Saken er oppdatert med kommentar fra direktør i Miljødirektoratet.
I en rapport til Klima- og miljødepartementet kommer Miljødirektoratet med kraftig kritikk av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) praksis for å gi vindkraftkonsesjoner.
«Det er svært mangelfullt dokumentert hvordan miljøhensyn faktisk er vektlagt i NVEs prioriteringsrunder», skriver Miljødirektoratet.
Det legger til at det er «vanskelig å se noen gjennomgående konsistens i når konsekvenser for miljøverdier har betydning for konsesjonsspørsmålet eller ikke».
Resultatet av NVEs praksis blir ifølge Miljødirektoratet at prosessene er vanskelige å etterprøve for allmennheten og andre myndigheter.
–Inkonsistent
NVE baserer ifølge Miljødirektoratet sin vurdering av miljøkonsekvensene hovedsakelig på utbyggernes verdi- og konsekvensutredninger som er utført av utbyggernes konsulenter.
Ifølge rapporten er verdi- og konsekvensvurderingen i flesteparten av prosjektene ikke i samsvar med høringsuttalelsene fra miljømyndighetene Fylkesmannen og Miljødirektoratet.
«NVE gir ingen begrunnelse for hvorfor de i mange tilfeller legger utredernes vurdering til grunn fremfor miljøforvaltningens innspill når det er dissens dem imellom», heter det i brevet. Direktoratet mener at valg av kilder i slike tilfeller bør drøftes.
Vurderingen av prosjektenes samfunnsnytte gjøres ifølge Miljødirektoratet relativt overordnet. Dermed blir det vanskelig å se hva som vektlegges i avveiingene, noe som gjør at utfallet av avveiingene fremstår som uforutsigbare.
Inngrep i urørt natur
Som eksempel viser Miljødirektoratet til at det er stor variasjon av NVEs vurdering av konsekvenser for områder som så langt er spart for naturinngrep (INON).
I Norge planlegges ny vindkraftutbygging ofte i områder uten tekniske inngrep og mange av vindkraftprosjekter som meldes til NVE berører «store sammenhengende naturområder med urørt preg».
Av de 15 prosjektene Miljødirektoratet har gjennomgått, vurderes 12 av dem å innebære en betydelig reduksjon av INON med stor verdi. Det dreier seg da om villmarkspregede områder, sammenhengende inngrepsfrie områder fra fjord til fjell, og inngrepsfrie områder i regioner hvor det er lite inngrepsfrie områder igjen.
I retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg er dette regnet for å medføre «svært stor konfliktpotensial». Likevel viser bakgrunnen for vedtakene at INON ifølge Miljødirektoratet i svært liten grad har betydning for sluttvurderingen, og kun i ett av prosjektene er INON trukket frem som viktig tema i NVEs samlede vurdering.
«Det synes ikke å være noen systematikk i hvordan INON vurderes f.eks. avhengig av størrelsen på INON-området og hvor mye det blir redusert».
– Dårlig kvalitet på meldingene
Elsertifikatordningen har ifølge Miljødirektoratet «gitt insentiver til et bredt spekter av utbyggere» til å melde og søke om vindkraftprosjekter. Det har gitt en del svært dårlige meldinger.
«De dårligste meldingene har vært så svake at Miljødirektoratet mener at de kunne og burde vært returnert uten behandling», skriver direktoratet.
Kvaliteten på søknadene og konsekvensutredningene har også vært veldig varierende, med store sprik i kvaliteten på arbeidsopplegg, kompetanse og valg av utredere.
Arbeidet som nedlegges i feltarbeidet har sprikt enormt. Mens noen utredere har gjennomført feltarbeid over flere år, har andre ifølge Miljødirektoratet ikke engang oppført antall feltdager i sine konsekvensutredninger.
Miljødirektoratet poengterer samtidig at deres hovedinntrykk er at konsesjonssystemet virker godt, men at det samtidig finnes rom for forbedring.
– Av de 205 vindkraftmeldingene som ligger til grunn for vår gjennomgang, er det bare et fåtall som kommer i denne kategorien (at de burde vært returnert uten behandling, red. anm.), skriver direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro i en epost til TU.
Miljødirektoratet sier også at de, i likhet med, NVE mener at vindkraft og annen fornybar energi er viktig for omstillingen til lavutslippssamfunnet.
- Skisserte ny løsning: Norske Thomas (29) ble sentral i den historiske atomavtale med Iran
– Må nå fornybarmålene
Avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE sier til Teknisk Ukeblad at de har begynt å gå gjennom rapporten og at NVE vil drøfte innholdet nærmere med Miljødirektoratet.
– Vi konstaterer at de er uenige med NVE i mange av vedtakene vi har truffet både med hensyn til kunnskapsgrunnlaget og vektlegging av miljøverdier. Men som energimyndighet skal NVE legge til rette for at de nasjonale fornybarmålene kan oppfylles gjennom å meddele konsesjoner til vann- og vindkraftprosjekter. Skal man nå de nasjonale målene for fornybar energi, må det gjøres tiltak som har miljøvirkninger, sier han.
Flatby understreker samtidig at NVE har hatt løpende kontakt med Klima- og miljødepartementet om hvordan utredningsprogrammene skal fastsettes for å sikre en best mulig konsekvensutredning.
Han påpeker videre at konsekvensutredningene kun er ett av grunnlagene for NVEs vurdering.
– Vi sender sakene på brede høringer til de som blir berørt. Det er summen av innspillene som er grunnlaget for våre beslutninger, sier han.
- Statnett selger anlegg: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden
– Må velge områder med vind
– Hva sier du til kritikken om at dere begrunner avgjørelsene for dårlig?
– Vi har i de enkelte sakene en veldig klar oppstilling av de faktorene vi mener er viktige og som vi vektlegger. Vi tar utgangspunkt i om områder er egnet til vindkraftproduksjon. Hvis man først skal bygge vindkraft, vil vi at det skjer på steder hvor vindressursene er så gode at produksjonen blir høy. Så veier vi de ulike miljøinteressene som er blitt påpekt underveis opp mot hvor gode prosjektene er. I alle sakene vil det være uenighet om hvordan man skal vektlegge fordeler og ulemper. Etter hva jeg har forstått, er det dette Miljødirektoratet har ytret seg kritisk til, fordi de i mange saker har ønsket et annet utfall enn det som ble resultatet i NVE.
– Hva synes du om kritikken om at det mangler konsistens i når miljøverdier er viktige og når de ikke er det?
– Det er svært mange vindkraftsaker hvor vi basert på melding og høringsuttalelse har gått tilbake til tiltakshaverne og bedt dem om å trekke prosjektet. Årsaken kan være alt fra vindforhold, støy og miljø. Dermed er det mange av prosjektene som er avvist og som ikke er bragt fram til endelig vedtak. Man må se på helheten av saker, ikke bare på de som er bragt fram til en avslutning.
- Hjelp i begrepsjungelen: Dette er forskjellen på lumen, lux og candela
Regionale hensyn
– Hvorfor sender dere ikke flere av de dårligste meldingene i retur, slik Miljødirektoratet anbefaler?
– Vi har behandlet, og i mange tilfeller anbefalt at prosjektene trekkes, ikke bare basert på meldingene, men på meldingene sammen med uttalelsene vi har fått inn regionalt og lokalt i forbindelse med høringen av meldingen.
– Hvorfor?
– Vi mener de regionale og lokale synspunktene er sentrale når vi skal vurderer om et prosjekt bør trekkes.
– Hva synes du om kritikken om at dere ikke vektlegger INON-områdene i stor nok grad?
– Vi gjør vurderinger av områdenes urørte preg og om utbyggingene berører store urørte naturområder. Men dette INON-begrepet er ikke lenger så sentralt som vurderingstema i enkeltsaker. Man skal vurdere landskap og verdien i landskapet og det urørte. Men INON-begrepet har væt krevende å forholde seg til. For det sier lite om landskapets verdier. Det sier mer om det finnes fysiske inngrep der. INON er en indikasjon på konflikt. Men det må gjøres en konkret vurdering av prosjektet på bakgrunn av indikasjonen, sier Flatby.
- Sprenger og borer: Her bygger de nytt kraftverk 1450 meter inne i fjellet
– Uforsvarlig behandling
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er ikke overasket over kritikken fra Miljødirektoratet.
– Miljødirektoratets rapport bekrefter det vi har sagt lenge. Vindkraftselskapenes utredninger er ofte svært mangelfulle når det gjelder konsekvensene for naturen av store utbygginger. NVEs behandling har også etter vårt syn mange ganger vært uforsvarlig.
– Det er store og viktige naturområder som vi risikerer å miste. Derfor må NVE og Olje- og energidepartementet ta denne rapporten svært alvorlig og umiddelbart sørge for en omlegging av konsesjonsbehandlingen hvor hensynet til vår livsviktige natur settes i høysetet, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad.
Forsvarer NVE
Norsk vindkraftforening (Norwea) tar imidlertid NVE i forsvar.
– Vi har ikke hatt anledning til å sette oss inn i hele kritikken her, men hovedinntrykket vårt er at det gjøres grundige vurderinger av konsekvensutredningene både hos NVE og ofte også gjennom klagebehandlingen på departementsnivå, sier direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norwea.
Til etterlysningen av klarere kriterier for kunnskapsgrunnlag og pålitelighet i konsekvensutredninger, understreker han at naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag samt «føre var» –prinsippet veier svært tungt i konsesjons- og klagebehandlingen uansett.
– Når det er sagt, forventer vi at energimeldingen inneholder en grundig gjennomgang av konsesjonssystemet, samt forslag til hvordan man bedre kan avdekke og avveie miljøkonflikter, sier han.
