Høgskolen i Gjøvik HiG (Bilde: Espen Zachariassen)
JA: En slik utvikling vil styrke norsk skole, samfunnsutvikling og forskning, mener Elin Nesje Vestli. (Bilde: HiOF)
UTDANNING: Høgskolen i Buskerud kan vokse seg mye større enn i dag hvis det blir noe av fusjonen med høyskolene i Østfold og Vestfold. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Mange tror på høyskoledød

  • Karriere

Høyskolene blir borte. I stedet får Norge 12 universiteter. Det Utdannings-Norge: Høyskolene kan forsvinne (FrP) til Teknisk Ukeblad nylig.

Mange ser for seg at dette kan bli utviklingen de neste 10 - 15 årene. Hvorfor?

Fordi flere vil tilfredsstille kravene til universitetsstatus, flere høyskoler vil frivillig slå seg sammen med andre og fordi utviklingen generelt går i retning av større enheter.

Kvalitetsreformen ble ingen suksess

Solfrid Vatne, rektor ved Høgskolen i Molde.
Solfrid Vatne. (Foto: HiMolde) HiMolde

– Ja, hvordan skal vi ellers overleve i et konkurransesystem hvor alle vil ha master og doktorgrad? Se hva som har skjedd ellers i verden. Norge har et spesielt atskilt system mellom høgskoler og universitet, sier Solfrid Vatne, rektor ved Høgskolen i Molde.

Utdannings-Norge: Høyskolene kan forsvinne

Flere løp

Elin Nesje Vestli, rektor ved Høgskolen i Østfold, sier det slik:

– Det er mange utviklingstendenser som tilsier at dette kan bli utviklingen. Høgskolen i Østfold er midt i en fusjonsutredning med høgskolene i Vestfold og Buskerud. Hovedhensikten er å skape sterkere og mer robuste fagmiljøer, styrke utdannings- og forskningskvaliteten. Det vil gi i flere mastergrader og doktorgradsløp. En slik institusjon kan i løpet av noen år ha det nødvendige antall doktorgrader for å søke om universitetsstatus, sier rektoren.

Hun mener dagens debatt har en "konserverende oppfatning" av hva et universitet og en høyskole er.

Tord Lien. (Foto: Tore Stensvold) Tore Stensvold

– De nye universitetene vil ikke være det vi i dag kaller tradisjonelle breddeuniversiteter, men snarere spesialiserte nisje- eller profesjonsuniversiteter, som løfter dagens korte profesjonsutdanninger opp til doktorgradsnivå med studieprogrammer som styrker profesjons- og arbeidslivsrettede fag, sier Nesje.

På Tord Liens fremtidskart er Høgskolen i Telemark blitt en del av Universitetet i Agder. I Telemark bekrefter man at et slikt scenario er aktuelt.

Her stryker flest studenter

Prosess i gang

– Vi har innledet et treårig samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder, hvor målet er å høste erfaringer gjennom faglige delprosjekter. Det skal utgjøre et grunnlag for at de to institusjonenes styrer skal kunne avgjøre om en fusjon er mulig og ønskelig. Jeg mener at et utvidet universitet i sørøst-Norge vil kunne bli en betydelig institusjon i norsk sammenheng, og derfor være ønsket, sier Kristian Bogen, rektor ved Høgskolen i Telemark.

Han er ikke i tvil om hva som vil skje:

– Jeg vil være varsom med å tallfeste antall universiteter. Det hersker likevel liten tvil om at sektoren utvikler seg mot færre og større institusjoner, noe som er også er en politisk villet utvikling. Jeg tror det blir svært vanskelig for noen å bestå som uavhengige høyskoler omgitt av store universiteter, sier rektoren.

På Liens kart utgjør høyskolene i Sør- og Nord-Trøndelag et nytt profesjonsuniversitet. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ser man flere faktorer som taler for større enheter.

– Jeg er mer opptatt av hva som er kjernefunksjonen i en fremtidrettet utdannings- og forskningsinstitusjon og hva som fremmer og hva hemmer en slik utvikling enn navn og lokalisering. Men jeg tror nok at en større og sterkere institusjon vil på lang sikt være det mest fremmende, sier Trond Michael Andersen, rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

De flittigste studentene

Mangfolden

På Vestlandet vil Høgskolen i Bergen utgjøre et nytt profesjonsuniversitet sammen med høgskolene i Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane og Volda.

Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.
Sigmund Grønmo. (Foto: UiB) UiB
– Ja, utviklingen går i retning av større enheter. Det som er usikkert er hvor fort dette skjer. På Vestlandet har vi tatt utgangspunkt i faglig integrasjon gjennom samarbeid om utdanning og forskning i UH-Nett Vest. Fusjon står ikke på dagsorden hos oss i dag, men det er klart at det kan bli aktuelt å diskutere dette i takt med at utdanningslandskapet rundt oss forandrer seg, sier Åse Løkeland, rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Hun understreker at det også er fordeler ved å være en liten og selvstendig institusjon.

Ved de store breddeuniversitetene er interessen for å etablere flere universiteter noe mer lunken. Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, målbærer denne holdningen.

– Prinsipielt mener jeg at det nå er nok universiteter i landet. Det er verdifullt med et mangfold av både universiteter og høyskoler - med ulike profiler - innen høyere utdanning, sier Grønmo.

Krangler om universiteter