ENIG: Anne Karine Nymoen mener alenegang fører til at mange studenter ikke får fordype seg godt nok i faget. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Kvalitetsreformen ble ingen suksess

  • Karriere

Kvalitetsreformen vil gi tettere oppfølging av studentene. Det var det sentrale mantraet i forkant av reformen i 2003.

– Kjøp/salg dominerer universitetene

Liten effekt

Da skulle det blir slutt på at studenter følte seg forlatt i mylderet ved landets universiteter og største høyskoler. Mer kontakt med professorene, hyppigere tilbakemeldinger på studiearbeidet og bedre veiledning underveis i studiene var virkemidlene.

Men i hvilken grad har dette ført fram? Rapporten fra det nye Forskningsbarometeret, som Kunnskapsdepartementet, lanserte nylig, sier ganske klart at virkemidlene ikke har hatt ønsket effekt.

Der heter det nemlig at den "relativt lave andelen som er svært fornøyde med tilbakemeldinger og veiledning gir grunn til å spørre om institusjonene har lykkes med Kvalitetsreformens intensjon om tettere oppfølging av studentene."

Dette er overraskende klar tale til å komme fra den departementale siden av Utdannings-Norge: Kvalitetsreformen har i liten grad ført til bedre oppfølging av studentene.

– Bryter med Kvalitetsreformen

En av fire

Anne Karine Nymoen, leder av Norsk Studentorganisasjon, sier det slik:

– Det er grunn til å legge merke til dette. Rapporten stiller her et viktig spørsmål, nemlig om vi har lykkes med Kvalitetsreformen. Kun en fjerdedel av studentene sier at de er svært fornøyd med veiledning, oppfølging og undervisningskvalitet, sier Nymoen.

Hun fortsetter:

– Det er dessverre slik at mange studenter går lenge uten å snakke med noen av lærerne. De blir gående mye alene. Og det bare noen få år etter at Kvalitetsreformen kom. Derfor tror jeg dessverre at mange studenter blir skuffet over det de møter, sier Nymoen.

Tallene, som stammer fra NIFUs kandidatundersøkelse, viser at det faktisk er ved NTNU færrest er tilfreds med veiledning og tilbakemeldinger. Ved vårt fremste teknologilærested sier kun 22 prosent av studentene er de er svært fornøyd med disse elementene ved studietilbudet. Heller ikke ved Universitetet i Oslo er andelen tilfredse høy. På Blindern sier 23 prosent at de er fornøyde med veiledning og tilbakemeldinger.

Lærer mindre etter Kvalitetsreformen

Forenklet

Flest fornøyde finner vi ved Universitetet i Agder, der andelen er vel 32 prosent. Tallene gir grunn til smil også ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Ved UMB er 31 prosent tilfreds med dette.

Forskningsbarometeret vil hvert år vise hvordan norske aktører skårer på 24 indikatorer. Resultatene vil også bli sammenliknet med utvalgte andre land. Med litt tabloide øyne kan dette ses på som utdanningsmyndighetenes egen ranking - et nasjonalt supplement til det stadig økende antallet internasjonale universitetsrankinger.

Mange er nemlig skeptisk til forenklingen de fleste universitetsrankingene innebærer. Ole Petter Ottersen er blant disse. På Kunnskapsdepartementets konferanse "Kunnskap for framtida" i forrige uke raljerte han over rankingene.

– Vi må ikke redusere vurdering av forskning og undervisning til telling av publikasjonspoeng. Det er helt absurd at en så kompleks virksomhet som utdanning skal rangeres på en så enkel måte, sier Ottersen.

Bachelorgrad gir ikke jobb