Tord Lien (Frp), andre nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, spår større enheter og spissing av kompetansen i Norge.
– Jeg tror kanskje vi har enkelte høyskoler om ti år, men om 20 år er de borte. Dagens høyskoler vil gå inn i større universiteter, og universitetene vil ha flere campuser spredt på ulike steder. I dette ligger også mer fjernundervisning. Jeg mener dette er en utvikling som tvinger seg fram. Vi trenger på den ene siden spydspisser innen utdanning her i landet. På den andre siden trenger vi ikke å drive distriktspolitikk med høyskoler, sier Lien til Teknisk Ukeblad.
Han sier at han allerede i dag synes vi har for mange universiteter.
– Vi trenger ikke åtte universiteter, og vi trenger heller ikke flere enn det. Men vi har for mange høyskoler, og jeg tror universitetsstatus som gulrot er nødvendig for å få redusert antallet høyskoler, sier han.
Spiss
I tillegg til åtte universiteter har Norge i dag mer enn 20 statlige høyskoler, flere vitenskapelige høyskoler samt et knippe andre offentlige og private høyskoler – til sammen 35 – 40 institusjoner.
Liens skisse over hvordan floraen av utdanningsinstitusjoner i Norge kan være om ti til 20 år skiller seg markant fra dette. Den inneholder kun tolv institusjoner, hvorav det mest oppsiktsvekkende er egne profesjonsuniversiteter i Oslo, Bergen og Trondheim. Disse kommer i tillegg til dagens breddeuniversiteter i disse byene.
I tillegg får Møre og Romsdal og innlandsregionen egne universiteter.
– En slik nasjonal spissing vil være en heldig utvikling. Jeg tror vi kommer dit uansett hvem som styrer landet, sier Lien.
Kvalitetsreformen ble ingen suksess
Andre toner
Utdanningsstatsråd Tora Aasland sa tidligere i år at hun "ikke vil bremse utviklingen av nye universiteter". Hvis det blir regjeringsskifte om to år, kan det bli andre toner. Lien og flere sentrale utdanningspolitikere vil Sier nei til flere universiteter
Venstre-leder Trine Skei Grande mener vi har nok universiteter. Hun vil likevel ikke droppe høyskolene.
– Det er ikke er noe mål i seg selv med flere universiteter. Snarere er det viktig med et mangfold blant utdanningsinstitusjonene. Alle institusjoner verken kan eller skal være universiteter. Vi må bort fra tankegangen om at det viktigste en høyskole kan oppnå er en universitetstittel. I stedet bør vi gjøre det mer attraktivt å være en god høyskole. Dette handler blant annet om å gi høyskolene mer frihet til å opprette studietilbud og sikre god nok finansiering av førstekompetanse, sier hun.
Mangfold
– Hva med igangsatte planer for nye universiteter, for eksempel i innlandsregionen?
– Vi skal ha respekt for disse prosessene, og jeg ser at disse jobber etter gjeldende kriterier for å oppnå universitetsstatus. Jeg mener likevel at det er behov for å ta en diskusjon om behovet for mangfold i utdannings- og forskningssystemet og hvorfor høyskoler ønsker å få universitetsstatus, sier Skei Grande, som sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Komitékollega Svein Harberg fra Høyre er heller ingen tilhenger av regjeringens holdning til antall universiteter i kongeriket.
– Tora Aasland har varierende tanker om hvordan universitets- og høyskolesektoren skal utvikle seg. Utfordringen er at statsrådens tanker om hvordan sektoren skal utvikle seg, ikke bygger på en bevisst og gjennomdiskutert plan. Høyre har gjentatte ganger etterlyst et slikt initiativ fra statsråden. Aasland har frem til i dag ignorert vårt ønske om en plan, sier Harberg.
