Utdanning. Universitet. Høyskole. Studier. Student. Skole. Karriere. Arbeidsliv. Utdanningsmesse. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Utdannings-Norge: Høyskolene kan forsvinne

Høyskolene er borte og flere nye universiteter er etablert. Slik kan utdanningskartet bli om 10 – 20 år.

  • Karriere

Det nye kartet

  • Universitetet i Nord-Norge: Universitetet i Tromsø samt høyskolene i Narvik, Harstad og Finnmark.
  • Universitetet i Nordland: Dagens struktur, campuser i Bodø, Nesna og Mo i Rana.
  • Universitetet i Trøndelag: Høyskolene i Nord- og Sør-Trøndelag. Et profesjonsuniversitet.
  • NTNU: Som i dag.
  • Universitetet i Møre og Romsdal: Høyskolene i Ålesund, Molde og Volda samt en ny campus i Kristiansund.
  • Vestlandsuniversitetet: Høyskolene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane – med campuser i Førde og Sogndal. Et profesjonsuniversitet.
  • Universitetet i Bergen: Som i dag.
  • Universitetet i Stavanger: Som i dag.
  • Universitetet i Agder: Som i dag pluss Høgskolen i Telemark.
  • Oslofjorduniversitetet: UMB på Ås, Høgskolen i Oslo og Akershus samt dagens Oslofjordallianse med høyskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold.
  • Universitetet i Innlandet: Høyskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer.
  • Universitetet i Oslo: Som i dag.


Tord Lien (Frp), andre nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, spår større enheter og spissing av kompetansen i Norge.

– Jeg tror kanskje vi har enkelte høyskoler om ti år, men om 20 år er de borte. Dagens høyskoler vil gå inn i større universiteter, og universitetene vil ha flere campuser spredt på ulike steder. I dette ligger også mer fjernundervisning. Jeg mener dette er en utvikling som tvinger seg fram. Vi trenger på den ene siden spydspisser innen utdanning her i landet. På den andre siden trenger vi ikke å drive distriktspolitikk med høyskoler, sier Lien til Teknisk Ukeblad.

Han sier at han allerede i dag synes vi har for mange universiteter.

– Vi trenger ikke åtte universiteter, og vi trenger heller ikke flere enn det. Men vi har for mange høyskoler, og jeg tror universitetsstatus som gulrot er nødvendig for å få redusert antallet høyskoler, sier han.

Aasland gir skolene skylda

TU20111026TORD LIEN FrP Nov 09_ (1)86714_31_46 1110261338.jpg

Spiss

I tillegg til åtte universiteter har Norge i dag mer enn 20 statlige høyskoler, flere vitenskapelige høyskoler samt et knippe andre offentlige og private høyskoler – til sammen 35 – 40 institusjoner.

Liens skisse over hvordan floraen av utdanningsinstitusjoner i Norge kan være om ti til 20 år skiller seg markant fra dette. Den inneholder kun tolv institusjoner, hvorav det mest oppsiktsvekkende er egne profesjonsuniversiteter i Oslo, Bergen og Trondheim. Disse kommer i tillegg til dagens breddeuniversiteter i disse byene.

I tillegg får Møre og Romsdal og innlandsregionen egne universiteter.

– En slik nasjonal spissing vil være en heldig utvikling. Jeg tror vi kommer dit uansett hvem som styrer landet, sier Lien.

Kvalitetsreformen ble ingen suksess

TU20111109TU_37_07636713_39_15 1111091244.jpg

Se stor utgave av kartet.





Andre toner

Utdanningsstatsråd Tora Aasland sa tidligere i år at hun "ikke vil bremse utviklingen av nye universiteter". Hvis det blir regjeringsskifte om to år, kan det bli andre toner. Lien og flere sentrale utdanningspolitikere vil Sier nei til flere universiteter

Venstre-leder Trine Skei Grande mener vi har nok universiteter. Hun vil likevel ikke droppe høyskolene.

– Det er ikke er noe mål i seg selv med flere universiteter. Snarere er det viktig med et mangfold blant utdanningsinstitusjonene. Alle institusjoner verken kan eller skal være universiteter. Vi må bort fra tankegangen om at det viktigste en høyskole kan oppnå er en universitetstittel. I stedet bør vi gjøre det mer attraktivt å være en god høyskole. Dette handler blant annet om å gi høyskolene mer frihet til å opprette studietilbud og sikre god nok finansiering av førstekompetanse, sier hun.

Somler mest i Nesna og Narvik

Mangfold

– Hva med igangsatte planer for nye universiteter, for eksempel i innlandsregionen?

– Vi skal ha respekt for disse prosessene, og jeg ser at disse jobber etter gjeldende kriterier for å oppnå universitetsstatus. Jeg mener likevel at det er behov for å ta en diskusjon om behovet for mangfold i utdannings- og forskningssystemet og hvorfor høyskoler ønsker å få universitetsstatus, sier Skei Grande, som sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komitékollega Svein Harberg fra Høyre er heller ingen tilhenger av regjeringens holdning til antall universiteter i kongeriket.

– Tora Aasland har varierende tanker om hvordan universitets- og høyskolesektoren skal utvikle seg. Utfordringen er at statsrådens tanker om hvordan sektoren skal utvikle seg, ikke bygger på en bevisst og gjennomdiskutert plan. Høyre har gjentatte ganger etterlyst et slikt initiativ fra statsråden. Aasland har frem til i dag ignorert vårt ønske om en plan, sier Harberg.

Sier nei til flere universiteter