Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har utpekt tre nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Sentrene CenSES, CICEP og CREE ledes av NTNU, Cicero og Frischsenteret. De skal drive samfunnsforskning om energi, og gi kunnskap om internasjonal energipolitikk, hvordan rammevilkår påvirker teknologiutvikling og om hvilke strategier som virker for å få mer miljøvennlig energi.
I 2008 utgjorde fossil energi 80 terawattimer (TWh) av Norges totale energiforbruk på 228 TWh.
Les også: Fremragende forskning kan ryke
Mer energi, mindre utslipp
– Det helt store dilemmaet som må løses er økt behov for energi og økt behov for å redusere utslipp. Det ligger bak mye av det vi skal jobbe med her nå, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad.
– Norge sitter med mye olje og gass og vannkraft. Hvis vi skal omstille oss og bli mer miljøvennlige så er det vel et problem at det å bygge ut ny fornybar energi ikke er lønnsomt?
– Å bruke ordet «problem» for Norge knyttet til energispørsmål blir feil. Vi har jo fantastiske muligheter framover. Teknologiutvikling skal gjøre at flere av disse uforløste potensialene skal forløses, fordi vi knekker kodene. Jeg bruker erfaringa fra oljebransjen som eksempel. Det som for tjue år siden var nesten umulig er nå hyllevare. Hvis man har en tilsvarende utvikling på tidevannskraft, saltkraft og havvind, så kommer ekstremt mye til å skje på tjue år, sier Riis-Johansen.
Les også: Sju nye sentre for forskningsdrevet innovasjon
– Må gjøre vind billigere
– Land som Kina trenger mye energi og bygger raskt ut sol- og vindkraft. Men Norge har ikke noe hjemmemarked for grønn energi, som for eksempel vindkraft?
– Vi forsøker jo å lage et hjemmemarked for havvind, og ser nå på hvilke områder vi skal starte vindutbygging.
– Men havvind er for dyrt, det lønner seg ikke?
– Det er jo nettopp derfor vi driver med dette. Det er det som er hele greia med teknologiutvikling, å sørge for at tårnet på vindmølla ikke veier 200 tonn, men at det om tjue år kanskje veier 30 tonn. Da vil kostnaden for å få en vindmølle til Haltenbanken eller kysten utenfor Haugesund kanskje være halvparten eller en fjerdepart av det den er i dag. Det er sånne perspektiver vi må ha. Veldig mye kompetanse ligger i Norge. Det står ikke i motsetning til at også kinesere og japanere jobber med dette. Her har vi en felles global utfordring i å kombinere energi- og klimaspørsmål. Jeg sier bare velkommen til alle.
Les også: Hun får sving på turbinene
Tror Kina tenker klima
– Tror du klima blir den reelle driveren for denne utviklingen? Kina bygger vel ut fornybar energi fordi de er bekymret for kull- og oljetilgangen framover?
– Jeg tror også Kina har et gjennomtenkt forhold til klimaspørsmål, og at de ser at det både rent kommersielt er et marked der framme. Men også at kinesisk energiforsyning basert på fornybar energi vil ha noen fordeler ved seg som kraftproduksjon fra kull ikke har. Jeg tror nok det er begge deler som styrer dette.
– Det blir tøffere å skaffe nok olje framover. Kan de nye sentrene som skal drive samfunnsforskning på miljøvennlig energi gi oss bedre oversikt over de store globale utfordringene?
– Det siste er svaret ja på. Poenget er å klare å forene produksjonsbehovet med behovet for å redusere klimautslippene. Den helt store ramma er tegnet for oss, mener jeg. Vi vet hvilken firkant vi er innenfor, men vi har mye jobb å gjøre for å bevege oss riktig inni firkanten, sier Riis-Johansen.
Erna Solberg:
