SATSER PÅ VINDKRAFT: Ingelise Arntsen, direktør for Sway Turbine, som utvikler en 10 MW havvindturbin i Øygarden utenfor Bergen. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Hun får sving på turbinene

  • Industri

Ingelise Arntsen, direktør i Sway Turbine:

  • Gift. Ingen barn, men mannen har tre fra tidligere forhold
  • Syv år hos skipsverftet Kværner Fjellstrand
  • Har bodd seks år i Singapore (fem av dem i jobb for Kværner Fjellstrand)
  • Tre år som sjef for Sogn og Fjordane Energiverk på Sandane
  • Tre år som industriansvarlig for Energy & Utility i Arthur Andersen Business Consulting
  • Fire år i konsernledelsen i Statkraft
  • Tre år i konsernledelsen i solcelleselskapet Rec
  • Satt fem år i det første styret for Petoro

– Det som alltid møter oss er at «dette er subsidiedrevet, og kan dere leve med det i lengden?» Bransjens utfordring er å få ned kostnadene, sier direktør Ingelise Arntsen til Teknisk Ukeblad.

Den erfarne dansken fikk nylig jobben med å lede teknologiselskapet Sway Turbine, som utvikler en 10 megawatts (MW) vindturbin til bruk til havs. Lykkes de, kan vindkraften bli en viktig konkurrent for Arntsens tidligere arbeidsgivere innen vannkraft, gasskraft og solenergi.

– Dette er så spennende at jeg bare måtte prøve, sier Arntsen, som kommer fra konsernledelsen i solcelleselskapet Rec.

Les også: Verdens største vindturbin får konsesjon

– Installasjon må bli billigere

– Vi trenger vel ikke vindkraft i energirike Norge?

– Det er dine ord. Vi bruker vel ikke all den oljen vi produserer selv, heller? Jeg ser det sånn at vi kan velge å bruke ressursene våre, eller vi kan la vinden fly videre ubrukt. Men det er fælt å sløse på den måten.

– Hvis Sway Turbine lykkes med denne teknologien, hva vil det føre til for vindbransjen?

– I dag utgjør fundamenter og installasjon til havs en meget stor del av investeringskostnadene. På land står de for en tredjedel og til havs for halvparten av kostnadene. For å redusere disse kostnadene må vi øke størrelsen på hver enkelt mølle. Med konvensjonell turbinteknologi øker vekt og kost per produsert kilowattime uforholdsmessig når man kommer over en størrelse på 4-6 MW.

Les også: Sway med gigantturbin

Vil halvere turbinvekten

Sway Turbines 10 MW-turbin skal løse denne utfordringen. Den blir langt større enn dagens turbiner, men uten å gå tilsvarende opp i vekt og kostnad. Lykkes selskapet med dette, trenger utbyggerne langt færre turbiner, fundamenter og strømkabler. Da blir hele vindparken billigere.

– Klarer du å bygge en 10 MW-turbin som veier det samme som en 5-MW turbin gjør i dag, så bruker du blant annet mindre materialer. Sammen med alle de øvrige besparelsene på parknivå reduserer det kostnadene dramatisk, kanskje 30-40 prosent per kilowattime. Da begynner man å nærme seg prisen på vindkraft på land, sier Ingelise Arntsen.

Hun vil ikke avsløre hvordan selskapet får dette til, men understreker at det er i hodet det sitter.

– Det vi konsentrerer oss om er selve generatoren og den bærende strukturen på toppen, forteller hun.

Les også: 96 millioner til fornybar energi

Kan brukes på land

Ingelise Arntsen, direktør for Sway Turbine, som utvikler en 10 MW havvindturbin i Øygarden utenfor Bergen. Selskapet må ikke forveksles med Sway, som lager understell til havturbiner og er et annet og adskilt selskap.
MAKELIGE? - Det kan godt være at vi som nasjon er blitt litt for makelige av å ha vunnet for mange ganger i lotteriet, sier Ingelise Arntsen. Kjetil Malkenes Hovland
Arntsen har en imponerende bakgrunn med en rekke sentrale verv i norsk industri- og energibransje, som Rec, Statkraft, Kværner, Arthur Andersen og Sogn og Fjordane Energiverk. Hun har stor tro på Sway Turbine, og mener teknologien også kan brukes på land.

– Absolutt. Det er ingen begrensninger på dette. Det trenger heller ikke være en 10 MW-mølle, den kan kanskje være 15 eller 20 eller 3 MW. Er det en god idé, så er den god uansett størrelse. Men 10 MW ser ut til å være optimalt i forhold til typiske vindhastigheter i Nordsjøen. Vi forsøker å løse utfordringene til havs, men møllen kan like godt brukes på land, sier Arntsen.

– Skal Sway Turbine også kunne brukes på andre fundamenter enn Sways?

– Ja. Det er derfor vi har splittet disse selskapene helt fra hverandre. Våre turbiner skal både kunne settes på land, på bunnfaste fundamenter og på flytende fundamenter, sier Arntsen.





Satser på britisk sokkel

– Satser dere på «runde 3» i Storbritannias havvindsatsing, og rekker dere det?

– Ja, det er målet, at vi klarer å teste ut en fullskala prototype slik at vi rekker å få den plassert inn i forbindelse med runde tre. Vi skal ha prototypen klar i tredje eller fjerde kvartal i 2012. Så må den testes i minst ett år. Så må vi ha en demonstrasjonstid med test av seks til åtte møller. Det indikeres fra prosjektutviklerne at investeringsbeslutning for runde tre blir i 2014/2015, så vi håper å ha et godt datagrunnlag på plass innen da, sier Arntsen.

Statoil og Statkraft er sentrale aktører i britenes vindkraftsatsing til havs, nå først med parken Sheringham Shoal og siden med Doggerbank-prosjektet på 9000-13 000 MW installert effekt.

– Begge disse er også inne på aksjonærsiden i Sway Turbine. Vi håper å gå i dialog med dem og eventuelt få noen demoprosjekter ut av dette, sier Arntsen.

Les også: Hemmelig teknologi i kjempeturbin

Neppe norske fabrikker

– Kan havvindbransjen bli en stor eksportnæring for Norge?

– Vestas i Danmark har jo sett at produksjon i Danmark ikke var noen bærekraftig løsning. Vi ser at møllene må produseres i nærheten av markedet. Det er ikke realistisk for oss alene å klare å bygge opp fabrikker over hele verden. At dette skal bli en stor produksjonsindustri med mange tusen ansatte i Norge, er det vanskelig å tro. Men norske verft og verksteder kan kanskje få oppgaven med å sette sammen en del møller.

– Så eventuell produksjon vil sikte mot Asia og USA?

– Og Europa, som Storbritannia og Tyskland. Vår ambisjon er å inngå avtaler med strategiske partnere, gjerne store industriselskaper som har erfaring med å sammensette kompliserte produkter fra før. Eller store selskaper med fornybarambisjoner, men som ennå ikke har valgt hva de vil satse på.

Les også: Verdens største vindturbin skal bygges i Norge

– Må kanskje utenlands

– Hvis dere lykkes, vil den videre utviklingen av turbinen skje Norge, eller må dere til land som virkelig vil noe innen ny fornybar energi?

– Vi er utrolig fornøyde med eiernes og statens innsats så langt. Men vi trenger store, industrielle partnere eller investorer for å utvikle oss videre. Man må kanskje utenlands for å finne sulten nok kapital. Men Sway Turbine trenger jo ikke å flytte ut av den grunn.

Selskapet er nå inne i den virkelig dyre fasen hvor ideene skal settes ut i livet. Enova har gitt solide 137 millioner kroner i støtte. Det er Arntsen takknemlig for, men hun innser at det er enormt krevende å finansiere teknologiutvikling.

Les også: – Flytende møller om 4 år

– Ikke drep ideene

– Det å skaffe 350-400 millioner til å utvikle en prototype er ikke enkelt, sier Arntsen.

Det er trolig en erkjennelse som mange norske teknologiselskaper nikker gjenkjennende til. Biodrivstoffselskapet Xynergo la nylig inn årene fordi ingen ville satse på teknologien. Tidevanns- og bølgekraftselskaper sliter også med å få finansiert lovende prototyper.

– Vi må være litt forsiktig med å drepe ideer. For vi må kanskje bruke penger på 100 ideer for å få tre gode. Det kan godt være at vi som nasjon er blitt litt for makelige av å ha vunnet for mange ganger i lotteriet. Vi må tørre å ta noen sjanser og satse noen ressurser for å lykkes med å utvikle nye tjenester og produkter vi kan leve av i fremtiden.

Flere saker:

– Glem havvinden

Utvikler 15 MW-turbin

Tester stabile flyteturbiner

Vil konkurrere ut Hywind

7500 millioner i kinesisk vind