Ikke vrak: Dørene i tårnet på Bleik ville sannsynligvis bli kastet, brent eller lagret innerst i en garasje om ikke Haugen/Zohar Arkitekter hadde lett etter gamle materialer.
RASKT: Tørt bygg ble oppnådd på svært kort tid ved å bruke prefabrikkerte massivtreelementer til en enebolig.

HAUGEN/ZOHAR ARKITEKTER

Lager turisttårn av gamle dører

Disse arkitektene pirres av ukjente materialer og nye bruksmåter.

– Oppmerksomhet om materialer er sentralt for oss. Vi dyrker nysgjerrighet for ny materialkunnskap og det tar en stor del av det daglige arbeidet, sier Marit Justine Haugen.

Sammen med ektemannen Dan Zohar driver hun Haugen/Zohar Arkitekter.

– Materialer er kunnskapsbærere. Det er de vi lærer av, i motsetning til å praktisere ren fetisjdyrking av materialer.

For de to er fetisjdyrking av materialer en overfladisk holdning der man ikke tar hensyn til opprinnelsen eller historien. Kunnskap er viktig for de to arkitektene, spesielt om materialer og bruken.

– Vi oppsøker konsekvent eldre mennesker når vi vil lære om materialer og materialbruk. Kunnskap skal ikke først og fremst overføres fra bok til menneske, men mellom mennesker, sier Haugen.

Men nye eller ukjente materialer er for de to ikke nødvendigvis materialer som kommer rett fra forskningslaboratoriene eller som er hentet fra den andre siden av kloden.

Les også: Denne hytta har avtagbar flåte

Nasjonal turistveg

Statens Vegvesen har gjennom noen år nå utviklet konseptet nasjonale turistveger. Langs disse er det plassert utkikksposter for de reisende.

Nå er en nasjonal turistveg på Andøya under utvikling, der har Haugen og Zohar vunnet frem med sitt konsept selv om materialene verken er nye eller ukjente. Betong og gamle dører, samt noe plast, er kjernen i konseptet.

På Bleik på Andøya skal de bygge et utsiktstårn. Tårnet føres opp i betong, og på toppen utformes en toetasjes dørhall med gamle fyllingsdører i tre.

Dørene blir støpt inn i polyurea, en to-komponents svært elastisk herdeplast som er motstandsdyktig overfor krakelering og sprekkdannelser.

– Vi valgte denne løsningen for å formidle en historie. En historie om et øysamfunn med sin robusthet, sin estetiske vilkårlighet og bærekraftighet. De gjenbrukte dørene som skal samles inn fra lokalbefolkningen på Bleik er historiefortellere. De historiene vil vi ta vare på.

– Vi valgte denne løsningen for å formidle en historie. En historie om et øysamfunn med sin robusthet, sin estetiske vilkårlighet og bærekraftighet. De gjenbrukte dørene som skal samles inn fra lokalbefolkningen på Bleik er historiefortellere. De historiene vil vi ta vare på.FERGELEIE: På Andøye kommer et lite bygg ved fergeliet der ingen vinkel er lik,det er mye dobbeltkrumme flater og materialbruken utradisjonell.

Les også: Slik vil de lage en ny øy i Oslofjorden

Massivtre

Arkitektkontoret har nylig ferdigstilt to eneboliger i massivtre.

Argumentene for denne løsningen er at de får et hus med minimal bruk av kjemikalier, det lagrer CO2 og gjennom å benytte prefabrikkerte elementer kunne monteringen av husene gjennomføres i løpet av fem dager.

Dessuten får brukerne hus med godt inneklima. De har ikke tegnet det som et passivhus.

– Nei, passivhus er kun definert ut fra energibruk. De bommer ofte med tanke på miljø og livsløpsanalyse.

Les også: Disse gigantbruene skal gjøre fjordene fergefrie

Ingen vinkel er lik

Til sommeren starter byggingen av nytt vente- og servicelokale ved Horn fergeleie i Brønnøysund. Der har arkitektene valgt å lage taket og fasadene av Tensotherm, et produkt fra USA som består av et sjikt med Lumira med tekstiler på hver side.

Resultatet er et isolasjonsmateriale som slipper gjennom lys. Dette er det eneste som ligger på dragerne.

– Vi har brukt 24 mm tykkelse, det gir en U-verdi på 0,63. Dragerne har en senteravstand på 100 cm og de ligger ikke i plan og har heller ikke samme vinkel. Dermed får vi en dobbeltkrum flate. Akustisk fungerer det meget godt, dessuten er det bra for å holde byggekostnadene nede.

Bygget blir lagt helt inn til fjellet, som er laserscannet. Dermed er alle dragerne prefabrikkert og tilpasset på millimeteren.

Les også: Hardangerbrua blir første norske bru med støtdemper

Dashbordplast

I Trondheim står det nå en lekehule for barn. Den er laget av restkapp fra bilindustrien. Lekehulen er satt sammen av 360 biter overskuddsmateriale fra produksjonen av dashbord til biler.

Ingen av bitene er like, så uten 3D-design hadde den vært vanskelig å få til. Hulen skal gjenskape kvalitetene til en ekte hule. Det er lagt inn kanaler som fører regnvann og lyskabler.

I fjor fikk denne konstruksjonen 2. plass i AR Awards for emerging architechts der det var 400 deltakere.

Les også: Bli med inn i Statoils nye Oslo-kontor

Bålplass av tre

Ytterligere et eksempel på utradisjonell materialbruk fra de to er en form for lavvo laget av tre. Heller ikke denne hadde latt seg gjøre uten digitale verktøy.

Utgangspunktet var en haug restmaterialer. Trestykkene er satt sammen til 80 sirkler plassert over hverandre. Ingen av sirkelene har lik diamter, origo er plassert på forskjellig sted for samtlige 80 sirkler.

– Vi fikk først ingen som ville gi pristilbud på bygging før vi hadde presentert dem for en digital produksjonsmetode. Man kan bruke helt enkle materialer, men i kombinasjon med nye produksjonsmetoder oppstår interessante modeller og et hav av muligheter, sier Haugen.

– Vi fikk først ingen som ville gi pristilbud på bygging før vi hadde presentert dem for en digital produksjonsmetode. Man kan bruke helt enkle materialer, men i kombinasjon med nye produksjonsmetoder oppstår interessante modeller og et hav av muligheter, sier Haugen.Kreativt: Et rikholdig utvalg av diverse modeller, tegninger og skribleri­er vitner om en kreativ hverdag for arkitektene Dan Zohar (t.v) og Marit Haugen. foto: Joachim seehusen

Les også: Slik bygges Norges nye praktgate