HYTTE MED FLÅTEHYTTE: Denne to-hytter-i-en-løsningen legger til rette for et aktivt friluftsliv. (Bilde: Fredrik Drevon)
KAN FLYTTES DIT DU VIL: Fiskekabinen til AHO-student Merete Claudi-Nielsen består av to små hytter. Den største er beregnet på tre personer. (Bilde: Fredrik Drevon)
KOMBIHYTTE: Når du skal på fisketur er det bare å koble fra fiskeflåta, som også har en liten hytte. (Bilde: Illustr.: Merete Claudi-Nielsen)
ENKELT: Slik er planløsningene til Merete Claudi-Nielsens fiskekabin. (Bilde: Illustr.: Merete Claudi-Nielsen)

PREFABRIKERTE HYTTER

Denne hytta har avtagbar flåte

Små og billige hytter i vinden.

– Nå kan sportsfiskere bo komfortabelt mens de oppholder seg i flere dager ved en innsjø, forteller arkitektstudent Merete Claudi-Nielsen i prosjektbeskrivelsen sin.

– Ikke interessant hvor liten en bolig kan være kan man for tiden se en modell av Claudi-Nielsens prefabrikerte fiskerkabin med avtagbar flåte, og en rekke andre oppfinnsomme hyttevarianter.

Les også: – Ikke interessant hvor liten en bolig kan være  

Fleksible hytter

AHO-studentene fikk i oppgave å designe såkalte autonome turistkabiner, det vil si fritidsboliger som er mer fleksible og mindre ressurskrevende enn tradisjonelle norske hytter.

Ifølge Claudi-Nielsen kan kabinen også fungere som base for skiløpere eller turgåere.

Det separate annekset kan for eksempel brukes som en mobil fiskebrygge, badebrygge, et cetera.

– Fiskekabinen er beregnet på tre personer, og flåta kan ta to personer. Om vinteren kan den lille kahytten på flåta fungere som leskjul for isfiskere, ifølge Claudi-Nielsen.

Flåta flyter ved hjelp av tre pontonger på tilsammen 1,7 m3. En liten motor gjør det mulig å navigere rundt på vannet.

Les også:

Dette kulturhuset bygges på én dag

Bygget studentbolig på 8,8 m2  

Lite fotavtrykk

Den landfaste hovedkabinen hviler på påler som gjør den tilpasningsdyktig til mange typer terreng, og minimerer det økologiske fotavtrykket.

Hytta har vakuumtoalett og solcellepaneler. Vann til dusj og oppvask pumpes fra innsjøen ved siden av.

Marius Nygaard, professor ved AHO, sier til Teknisk Ukeblad at oppgaven til studentene har vært å ta utgangspunkt i steder som er veldig attraktive, men som er sårbare for inngrep.

– Hvis man lager hytter som er små, ressurseffektive og flyttbare, kan de ta i bruk områder som vanligvis har restriksjoner på hyttebygging, sier Nygaard.

Studentene skulle lage kabiner med høy arkitektonisk kvalitet, og som i stor grad er selvforsynte på energi. De måtte dessuten være uavhengige av tung infrastruktur som ødelegger landskapet rundt.

– Kabinene skal være effektive, både i forhold til areal og ressursbruk. Det er meningsløst å lage høyisolerte bygg hvis de er arealsløsende, sier Nygaard.

KAN FLYTTES DIT DU VIL: Fiskekabinen til AHO-student Merete Claudi-Nielsen består av to små hytter. Den største er beregnet på tre personer.
KAN FLYTTES DIT DU VIL: Fiskekabinen til AHO-student Merete Claudi-Nielsen består av to små hytter. Den største er beregnet på tre personer. Fredrik Drevon

Ikke strenge isolasjonskrav

– Arkitekter i dag kan ofte ikke svare for energibehovet til sine egne bygg. Er energibehov en kompetanse arkitektstudentene drilles i?

– Ja, de skal både ha kjennskap til de generelle kravene, og de skal ha jobbet med nye krav til materialbruk og energibehov mens de går på skolen, sier Nygaard.

Studentene lærer å jobbe eksperimentelt. De må se på andre løsninger enn det som avtegner seg som standardløsninger, for eksempel for passivhus.

– Vi har anledningen til å diskutere disse strategiene kritisk. Kabinene i denne oppgaven er på under 50 m2, så det er egentlig ikke strenge isolasjonskrav, men det legges likevel vekt på energieffektivitet.

– Hva har studentene tilført denne oppgaven?

– Mange av de små kabinene har et mer bevisst samspill med landskap og lokalklima enn en tradisjonell norsk hytte. De spenner videre i formspråket enn det man vanligvis ser.

Virkeligheten venter

De fleste nyutdannede arkitekter oppdager at samfunnet ikke etterspør det visjonære drømmebygget de tegnet i masteroppgaven.

Nygaard legger vekt på å eksponere arkitektstudentene for de kravene de må forholde seg til når de er ferdige på skolen.

– Vi må gjøre det på en slik måte at funksjoner, materialer og konstruksjoner ikke blir presentert som begrensinger, men som kraftfelt som skal inspirere til nytenkning.

Under ledelse av Nygaard har AHO-studentene i samarbeid med Høgskolen i Oslo, Fagskolen i Oslo, og Sogn videregående skole, utformet en passivhusmodul som nå bygges i full skala på Skar leir i Maridalen.

– I BILDESERIE: Se studentenes byggmoduler har byggskolene utviklet en Studenter med passivhus . Erfaringene er sammenfattet i en rapport som anbefaler at måten å samarbeide på brukes i flere deler av landet, sier Marius Nygaard til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Bli med inn i Statoils nye Oslo-kontor

Ny hytte for 62.000 kroner

Bygger stadion formet som krokodille