FLEKSIBEL STABEL: Masteroppgaven Stackify av Halvard Amble ved AHO er studentboliger som kan settes sammen til ulike konstellasjoner. (Bilde: Fredrik Drevon)
MODULER: Halvard Ambles modulære byggekonsept Stackify, er en av masteroppgavene ved AHO innen temaet studentbolig. (Bilde: Fredrik Drevon)
VARIERTE STABLER: AHO-student Halvard Ambles modulære byggekonsept Stackify, er en masteroppgave innen temaet studentbolig. (Bilde: Fredrik Drevon)
KOMPATIBELT: Badet i denne studentboligen kan enkelt tilpasses rullestolbrukere ved å svinge ut en vegg. Fra studentutstillingen, AHO 2012. (Bilde: Fredrik Drevon)
NYTENKNING: Student ved AHO, Mari L. Navarsete, viser i dette prosjektet at studentboliger ikke trenger å være trauste hybler i blokk. Modulene er på 8x4x4 på bakkeplan og 8x4x3 i andre etasje. (Bilde: Illustr.: Mari L. Navarsete)
STUDENTBOLIG INFILL: I denne masteroppgaven er studentboligene visualisert som såkalt infill. Studentene brukte en hjørnetomt ved Schous plass i Oslo. (Bilde: Fredrik Drevon)

BOLIGBYGGING, TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING

– Ikke interessant hvor liten en bolig kan være

Arkitekturprofessor vil ha fokus på langsiktig bokvalitet.

§ 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning. Kilde: DiBK

Marius Nygaard

  • Professor Nygaard har siden 2009 hatt full stilling ved institutt for arkitektur ved AHO, med ansvar for temaene bærekraft og energibruk.
  • Har 30 års erfaring som arkitekt, og har som partner i arkitektkontoret GASA AS vunnet en rekke førstepremier i arkitektkonkurranser og mottatt flere arkitekturpriser.

I de siste månedene har det rast en debatt i Norge om boligpriser sett i lys av statlige krav til tilgjengelighet og universell utforming.

I tillegg har Jon Guttu i Byboligaksjonen krevd at det ikke må bygges boliger på under 40 m2.

Gode løsninger

Marius Nygaard, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), mener at man i stedet for å klage på kravene bør jobbe med å finne gode løsninger.

– Mange har kommet altfor raskt til bastante konklusjoner. Økte kvalitetskrav er langt fra den eneste grunnen til at boligprisene øker. Årsakene er mer sammensatte, sier Nygaard til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Boligene var bedre i 1970

Studentboliger

På utstillingen av studentarbeider som vises ved AHO i disse dager har arkitektstudentene tegnet studentboliger som i praksis er innlegg i debatten om bokvalitet, trangboddhet og statlige krav.

Det er nemlig ikke gitt at noe som bygges som studentbolig, skal ha denne funksjonen i all fremtid.

– Disse studentarbeidene viser at det er mulig å opprettholde fundamentale bokvaliteter selv om arealet blir lite. Prosjektene har oppfylt tilgjenglighetskravene, og selv om man ikke øker arealet i vesentlig grad kan man utvikle fleksible løsninger som ikke utelukker besøkende.

– Finnes det noen absolutt grense for hvor små boliger kan være?

– Den finnes sikkert, men det er uinteressant, sier Nygaard.

– Vi må ikke bare treffe smale brukergrupper. Vi må ha en bygningsmasse som vil opprettholde sin brukbarhet og kvalitet over tid. Hvis vi bygger noe som må rives om 30 år har vi mislyktes.

Nygaard vil at regelverket skal fokusere på egenskaper i stedet for detaljerte løsningskrav.

– Dette  dreier seg om design. Boligkvalitet avhenger av gode  løsninger. Vi må ikke akseptere at alt som kan selges bør bygges.

Les også:

Madeleine (21) flytter inn i Sveriges minste studentbolig

– Plusshus uinteressant så lenge det ikke kan masseproduseres

VIL BYGGE LANGSIKTIG: - Hvis vi bygger noe som må rives om 30 år har vi mislykkes, mener professor Marius Nygaard, professor ved AHO.
VIL BYGGE LANGSIKTIG: - Hvis vi bygger noe som må rives om 30 år har vi mislyktes, mener professor Marius Nygaard, professor ved AHO. Fredrik Drevon

Trenger ikke skyskrapere

Selv om Oslos befolkning trolig vil vokse til en million i 2040 tror ikke Nygaard det er nødvendig å bygge skyskrapere.

– Skal man bygge nytt i sentrum må man både bygge tett og ta hensyn til balansen mellom eksisterende grøntområder og bebygget areal.

Nygaard mener at Groruddalen har store områder som kan bygges ut tettere, men ikke nødvendigvis med høyhus.

– Man kan få noe bortimot blokktetthet ved å bruke lav og halvhøy bebyggelse i 2-5 etasjer. Ved å utvikle nye former for tett bebyggelse, som ivaretar behovet for kontakt med bakken, kan man bygge variert og rasjonelt. Vi må rett og slett komme opp med nye løsninger.

Ifølge Nygaard ligger det store muligheter i boligformer som ligger mellom tradisjonelle eneboliger, rekkehus og blokker.

– Man undervurderer hvor tett man kan bygge med lav bebyggelse. Man har veldig forenklede modeller av hva som er mulig. Hvis vi kan vise at det finnes flere alternativer vil debatten bli mer nyansert.

Les også: – Alle burde ha råd til å bo slik!

Fikk gjennomslag

Audun Lågøyr i Byggenæringens lansdsforening (BNL) sier at BNL de siste årene har hatt mange konkrete forslag til løsninger på boligkrisen både i forbindelse med Stortingsmeldingen om bygningspolitikk og som innspill til den varslede boligmeldingen.

Når det gjelder kravene til universell utforming av studentboliger sier Lågøyr at disse ble endret på initiativ fra BNL, for å gi større fleksibilitet for utbygger.

– For 80 prosent av studentboligene har BNL dermed oppnådd det Marius Nygaard er ute etter, sier Lågøyr.

– Boligbygging må dessuten kobles med utbygging av infrastruktur. Det holder ikke med fortetting i eplehager, men det trengs større feltutbygginger. Da må også gode kollektivtransportløsninger være på plass.

Lågøyr mener hovedutfordringen er at det er større etterspørsel enn tilbud.

– Når det gjelder boligpris er derfor offentlige krav i sum med på å øke byggekostnadene, som igjen vil påvirke boligpris, sier Audun Lågøyr.

NYTENKNING: Student ved AHO, Mari L. Navarsete, viser i dette prosjektet at en studentboliger ikke trenger å være standardybler i blokk. Modulene er på 8x4x4 på bakkeplan og 8x4x3 i andre etasje.
NYTENKNING: Student ved AHO, Mari L. Navarsete, viser i dette prosjektet at studentboliger ikke trenger å være trauste hybler i blokk. Modulene er på 8x4x4 på bakkeplan og 8x4x3 i andre etasje. Illustr.: Mari L. Navarsete

Navarsetes studentbolig

En av AHO-studentene representert i utstillingen, Mari L. Navarsete, har laget et studentboligkonsept med moduler på 8x4x4 på bakkeplan, og 8x4x3 i andre etasje.

Boarealet for den enekelte student blir på rundt 25 m2.

–  Jeg har lagt vekt på private uteområder og store vindusflater. Soverommet kan brukes som oppholdsareal. Badet er lite, men har universell utforming, sier Navarsete til Teknisk Ukeblad.

Navarsete, som ikke er i slekt med kommunal- og regionalminsteren, vil ikke komme med et absolutt minstekrav til studentboliger, men sier at de ikke bør være mindre enn 20 kvadratmeter.

Les også:

Ber Navarsete fjerne stikkontakter

Vil vite hvordan byggenæringen regner  

Vips, så har du gips!

– Vi bør bygge bedre enn reglene krever