(Bilde: Vaccibody)

#NORGEETTEROLJEN

Lager intelligent vaksine de håper kan kurere kreft

#NorgeEtterOljen.

#NorgeEtterOljen

  • Teknisk Ukeblad vil i en rekke artikler og reportasjer gi eksempler på bedrifter som med ny teknologi kan gi Norge nye arbeidsplasser utenfor oljenæringen.
  • Norge har i dag over 200.000 sysselsatte i oljeindustrien. Stadig mer av samfunnsdebatten dreier seg nå om hva Norge skal leve av om konsekvensen blir mindre oljevirksomhet. De nye norske vekstnæringene er utarbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Sakene så langt:

  1.  

Vaccibody

Ble stiftet i 2007 og har nå fem faste ansatte i tillegg til et stort apparat av eksterne medhjelpere.

Har utviklet en vaksinemetode som skal være mer effektiv og bedre rustet til å ta knekken på en rekke sykdommer og infeksjoner. Metoden har vært testet på dyr, men skal i år testes på mennesker. Testingen skal vare i halvannet år.

Følgende selskaper og personer har eierinteresser i Vaccibody:

  • Sarsiaseed AS (23,22 %)
  • Radiumhospitalets Forskningstiftelse (16,39 %)
  • Datum AS (12,32 %)
  • Kreftforeningen (4,93 %)
  • Inven2 AS (4,57 %)
  • Portia AS (4,16 %)
  • Arctic Asset Management (3,47 %)
  • OM Holding AS (3,12 %)
  • MP Pensjon PK (2,08 %)
  • Oslo Tech AS (1,65 %)
  • Ledelse og styre (4,02 %)
  • Oppfinnere (4,35 %)
  • Andre (46 parter) (15,72 %)

OSLO: De fleste husker følelsen av numne og såre armer etter et besøk hos sykesøster i skoleårene. Skolevaksinene som skulle beskytte oss mot alt fra røde hunder, kusma, difteri og tuberkulose har sannsynligvis gjort en god jobb med de fleste av oss, men nå er Vaccibody i gang med en ny vaksinemetode som kan være enda mer effektiv.

For å ta det første først: Vaksiner kan enten være preventive eller behandlende.

Fellesnevneren er at de inneholder en del av patogenet (det sykdomsfremmende) som tvinger kroppen til å lage en immunrespons.

Problemet med vanlige vaksiner er at de sprøytes inn og fordeler seg tilfeldig i kroppen. Det beste ville vært om man kunne styre vaksinen til de cellene som setter i gang immunforsvaret.

Les også: Snart kan du bestille legetime, chatte med legen og velge sykehus på nett

Målstyrt

Det er der Vaccibody kommer inn. Selskapet, som har sitt utspring fra Universitetet i Oslo (Uio), «koder» vaksinen på en måte som gjør at den havner på riktig sted.

– Vi har koblet dette sammen i et format som sørger for å målstyre vaksinen til de cellene i kroppen som er optimale til å sette i gang en immunrespons. Det blir egentlig litt som en buss med gps, den vet hvor den skal og leverer alle på rett sted slik at de kan gjøre jobben sin raskt og effektivt, illustrerer forskningssjef Agnete Fredriksen.

Setter i gang en viktig prosess

Her blir det litt komplisert, men hold ut (se forklarende grafikk under): En vanlig vaksine havner altså på tilfeldige steder i kroppen, men målet er å finne fram til en antigenpresenterende celle.

Hvis vaksinen finner denne cellen, «roper» den antigenpresterende cellen ut til såkalte T-hjelpeceller, T-dreperceller og antistoff-produserende celler. Disse er nødvendige for å ta knekken på sykdommen man blir angrepet av.

Vaccibodys vaksine er designet for å finne frem til den antigenpresenterende cellen. Dette skal føre til at det kommer flere T-hjelpeceller, T-dreperceller og antistoff-produserende celler til unnsetning.

Resultatet er at man får sterkere effekt og trenger mindre vaksinedoser for å få samme effekt.

I ytterste konsekvens kan man få en effektiv vaksine mot sykdommer vi hittil ikke har klart å lage vaksiner mot, som for eksempel kreft.

Les også: Slik kan mobiltelefonen forske på kreftgåten mens du sover

Vaccibody/Erlend Tangeraas Lygre

Fra dyr til mennesker

Forskningssjef Fredriksen begynte å jobbe med vaksiner da hun skrev doktorgradsoppgave tidlig på 2000-tallet.

Det var midt i dette arbeidet hun oppdaget målstyringsprinsippet sammen med veilederne Bjarne Bogen og Inger Sandlie, noe hun fikk Kongens gullmedalje for fremragende, yngre forskere for.

De tre patenterte oppfinnelsen, og i 2007 ble Vaccibody startet opp. Siden den gang har de testet vaksinemetoden på blant annet mus, kylling, fisk, geiter, aper, marsvin, ildere og sauer.

Resultatene har så langt vært positive, men fremdeles gjenstår det viktigste: Testing på mennesker.

De neste halvannet årene skal de teste metoden sin på mellom 20-40 personer med forstadier til livmorhalskreft. Målet er helt enkelt å bevise at teknologien fungerer.

Les også: Derfor tror ekspertene på mer effektiv kreftbehandling

Tidkrevende

Likevel er det et langt løp. Hvis alt klaffer kan vaksinen være på markedet i løpet av seks til ti år, avhengig av resultater og senere studiedesign.

Det krever altså mye tid og krefter, men flere investorer har troen på kommersiell suksess lenge før det første produktet når markedet. De håper nemlig at større legemiddelselskaper kjøper teknologien og bruker det i sine vaksiner.  

Derfor sprøytet de i sommer inn 35 millioner kroner for å drive utviklingen videre.

Store penger

Vaccibody mener metoden kan brukes til å forbedre nær sagt alle typer vaksiner – alt fra kreft- til ebolavaksiner. Selskapet har også utlisensiert teknologien til Phibro Animal Health som skal utvikle vaksiner for kyllingindustrien.

I så måte kan det ligge en gigantisk pengesekk i enden hvis man lykkes.

– Vi lager produkter som skal godkjennes over hele verden. Lykkes vi, er dette veldig lukrativt, sier Tom Pike, fungerende sjef i Vaccibody.

Les også: Nanoroboter skal behandle kreft mer effektivt enn cellegift  

Vil ha biotek-satsing

Pike, som har lang erfaring fra legemiddelbransjen, peker på at det nå er store muligheter for mindre selskaper som satser på bioteknologi.

Dette fordi de store selskapene gjør stadig mindre av produktutviklingen selv.

– Jeg tror bioteknologi er et av områdene Norge må satse på fremover. For 15 år siden hadde jeg ikke sagt det, men nå finner de store selskapene over hele verden kilder til nye produkter fra mindre selskaper. Dette er en kjempemulighet for Norge, som allerede gjør veldig mye på forskningssiden, sier han.

Les også: Slik skal du få nytte av gendata

Store summer

Det siste har Pike rett i. De siste nasjonale oversiktene viser at Norge brukte drøye tre milliarder kroner på bioteknologiforskning i 2011, et tall som sannsynligvis har økt kraftig de siste årene.

– Vi lever lenger og det er stadig viktigere for samfunnet at vi kan holde oss hjemme lenger. Jeg kan ikke komme på et annet industrifelt som har et så stort behov for nye produkter. Hvis Norge satser på helseindustri, utgjør ikke eldrebølgen bare en utgift sånn som det er nå, men også nasjonal verdiskapning, sier han.

– Det er viktig at politikerne ser at vi må satse mer målrettet på helseindustri enn før. Vi er et lite land, men det blir investert mye. Nå er det store muligheter til å tjene penger på denne satsingen, sier Pike.

Viktig mulighet

Direktør Sissel Rogne i Bioteknologirådet mener også det er viktig at Norge fortsetter å satse på bioteknologi.

– Norge kan greie seg godt med en industri basert på høy kompetanse. Høy kompetanse er ganske rimelig i Norge sammenlignet med andre land. Nordmenn er også veldig kreative, så derfor skulle alle muligheter ligge til rette for det, sier hun.

Rogne har også fulgt Vaccibody fra starten av, og håper selskapet lykkes.

– Jeg syns Vaccibody har vært veldig spennende å følge. Her er det kreative akademikere som har startet en bedrift med en spennende teknologi. De har greid seg, og det blir interessant å følge dem fremover, sier hun.

Les også:

Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015

Norsk firma vil gi deg svar på blodprøvene dine

Dette plasteret kan mye mer enn å stoppe blod