INDUSTRI

Nanoroboter skal behandle kreft mer effektivt enn cellegift

Norsk 70-talls-teknologi sentral i ny kreftbehandling.

 Kreftceller skal i følge koreanske forskere kunne bekjempes ved hjelp av nanoroboter som er satt sammen av ugelstadkuler og bakterier.
Kreftceller skal i følge koreanske forskere kunne bekjempes ved hjelp av nanoroboter som er satt sammen av ugelstadkuler og bakterier. Bilde: Colourbox
14. jan. 2014 - 18:58

Sør-Koreanske forskere skal ha funnet et alternativ til cellegiftbehandling. Bakteriebaserte nanoroboter kalt bacteriobots skal ha blitt testet på mus med gode resultater.

Nå mener forskerne fra Chonnam National University i Gwangju at dette bør bli vurdert som en ny metode for å kjempe mot kreft, i følge en forskningsrapport som ble åpent offentliggjort av Nature tidligere i januar.

Les også: Norsk forskning kan avsløre tarmkreft og forutsi sykdomsforløp

Ugelstadkuler

En av de avgjørende komponentene ved nanorobotene er ugelstadkuler, som i 1977 ble funnet opp av den norske sivilingeniøren John Ugelstad (1921-1997).

Ugelstadkulene er en av tidenes store medisinske oppfinnelser, og har blitt brukt til isolering av celler, DNA og måling av proteiner. De kalles også monodisperse plastkuler fordi de er produsert slik at de er nøyaktig like i størrelse.

I 1986 blir en magnetisk variant av ugelstadkulene utviklet av Dynal. Denne varianten blir brukt til å diagnostisere beinmargskreft. Deretter ble kulene utviklet til å benyttes til beinmargstransplantasjoner. En stund etter det oppnådde de å kurere beingmargskreft.

I 1998 begynner Dynal i følge Gemini å tjene penger.

Dynal blir kjøpt opp i 2001 av to svenske investeringsfirma for 1,3 milliarder i 2001. I 2005 blir de igjen kjøpt opp for 2,5 millarder kroner av amerikanske eiere Invitrogen, nå kjent som Life Technologies som selger kulene under merkenavnet Dynabeads.

I dag er Ugelstadkuler svært utbredt i medisinsk sammenheng, og de blir også brukt i LCD-skjermer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

– At kulene er like store, gjør at bildene blir skarpe, skriver Aftenposten om nanokulene.

Les også: Verdens sterkeste magnet er norsk

Skjøtes til bakterier

På nanorobotene, blir ugelstadkulene kombinert med salmonella-bakterier. Dette skal utgjøre de viktigste hovedkomponentene for bacteriobotene.

Ifølge Reuters skal behandlingen være mer effektiv og mindre skadelig enn dagens utbredte bruk av cellegift.

Et kjemikalie skal gjøre at bacterioboten tiltrekker seg kreftceller raskt, og så fort de ankommer svulsten, går nanoroboten i gang med å angripe kreftcellene uten å angripe de friske cellene.

– Først og fremst, er hovedfunksjonen til bacteriobotene at roboten har en sansefunksjon for å diagnostisere kreften. Den angriper kreften på egen hånd ved help av bakteriens hjerne mens den beveger seg mot svulstregionen ved hjelp av flagellen ("halen"), sier forskningsleder ved Chonnam-universitetet, Park Jong-oh, til Reuters.

Les også: Har snudd aldringen i cellevev

Seks mus ble injisert med CT-26-celler. Da kreftsvulstene nådde en størrelse på 130 mm3, ble musene injisert med bakterier, ugelstadkuler og nanoroboter.
Seks mus ble injisert med CT-26-celler. Da kreftsvulstene nådde en størrelse på 130 mm3, ble musene injisert med bakterier, ugelstadkuler og nanoroboter.

Kun svulster

Foreløpig er metoden kun testet på fem til seks uker gamle mus i et laboratorium. Musene ble enten injisert med bakterier, ugelstadkuler eller nanoroboter via en blodåre i halen. Metodene ble satt opp mot hverandre, fotografert og dokumentert.

– Ved utvikling av bacterioboten, er en sterk tilknytning med en bakterie i mikrostrukturen veldig viktig for mobiliteten og stabiliteten hos levende dyr, står det i forskningsrapporten.

Bacterioboten skal i dag bare kunne brukes på kreftformer som danner svulster, men de sør-koreanske forskerne mener at det er et spørsmål om tid før nanorobotene også blir i stand til å behandle andre kreftformer.

Teknologien har blitt patentert i USA, Japan og Europa, men har ennå ikke blitt godkjent for bruk på mennesker, i følge Reuters.

Les også:

Stamceller blir en del av legens verktøykasse

Norsk sensor kan revolusjonere hjertekirurgi

– Av 20000 molekyler som testes i dyr, vil kun ti bli testet i mennesker

 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.