I tillegg teknologisk fremgang, har også dokumentering av beste praksis en viktig rolle i kampen mot kreften. (Bilde: Colourbox)

KREFT

Derfor tror ekspertene på mer effektiv kreftbehandling

Ny biologi, teknologi og datateknikk gir stadig bedre resultater.

Verken Professor Mario Sznol fra Yale School of Medicine eller professor Cornelius van de Velde som er president for European CanCer Organisation tror kreft er noe vi blir kvitt på svært lenge.

Professorene holdt innledende foredrag på Cancer Crosslinks ved Radiumhospitalet.

Faktisk øker dødeligheten av kreft, påpeker de. Men det skyldes først og fremst at dødeligheten fra hjerte-, karsykdommer og andre sykdommer er redusert enda mer, samtidig som gjennomsnittsalderen i svært mange utviklede land har gått opp.

– Noe skal vi jo dø av, sier van de Velde.

Les også: Nanoroboter skal behandle kreft mer effektivt enn cellegift

Mange gode utviklingstrekk

De to som hver er spesialister på hver sine felt ser likevel svært optimistisk på utviklingen i årene fremover.

Van de Velde, som er professor i kirurgi, peker på at kirurgi både er og kommer til å bli den viktigste formen for kreftbehandling lenge. Men også her er det svært store fremskritt. Ikke minst peker han på hvordan mekanikk og datateknologi har komplettert skalpellen.

– Vi har fått kroppsinterne navigasjonssystemer og bildedannende teknikker som gjør kirurgien veldig mye mer presis enn før. Kikkehullskirurgi har vært en revolusjon, ikke minst for pasienten som får mye mindre ubehag. Robotoperasjoner har ikke vært like revolusjonerende ennå, men det tror jeg vil forandre seg. I fremtiden vil det svært ofte være en robot mellom kirurgen og pasienten som øker hastighet og presisjon, sier han.

Les også: Har snudd aldringen i cellevev

Kreftforskere: Professor Mario Sznol fra Yale School of Medicine (t.h.) og professor Cornelius van de Velde som er president for European CanCer Organisation har stor tro på kreftbekjempelse det neste tiåret
Kreftforskere: Professor Mario Sznol fra Yale School of Medicine (t.h.) og professor Cornelius van de Velde som er president for European CanCer Organisation har stor tro på kreftbekjempelse det neste tiåret ORV

Beste praksis

Van de Velde peker på at noe så enkelt som å dokumentere beste praksis har hatt stor effekt på kreftbehandling.

Spesielt land i Nord-Europa har gått foran og sørget for at det enorme datagrunnlaget om kreft og terapi er systematisert og blir brukt til forbedring.

– Vi har en ganske tydelig statistikk som viser hvordan dette har vært med på å forbedre kreftbehandling. Verdien av slik dokumentasjon og bredt samarbeid for den enkelte pasient har vært svært stor. Derfor er det også urovekkende at enkelte lands strenge lover, slik som Tysklands,  rundt pasientdata kan bremse en slik utvikling. Skal vi kunne tilby den enkelte pasient en individtilpasset behandling så trenger vi et enormt datamateriale og kapasitet til å analysere det. Jeg mener landene i Europa trenger en felles kreftpolicy på dettet området.

Les også: Derfor blir synet dårligere etter 40

Biologirevolusjon

Professor Sznol er opptatt av den enorme forbedringen i biologien og hva den har gjort for kreftbehandling de siste årene.

– Spesielt innen immunterapi er fremskrittene store. Jeg har behandlet folk med hudkreft (melanom) i svært mange år og her har utviklingen vært helt utrolig. Det at vi nå kan hjelpe immunsystemet til å identifisere og ta seg av kreftceller har vært avgjørende. Slik terapi har utviklet seg fra hud - og nyrekreft til mange andre områder. Og vi er bare i starten. Det vil skje veldig mye de neste fem til ti årene.

Han peker på den utviklingen som skjer innen DNA-analyse og mener den vil bidra til veldig mye bedre behandling i fremtiden.

– Jeg er en stor optimist på dette området. Jeg ser for meg at det ikke er mer en ti – femten år til at vi kan analysere DNA fra den enkelt kreftsvulst og finne ut hvordan den har mutert. Så kan vi bruke informasjonen til å skreddersy T-celler i immunsystemet. På den måten gir vi immunsystemet en flying start slik at det raskt kan identifisere og drepe kreftcellene. Det kan høres ut som science fiction i dag, men mye av teknologien er allerede her. Vi må fylle på med mer biologisk kunnskap, bedre datateknologi, men det er vi jo i ferd med å gjøre. Det skjer enorme fremskritt i rask takt på dette området og i tillegg må vi huske på at det er masse dyktige forskere med mye talent som arbeider på disse feltene.

Les også: Stamceller blir en del av legens verktøykasse

Skyer på himmelen

Selv om Sznol er optimist, ser han også utfordringer. En av de største er tilgangen på medisiner og antistoffer. Selv om vi har kunnskapen om dem er de ikke alltid tilgjengelige.

– Det kan være frustrerende av og til å vente på at viktige stoffer skal bli tilgjengelige. Vi venter i mange år på at de skal godkjennes av myndigheter og vi venter på at de skal bli produsert av den farmasøytiske industrien. På toppen av det hele har vi patentsituasjonen som gjør enkelte stoffer ekstremt kostbare.

– Slik er det i Europa også, bemerker van de Velde, med den forskjell at mens dere har et godkjenningsorgan, FDA, så har vi et i hvert land. Det blir ikke raskere av det.

Les også:

Slik utføres en grå stær-operasjon  

Vil kurere kreft med partikkelstråler i Norge

Norsk sensor kan revolusjonere hjertekirurgi