Matteangst: Kristin Halvorsen iverksatte flere strakstiltak for å bedre lærerstudentenes mattekunnskaper da eksamenstallene ble kjent.

Lærerne må bli kvitt matteangsten

LEDER: Det er naivt å tro at elevene skal bli bedre i realfag før lærerne kommer på et høyere nivå.

Vi har en kunnskapsminister som har matte­angst. Og nylig fikk vi vite at omtrent halvparten av lærerskolestudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus strøk i grunnleggende matematikk.

Strykprosenten i matematikk ved en rekke andre høgskoler og univer­siteter er heller ikke oppløftende.

Det er likevel ikke Kristin Halvorsens skyld at det står så dårlig til. Gjennom mange år har realfagene blitt nedprioritert i norsk skole.

Nå har hun tatt flere grep for å bedre resultatene, men det vil være naivt å tro at elevene på ungdomstrinnet skal bli veldig mye bedre i realfag før lærerne har kommet på et høyere nivå.

Både NyGIV-prosjektet, ny strategi for ungdomstrinnet og satsingen med 1,5 milliarder i statsbudsjettet for å øke lærertettheten på ungdomstrinnet er viktige tiltak som på sikt kan øke både trivsel og kunnskapsnivå hos elevene.

Derimot var det skuffende at den nylig avholdte evalueringen av Kunnskapsløftet ikke tok for seg realfagene.

Til Teknisk Ukeblad sier professor Svein Sjøberg at det generelle utdanningsnivået i Norge er blitt høyere, men at toppnivået på de beste elevene og studentene er lavere.

Han er svært kritisk til Pisa-undersøkelsene som lages hvert tredje år. Norske 15-åringer har kommet dårlig ut i disse sammenliknet med for eksempel Finland, som har ligget helt i toppen.

Sjøberg mener oppgavene som brukes i disse undersøkelsene er håpløse fordi de ikke handler om noe av det elevene ser i hverdagen.

De er helt blottet for kontekst og aktualitet, og dermed er Sjøberg usikker på om norske elever yter sitt beste.

Også den finske skoleforskeren Michael Uljens er kritisk til Pisa-målingene – til tross for at Finland topper.

Han viser til stort frafall av elever i finsk videre­gående og mener det er uheldig at slike begrensede målinger blir styrende for skolepolitikken over hele Europa. Finland har ikke nasjonale prøver før elevene går ut av videregående.

Ingen kunnskapsminister i Singapore ville kunne fleipe om å ikke ha vært god i matematikk, sier første­amanuensis Helmer Aslaksen ved Institutt for lærer­utdanning og skoleforskning. I 22 år jobbet han med matematikk ved universitetet i Singapore og kan derfor forklare hvorfor elevene i dette landet er best i matematikk, slik Timss-målingene viser.

Det handler om status, konkurranse og gode lærere som får elevene til å forstå logikken i matematikk. Dermed blir faget morsomt.

Kunnskapsministerens overordnede mål bør derfor bli å fjerne alle former for matteangst hos kommende lærerstudenter.

Les også:

En av tre klarer ikke enkel matte

Toppelevene får egen mattebok

Denne appen skal lære deg matte

– Jeg tror vi er et folk av matteangst

Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte