Finskene gjør det alltid bra i PISA-undersøkelsen, men mener selv de ikke er spesielt gode i matte. (Bilde: Jon Terje Hellgren Hansen)

Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte

  • Karriere

PISA

Programme for International Student Assessment, er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land i regi av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). Målet med prosjektet er å kartlegge 15-årige skoleelevers kunnskaper i matematikk, naturfag og lesing. Studien blir gjennomført hvert tredje år med ulik vekting av de tre hovedområdene.

Den første PISA-studien ble gjennomført i 2000, og da var det lesing som ble vektlagt. I 2003 var matematikk i fokus, og i 2006 var det naturfag som ble vektlagt i undersøkelsen.

I PISA 2006 presterer norske elever for første gang under OECD-gjennomsnittet i både matematikk og lesing. I tillegg gjør norske elever det betydelig dårligere enn OECD-gjennomsnittet i naturfag. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2009.

TIMSS

Trends in International Mathematics and Science Study er en internasjonal vurdering av kunnskapene i matematikk og naturfag til elever på 4. og 8. klassetrinn. TIMSS ble utviklet av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) for at medlemslandene skulle kunne sammenlikne elevenens kunnskapsnivåer på tvers av landegrenser. Den første TIMSS-undersøkelsen ble gjennomført i 1995, og deretter med fire års mellomrom. I 1995 deltok 41 land i studien, i 2007 hadde antallet økt til ca. 60.

TIMSS består av en vurdering av elevenes kunnskaper i matematikk og kunnskap, i tillegg til spørreskjemaer for elever, lærere og skolene. Elevenes spørreskjemaer er utformet for å samle inn informasjon om studentenes bakgrunn og holdninger til skolegang og læring, informasjon om deres erfaringer fra klasserommet m.m. Lærerne og skolene blir blant annet spurt om tilretteleggingen av undervisningen, omfanget av undervisningen i matematikk og naturfag, skolepolitikk, lærernes bakgrunn og forberedelser. Kilde: Wikipedia

HELSINKI: I 2003 ble Finland nummer to i PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) i matematikk, mens Taiwan tok førsteplassen.

I 2006 ble finnene nummer en i naturfag blant alle OECD-land som deltok i PISA. Teknisk Ukeblad har besøkt universitetet i Helsinki for å undersøke om PISA-resultatene stemmer med virkeligheten.

Mye positivt

Finsk skole blir nevnt som et forbilde i debatten om det norske utdanningssystemet, særlig når det gjelder matteferdigheter.

Et raskt googlesøk på uttalelser fra utdanningseksperter viser nesten utelukkende positive artikler om utdanningssystemet i Finland.





Lite hjemmelekse

Finske skoler kjennetegnes blant annet av små skoleklasser på mellom 15 og 25 elever. Elever som sliter med matematikk, eller har utenlandsk bakgrunn, får derfor mye individuell oppfølging.

PISA-undersøkelsen viser at det ikke er så mye forskjell i sosial bakgrunn og elevenes skoleprestasjoner. Finner er også store motstandere av nasjonale prøver på slutten av ungdomsskolen, noe Norge gjennomfører hvert år, på lik linje med USA.

Finske elever får nesten ingen hjemmelekser. Likevel bruker de mindre tid på skolen enn norske elever.

Mange aktiviteter

Etter skolen får de mulighet til å drive med ulike fritidsaktiviteter subsidiert av staten. Alt som trengs i skolehverdagen – fra penner til pc-er, internett og taxi til skolen blir organisert gratis for elever.

Klasserom er alltid rene og de fleste elever går i tøfler eller i sokker inne. På skolen får de servert varm mat og brødmat. Hjemmefølelsen og trivsel står høyt på lista hos finske pedagoger.

Læreren er høyt respektert på skolen og læreryrket er generelt svært prestisjefylt selv om lønningene ikke er høye.

For å kunne beskrive utfordringene ved dagens mattesystem på skoler har både Jarkko Hautamäki brukt papir og blyant. Hautamäki tegnet bruddet mellom nivå i mattekunnskapene hos elever på ungdomsskole og videregående som han mener er årsaken til at færre klarer å ta ingeniørstudier.
Jarkko Hautamäki er professor og avdelingssjef for spesialpedagogikk på Universitet i Helsinki, Finland. Han mener at PISA gir svært ensidig bilde av hvordan det står til med matteprestasjoner i Finland. FOTO: Maria Amelie Maria Amelie

Med fokus på alder, ikke pensum

Fra utsiden fremstår finsk skole og pensumpolitikk som godt gjennomtenkt og velfungerende i praksis. Men utdanningseksperter i Finland er svært selvkritiske.

Er de bare beskjedne? Eller kan man finne negative kvaliteter ved finske skoler og matteundervisning på tross av strålende PISA-resultater?

– Du vet, matteundervisningen på finsk skole er ikke nødvendigvis så bra som alle tror. Finland gjør det veldig bra i PISA, men det er bare én indikator på realfagskvaliteten i Finland, sier Jarkko Hautamäki, en profilert finsk professor og avdelingssjef for spesialpedagogikk på Universitet i Helsinki.

PISA-problem

Hautamäki hadde ansvar for den finsk deltagelsen i PISA i 2006. Han har også i mange år vært en aktiv person i debatten om realfagsundervisning i Finland.

Ifølge Hautamäki er problemet med PISA-undersøkelsen at den er basert på alder og har lite med mattepensum å gjøre.

– I PISA tester man hva elever har oppnådd ved 15 års alder. Man tester ikke hvor godt og hvor mye en 9.-klassing har lært når det gjelder matte. Vi har diskutert mye her på universitetet at PISA-matten ikke helt fanger opp matematikkfaget, sier Hautamäki.

Les også: – Nesten bare guttene som blir eksperter

Mattesjokk

Sirkku Kupiainen er forsker ved Centre for Educational Assessment. Hun var også på PISA-undersøkelsen i 2006.

Ifølge henne henger ikke mattepensumet på ungdomsskolenivå sammen med pensum på videregående.

– Mange som er flinke og liker matematikk på ungdomsskolen, velger avansert matte på videregående. Det er et valg de tar allerede første dagen på videregående skole. Men vi har et problem med at mange jenter som kanskje liker matematikk på ungdomsskolen ikke velger det. Man får seg et sjokk over hvor komplisert matematikk er på videregående, sammenlignet med ungdomsskolen.

I gjennomsnitt er det 10 til 15 prosent elever som bytter fra vanskelige til enklere matematikkfag.

– Det er nesten aldri noen som bytter fra enkel matte til avansert, sier Kupiainen.





Sirkku Kupiainen er forsker ved Centre for Educational Assessment. Ifølge henne henger ikke mattepensumet på ungdomsskole sammen med pensumet på videregående.
Sirkku Kupiainen er forsker ved Centre for Educational Assessment. Ifølge henne henger ikke mattepensumet på ungdomsskolen sammen med pensumet på videregående. Maria Amelie

Dårlig rekruttering til realfag

Ifølge Hautamäki vil slik utvikling bidra til at færre velger å satse på realfag når de skal velge videregående og universitetsutdanning.

– Hvis målet er å øke antall studenter som velger ingeniør og realfag, står vi overfor to valg. Enten så forbedrer man matteundervisningen allerede på barneskolen eller begynner man å importere kinesere. Det finnes virkelig ingen andre utveier, sier Jarkko Hautamäki - halvt på alvor, halvt på spøk.

Han mener at det er altfor sent å starte rekruttering av ingeniørstudenter på videregående. Man må gjøre grunnleggende forandringer i realfagspensumet allerede på barneskolen.

Les også: Elevene kan mindre matte

Venter på resultater fra TIMSS

– Derfor venter vi i spenning på resultater fra TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) for å få et mer komplett og grundig bilde av hvordan det virkelig står til med matematikk på finske skoler, sier Hautamäki.

TIMSS er utviklet av IEA, (International Association for the Evaluation of Educational Achievement). Det er elevenes kunnskapsvurdering som står høyest og oppgavene har ulik vanskelighetsgrad.

Spørreskjemaene består også av spørsmål om hva slags erfaringer og holdninger elever har til læring og matte. TIMSS kartlegger ikke bare elever, men også lærerne og skolene.

– Siden 1995 er TIMSS gjennomført hvert fjerde år i over 60 land. Finland deltok bare delvis i 1999. I motsetning til PISA som fokuserer bare på 15-åringer, tester man i TIMSS elever både i 4. og 8. klasse, sier Kupiainen.

Det er ikke alder, men kunnskap og pensum som spiller en rolle i vurderingen.

I 1999 havnet Finland på 10. plass av 38 land i aritmetikk, men på 20. plass i algebra, og 18. plass i geometri. Og 9. plass i hverdagsmatte.





TENKER MILJØ: Finske skoler er opptatt av at elever skal trives. Skolene sørger blant annet for at elever får sunn og god mat i lunsjen. Tilgang på varm mat gjør at flere følger bedre med resten av skoledagen.
TENKER MILJØ: Finske skoler er opptatt av at elever skal trives. Skolene sørger blant annet for at elever får sunn og god mat i lunsjen. Tilgang på varm mat gjør at flere følger bedre med resten av skoledagen. FOTO: Jon Terje Hellgren Hansen Jon Terje Hellgren Hansen

Vil gjøre det dårligere

– Jeg tror vi kan ganske sikkert kan si at finske elever vil gjøre det veldig bra og kanskje til og med best i matte i 4. klasse blant alle land som deltar i TIMSS. Mens 8.-klassinger vil vise mye dårligere kunnskap i realfag, sier Kupiainen.

Ifølge henne er det nettopp slik man kan avdekke at finske elever ikke er gode i matte. Hautamäki håper at det vil bli satt i gang tiltak før det blir for sent. Derfor er resultater fra TIMSS avgjørende for hvordan man skal legge om utdanningen i Finland.

– Det er flott at vi gjør det bra på PISA, men det er viktig for oss å ikke bli selvgode og stagnere i utviklingen, sier Hautamäki.

Kupiainen er enig.

– Du vet, jeg leste i avisen i dag om evalueringen av årets avgangseksamener på videregående skoler. En lærer skrev i kronikken om hvor lettet han ble da det ikke var prosentregning på årets eksamensoppgaver. Han mente elevene behersket dette dårligst. Hvis det virkelig er slik, er vi kanskje ikke så gode i matte.





– Norske elever var flinkere på 90-tallet

– Hvorfor var elevene så mye flinkere på 90-tallet, spør leder for TIMSS i Norge, Sissel Grønmo.

Norge har deltatt i TIMSS siden 1995. Grønmo sier til Teknisk Ukeblad at på 90-tallet lå mattekunnskapene til norske elever nært det internasjonale gjennomsnittet for 8. klasse og videregående skole, men under gjennomsnittet i 4. klasse.

I 2003 deltok elever fra 4. og 8. klasse, og da hadde norske elever en markert tilbakegang fra nivået på 90-tallet.

– Tilbakegangen i TIMSS er like stor som forskjellen mellom norske og finske elever i PISA. Når mange er så opptatt av å kopiere Finland for å prestere bedre, er det kanskje vel så nyttig å diskutere hvorfor norske elever presterte så mye bedre på 90-tallet? Hvilke endringer i norsk skole, i undervisning og organisering, har bidratt til denne tilbakegangen, sier Grønmo.

Hun mener det er en ekstra grunn til bekymring over denne tilbakegangen ettersom elevene på 90-tallet hadde et år mindre skolegang.

Vil fjerne ordet "realfag"

Guttene ble dårligere i matte

PISA er ensidig

Grønmo er enig med de finske forskerne i at det gir et altfor forenklet bilde om man bare bruker PISA-resultater som mål på mattekunnskapene.

– Jeg forstår de finske forskernes frustrasjon over det ensidige bildet av skolen de har fått ved bare å delta i PISA. Nå er Finland med i TIMSS 2011 på 4. trinn og 8. trinn, og vi har et godt samarbeid mellom alle de nordiske landene (unntatt Island som ikke deltar) i den studien.

Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for TIMMS Advanced i Norge.
Prosjektleder Liv Sissel Grønmo for TIMSS i Norge. Dag Yngve Dahle

Flest mulig med

TIMSS måler i større grad enn PISA elevenes kunnskaper i elementær matematikk innen tall, tallregning og algebra.

Det er områder som er relevante for videre fag- og ingeniørstudier. TIMSS har også mye informasjon om undervisningen i skolen, samt også spørreskjemaer til lærerne.

Norge har deltatt regelmessig i TIMSS og skal være med i undersøkelsen i 2015. Finland skal være med for første gang siden 90-tallet.

Da vil undersøkelsen omfatte både grunnskole og videregående trinn for å kunne få et best mulig bilde av situasjonen i skolen. Ifølge Grønmo er ikke det nok å undersøke bare grunnskolen.

– Jeg håper at flest mulig av de nordiske landene vil delta i TIMSS på alle disse trinnene. Da vil man kunne få mye faktakunnskap, kunnskap som man kan bruke for å planlegge best mulig undervisning i matematikk, sier Grønmo.

Superelevene ble færre

– Dataspill gjør dem dårlige i lesing