I dag eksporteres 99 prosent av gassen som tas opp av oljeselskapene på sokkelen.
Bare en prosent av den norske råvaren videreforedles her i landet. Verdiskapingen skjer i utlandet.
Mål: 10 milliarder
Da Gassmaks i 2007 ble startet opp etter initiativ fra NHO og næringslivet, LO og myndighetene, var ambisjonen at minst ti prosent av gassen skulle behandles og foredles her og dermed få langt høyere verdiskaping i Norge.
Årlig omsetning på 10 milliarder kroner var ikke noe urealistisk mål.
Det er langt fra nådd, kommer det fram i sluttrapporten, som presenteres på en avslutningskonferanse i Forskningsrådet i dag.
Myndighetene ville stille opp med en milliard kroner, næringslivet skulle spytte inn tilsvarende. Fasiten viser ikke 2 milliarder kroner, men 450 millioner kroner.
Lite hopp - men med tilløp
En av initiativtakerne til Gassmaks var Hogne Hongset. Han oppsummerer Gassmaks slik:
– Ambisjonen var skiflyging. Resultatet ble svakt bedre enn tilløp uten hopp. Det ble hopp i en liten bakke. Men, selv i små bakker kan vi få til nydelige svev, sier Hongset.
De vakre svevene er et knippe av de 81 prosjektene som er kjørt i Gassmaks-regi. Mange har et stort potensial og har ført til både patenter og nye selskaper.
Solgt ut
Problemet er at både selskaper og teknologi kjøpes opp fra utenlandske selskaper.
Ett av dem er forskningsselskapet Norner, som ble skilt ut fra forskningsavdelingen til Borealis, da selskapet ble kjøpt opp av Ineos.
Administrerende direktør i Norner, Tine Rørvik, sier til TU at det er synd vi ikke har mange store selskaper med store forskningsavdelinger.
Det er ofte der de små og store ideene kommer. Også Norner er solgt og fått en stor thailandsk eier.
- Les også: Nå blir det igjen bilproduksjon i Norge
Bekymret
– Vi får fortsette vår uavhengige forskning, men 20 prosent av vårt arbeid er på vegne av eierne, 40 prosent er for norske oppdragsgivere. Resten får vi gjennom et aktivt arbeid med internasjonale kontakter, sier Rørvik.
Hun er bekymret for gassatsingen i Norge uten et program som Gassmaks.
CO2-svev
Norner er ett av de vakre «svevene» Hongset referer til. Selskapet fikk støtte av Gassmaks til å forske på framstilling av plast fra CO2. Det har de lykkes med.
Prosjektet nærmer seg bygging av en pilot for å demonstrere teknologien.
Direktør Morten Lundquist sier det rett ut:
– Uten Gassmaks ville vi aldri fått fram denne teknologien. Men et fullskalaanlegg vil vi ikke få i Norge, dessverre. Med vår høye kompetanse kan vi fortsette å utvikle teknologi, demonstrere at den fungere, men så se på at den bygges ute. Vi må nøye oss med å lisensiere den, sier Lundquist til TU.
Går glipp av milliarder
Hongset synes det er utrolig at ikke regjeringen viser noen interesse for å videreforedle naturgassen i Norge.
– En FN-rapport slår fast at råstoffrike land er gjennomgående dårlige på å videreforedle. Regjeringen er bare opptatt av å eksportere gass som energibærer og som ressurs andre land kan videreforedle, sier Hongset.
For å demonstrere verdiskapingspotensialet ved videreforedling, bruker han enn potet som eksempel.
– Bonden fikk ved forrige jordbruksoppgjør 4,39 kroner pr kilo potet. Etter foredling til potetgull, er kiloprisen steget til 330 kroner. Det er en 75-dobling av verdi fra råvare til produkt, påpeker Hongset.
Det største problemet er fravær av norske industrilokomotiver.
Men uten en bevisst satsing fra myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringsliv, blir det heller ikke grunnlag for å bygge levedyktig industri.
