Forskningsavdelingen til Borealis ble skilt ut i eget selskap, Norner, som gir viktige bidrag til utvikling av produkter basert på naturgass og plast. (Bilde: Tore Stensvold)

GASSMAKS SLUTTRAPPORT

Har brukt en halv milliard på mer bruk av gass i industrien: – Det har ikke tatt helt av

Men noen mindre suksesshistorier står igjen.

Gassbasert industri har ikke vokst inn i himmelen, slik man håpet med det statlig drevne Gassmaks-prosjektet fra starten i 2007.

Da Forskningsrådet startet programmet «Økt verdiskaping i naturgasskjeden», forkortet Gassmaks, var målet å bruke mer av gassressursene på sokkelen til innenlands industri og forske for å bygge opp nye produkter og bedrifter.

Nå foreligger sluttrapporten. Suksesshistorier finnes, deriblant er seks prosjekter trukket fram i rapporten, men det store industriløftet uteble.

2 milliarder ble til 450 millioner

Staten skulle bidra med 100 millioner kroner i året til industri- og forskningsprosjekter. Det skulle utløse tilsvarende fra industrien.

Fasiten viser ikke 1 milliard kroner, men litt over 350 millioner statlige kroner.

Privat industri har brukt litt over 100 millioner kroner. Det meste av statlige midler er gått til prosjekter på universiteter og høyskoler.

Fulgte opp suksess

Da Forskningsrådet startet det 10-årige prosjektet etter press fra industrien, NHO og LO, så verden veldig annerledes ut.

Gassmaks skulle følge opp det forrige programmet, SPUNG – Statlig program for utnyttelse av naturgass.

SPUNG førte til oppbygging av kompetanse og delaktig i utbygging av metanolanlegget på Tjeldbergodden og LNG-anlegget på Melkøya.

Gassmaks skulle sørge for at industrisatsingen kunne surfe videre inn i framtida.

Utlendingene kommer

Men, de store planer fra store aktører endte opp i restrukturering og mindre fokus på petrokjemisk industri.

Statoil trappet ned sin nedstrømsaktivitet og Ineos, med hovedkontor i Sveits, overtok både Borealis, Hydro Petrochemicals og Noretyl.

I dag er 90 prosent av prosessindustrien eid av utenlandske selskaper, ifølge Gassmaks.

Potensial

Programkoordinator Tronn Øistein Hansen i Norges Forskningsråd vil ikke si at Gassmaks er mislykket, men at det ble noe helt annet enn forventet.

– Det har ikke tatt helt av slik vi håpet. Men det har kommet fram en hel del spennende prosjekter med et stort potensial på litt lengre sikt, sier Hansen til TU.

Han trekker blant annet fram forskning ved Universitet i Oslo som kan revolusjonere batteriteknologien og bruk av gass i stedet for kull som reduksjonsmiddel for metallurgisk industri.

– Naturgass kan brukes som råstoff i mange prosesser. Det er mulig å integrere produksjon av for eksempel jern, silisium, aluminium, titan, kobber, plastråstoffer og bioproteiner. Dermed kan utslippene av CO2 reduseres betydelig ved at syntesegass (CO + H2) både brukes i syntese av polymere og som reduksjonsmiddel, sier Hansen.

CO2-binding

I rapporten blir det også påpekt at industriell foredling av naturgass vil ha få negative miljømessige konsekvenser sammenlignet med å anvende tilsvarende mengder naturgass i energiproduksjon.

Eksport av gass til energiproduksjon vil ha tre ganger så høyt CO2-utslipp som ved å benytte gass til plastproduksjon. Der vil CO2 være bundet opp i produktets levetid.

Hansen tror Norge mangler virkemidler for å bygge litt større, tung industri.

Industri-garantier

Ineos-eide Noretyl i Bamble i Telemark vil investere i en ny cracker. Det vil koste milliardbeløp. Bankene kvier seg for å låne ut penger, så sant lånene ikke kan garanteres av solide instanser.

Noretyl har bedt om garanti fra myndigheten. Det har ikke bedriften fått. Regjeringen mangler et passende verktøy for industrigarantier. Det finnes for skip og rigger, GIEK.

– Det burde eksistert et garantifond eller annen ordning for landbasert industri også, sier Hansen.

Ny cracker

Direktør Magnar Bakke i Noretyl sa til TU i fjor høst at Ineos i stedet for Norge vurderer Belgia eller USA for å plassere en ny cracker.

Med ny cracker på plass på industriområdet på Rønningen i Bamble, ville det bli 100 nye direkte arbeidsplasser og antakelig 400 indirekte.

Paradoksalt har Noretyl nettopp skiftet fra norsk gass til etan fra USA som råstoff.  Billig skifergass har utkonkurrert kortreist norsk gass.

Programkoordinator Tronn Øystein Hansen tror likevel det ligger godt til rette for gassbasert industri i Norge.

– Vi har gode forutsetninger, både det akademiske miljøet og forskningsressursene er på topp. Vi har råstoff og billig energi, påpeker han.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)