MÅ SNU: Regjeringen må snu og la kraftintensiv industri slippe å betale for de grønne sertifikatene, mener Industri Energis leder Leif Sande. (Bilde: Scanpix)

Krever sertifikat-unntak

  • Kraft

Mens Norske Skog og Yara blir pålagt å betale for elsertifikater, slipper tilsvarende bedrifter unna i Sverige.

I hvert fall hvis Olje- og energidepartementet (OED) holder fast på sitt utkast til elsertifikatlov som etter planen skal vedtas av Stortinget i vår.

Forskjellene i regelverket har gjort at Norske Skog truer med å legge ned alle sine fabrikker i Norge, mens Yara vurderer om det er mer lønnsomt å satse i Sverige enn i Norge.

Les også:

– Må snu

Leder i Industri Energi, Leif Sande, oppfordrer regjeringen til å snu.

– Vi kan ikke lage et regelverk i Norge som gjør at industrien kommer mye dårligere ut enn i Sverige, som dessuten skal være med i det samme markedet. Industrien sliter så hardt med kraftprisene at myndighetene har lett med lys og lykte for å gjøre det som er mulig innenfor Esa-systemet. Da bør de ikke pålegge industrien en kostnad som er høyere enn nødvendig med hensyn til EØS-reglene, sier Sande.

Norges medlemskap i EØS gjør det ulovlig å gi industrien billigere strøm enn det som er markedsprisen. Men det svenske elsertifikatunntaket for kraftintensiv industri er godkjent med hensyn til EU-retten. Eftas overvåkingsorgan Esa kontrollerer at Norge overholder EU-reglene vi må følge fordi vi er med i EØS.

Les også: Utsetter pumpekraft-planer

Ny runde

– Hva må regjeringen nå gjøre?

– De må ta en ny runde og gjøre systemet gunstigst mulig for industrien, sier Sande.

– Frykter du for arbeidsplasser hvis OED ikke endrer sitt lovutkast?

– Det er klart. Hvis kostnadene til kraft blir for høy, ender det med at arbeidsplasser forsvinner.

– Men har egentlig denne kraftkrevende industrien livets rett når den knapt er lønnsom?

–Hva som er lønnsomt og ikke lønnsomt kommer an på hva man gjør lønnsomt. Ingen ting er lønnsomt bare man presser nok avgifter på en ting, man klarer alltids å gjøre ting ulønnsomt, sier Sande.

Les også: Moe knuste småkraftdrømmene

– Kan justere elavgiften

Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen er enig med Sande.

Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen er enig med Sande. KAN BLI UTSETTELSE: Opprør fra fagbevegelsen mot elsertifikatplikt for kraftintensiv industri kan utsette regjeringens planer om et felles elsertifikatmarked med Sverige, tror Ketil Solvik-Olsen.

– Man må unngå at industrien får en belastning som gjør at den må flytte ut, sier han.

Et argument mot å la Norske Skog og Yara slippe sertifikatplikten, er at norske privathusholdninger da må ta en større del av sertifikatbyrden. Men det trenger ikke nødvendigvis å bli noe problem hvis elavgiften kuttes tilsvarende.

– Vi i Frp har ikke noe religiøst forhold til elavgiften. Den kan justeres for privatkundene hvis det viser seg at markedsprisen på strøm og sertifikatkostnadene blir høyere enn antatt. Dette handler om å skape legitimitet for systemet, sier Solvik-Olsen.

Les også: Kritisk til grønne sertifikater

– Hastverksarbeid

Solvik-Olsen synes lovforslaget bærer preg av hastverksarbeid der man har oversett industriens behov. Hvis Norsk Industri og fagbevegelsen nå presser på regjeringen, utelukker ikke Solvik-Olsen at hele sertifikatmarkedet kan bli utsatt.

– En skal i hvert fall ikke utelukke det. Jeg tror fagbevegelsen vil krangle såpass mye at regjeringen må snu. Det er en grense for hvor langt strikken kan strekkes for regjeringens “industrikraftregime”, sier Solvik-Olsen.

– Dette skaper økt usikkerhet rundt sertifikatmarkedet. Jeg tror fortsatt alle går og håper at det kommer på plass, men folk stiller seg spørsmålet om det faktisk er tid nok til å få det på plass, sier Solvik-Olsen.

Høyres stortingsrepresentant Siri A. Meling sier til Teknisk Ukeblad at partiet prinsipielt ønsker noenlunde like konkurransevilkår som i nabolandene. Derfor venter hun spent på om regjeringen opprettholder sitt forslag eller om de snur.

Les også:

Dårlig tid

Arbeidet med elsertifikatloven har skjedd i ekspressfart for å rekke fristen 1.januar 2012. Dette tidsvinduet er viktig i Sverige, som har en såkalt “kontrollstasjon” da, hvor rammene for markedet kan justeres.

Mellom hver “kontrollstasjon” går det flere år, og i disse periodene må markedsaktørene ha sikkerhet for at sertifikatmarkedet ikke endres av hensyn til sine investeringer. Hvis Norge ikke kommer med 1. januar, er det mange i bransjen som frykter at Norge ikke blir med i det hele tatt.

Les også: SSB svarer: <br/> Subsidiering gir dyrere klimamål

Les også: – SSB-forskere tar feil om fornybarstøtte

På skinner

Olje- og energidepartementet med energiminister Terje Riis-Johansen og nå Ola Borten Moe i spissen har forsøkt å berolige med at alt går på skinner og at det ikke er noen risiko for at planene om et felles marked nok en gang havarerer.

Men Norge har ennå ikke blitt enig med EU om sin fornybarforpliktelse som følge av EUs fornybardirektiv. Sverige stiller en slik enighet som betingelse for å la Norge bli med i sertifikatmarkedet. Nå gjenstår det å se om opprør fra industrien og fagbevegelsen blir tuen som velter sertifikatlasset.