Ledende: Norske Skog kjøper ikke opprinnelsesgarantier for kraften de bruker, men hevder likevel å være globalt ledende på klimatiltak. (Bilde: Øyvind Lie)

OPPRINNELSESGARANTIER

Kraftkrevende industri kjøper ikke opprinnelsesgarantier

Mener kraften er klimavennlig likevel.

OPPRINNELSESGARANTIER

  • Ordningen ble innført av EU i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Ble gjort gjeldende for Norge i 2005.
  • Kraftforbruket i Norge i 2012 var 130 TWh, mens norske kunder kun kjøpte opprinnelsesgarantier tilsvarende 15,2 TWh.
  • De gjenværende 114,8 TWh består ifølge NVEs varedeklarasjon kun av 20 prosent fornybar kraft, fordi de overtar en «restmiks» fra utlandet, og tilskrives dermed 47 prosent kull- og gasskraft og 33 prosent kjernekraft.
  • Prisen på opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft er lav, rundt 0,10–0,15 øre/kWh. Men det store volumet, 130 TWh per år, gjør at garantiene til sammen tilfører norske kraftselskaper rundt 200 millioner kroner per år.

Kilder: NVE og Adapt Consulting

Norsk Industri gikk i forrige uke knallhardt ut mot ordningen med opprinnelsesgarantier.

Ordningen innebærer at man ved hjelp av et finansielt marked «løsriver» kraftens «fornybarhet» fra den fysiske kraften. Betalingsvilligheten for denne kunstige fornybarheten er svært lav i Norge, slik at utlendinger ender med å kjøpe det aller meste av den for en slikk og ingenting (se faktaboks).

Dermed kan tyskere og nederlendere leve i den tro at de er miljøvennlige ved å kjøpe opprinnelsesgarantier fra Norge, mens nordmenn vet at kraften deres er fornybar likevel.

Med støtte fra en rapport fra Adapt Consulting argumenterte Norsk Industri for at ordningen ikke gir noe ny fornybar kraft, men får folk til å tro at norsk kraft er skitten.

Les også: Du kjøper 'skitten' strøm

Kjøper ikke garantier

Nå viser det seg at den kraftkrevende industrien i Norge heller ikke har latt seg overbevise om å kjøpe opprinnelsesgarantier.

Elkem bruker årlig om lag 3 TWh kraft ved full produksjon. Selskapet har ikke lenger egen kraftproduksjon etter at de solgte sine kraftverk på grunn av de endrede hjemfallsreglene.

– Vi kjøper ikke opprinnelsesgarantier, og er enig med Norsk Industris argumentasjon og i konklusjonene i Adapt-rapporten. Vi mener det er helt feil at opprinnelsesgarantiene skal kunne selges på den måten det nå gjøres, sier Elkems leder for samfunnskontakt, Kristin Karlstad, til Teknisk Ukeblad.

– Hadde det ikke bare vært enklere å kjøpe opprinnelsesgarantier, de er jo ikke så dyre?

– Fysikken tilsier at norske industribedrifter i all hovedsak baserer sin produksjon på ren vannkraft. Rapporten viser at ordningen med opprinnelsesgarantier ikke har den funksjonen den var ment å skulle ha, men at hele systemet kan virke mot sin hensikt og gi mindre fornybar kraft. Vi håper at systemet endres, sier hun.

Les også: For Better Days gir etter for Forbrukerombudet

– Klimavennlig uten garantier

Norske Skog, som bruker 2,3 TWh, i Norge, har heller ingen egne kraftverk. Men de kjøper ikke opprinnelsesgarantier for å bli mer «klimavennlige» av den grunn.

– Vi slutter oss til Norsk Industris argumentasjon, sier selskapets kommunikasjonsdirektør Carsten Dybevig.

Han mener selskapet er og har vært globalt ledende på klimatiltak.

– Vi er tilnærmelsesvis en 100 prosent fornybar industri med fornybart råstoff som tømmer og vannkraft, vi gjenvinner ferdigproduktet (70 prosent i Europa) samt utnytter bark og flisavfall til biobrensel. I tillegg gjenvinner vi 65 prosent av elektrisk kraftforbruk som damp, sier Dybevig.

Les også: Utlendinger kjøper mer «ren» strøm

Bruker ikke garantiene

Heller ikke Hydro kjøper opprinnelsesgarantier. Selskapet produserer i et normalår 9,5 TWh fra sine vannkraftverk. For dette mottar de opprinnelsesgarantier. Samtidig bruker de rundt 12 TWh per år.

For den kraften som Hydro dermed må kjøpe inn fra andre produsenter, kjøper de ikke opprinnelsesgarantier.

– Vi forholder oss til ordningen med opprinnelsesgarantier ved at vi registrerer vår egen produksjon, men uten at vi benytter oss av garantiene. De kanselleres og vi rapporterer vår fysiske strømmiks i henhold til internasjonale standarder, sier selskapets informasjonsdirektør Halvor Molland til Teknisk Ukeblad.

– Tror du ikke det kan oppfattes som negativt at dere ikke kjøper opprinnelsesgarantier?

– Vi rapporterer helt åpent om vår fysiske kraftmiks i alle landene vi opererer i. Ordningen med opprinnelsesgarantier endrer ikke det faktum at aluminium produsert på norsk, fornybar vannkraft er blant verdens reneste, målt i utslipp fra produksjonsfasen, sier han.

Les også: Grønn milliardbutikk

Rapporterer fysisk kraftmiks

– Er dere enig med Norsk Industri som mener at ordningen med opprinnelsesgarantier kan gi et feilaktig bilde av situasjonen som kan svekke politikernes vilje til å jobbe for den kraftkrevende industriens kår?

– Vi ser at det kan være vanskelig for den jevne forbruker å forstå skillet mellom fysisk produksjon og at man finansielt kan kjøpe og selge kraftens «fornybarhet». Ordningen bidrar heller ikke til økte investeringer i fornybar kraftproduksjon slik hensikten var, og er i dag i praksis erstattet av EUs fornybardirektiv med målsetning om økt andel fornybar produksjon, sier Molland.

Han viser til at Hydro har aktiviteter i mange land og at opprinnelsesgarantier normalt ikke inkluderes i miljøregnskap. Isteden legges internasjonale standarder basert på virkelig produksjon i hvert land legges til grunn.

– Vi rapporterer derfor i henhold til fysisk kraftmiks.  Vi har valgt å holde oss nøytral til ordningen med opprinnelsesgarantier ved at vi verken kjøper eller selger slike garantier, sier Molland.

Glad for nye signaler

I går sa statssekretær Ane Hansdatter Kismul (Sp) i Olje- og energidepartementet (OED) i et intervju med Teknisk Ukeblad at Norge vil be EU om å vurdere om opprinnelsesgarantiene fungerer etter sin hensikt.

I en uttalelse uttrykker Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen at han er glad over de nye signalene fra OED.

Han festet seg også ved at Kismul i intervjuet hadde understreket at ordningen var intiert av EU.



- Det er riktig. Men det er ikke dermed sagt at vi ikke kan gjøre endringer hjemme likevel, sier Lier-Hansen.

Han mener handlingsrommet innenfor EUs eksisterende lovgivning er stort.

- Vi bør begynne med at regjeringen nå ser på bruken og markedsføringen av NVEs varedeklarasjon. Den må endres slik at folk forstår hva dette egentlig handler om, sier Lier-Hansen.

Les også:

Her er de mest klimavennlige løsningene for avfall, vann og avløp

De Grønne styrer tysk teknologimekka