Fremtidsbydelen Brøset i Trondheim skal bli tilnærmet klimanøytral når den en gang blir ferdig, og NTNU er en av institusjonene som bidrar med kunnskap om hvordan kommunen skal få det til.
Doktorgradsstipendiat Helene Sedal skulle finne de mest klimavennlige løsningene for avfall, vann og avløp.
Mens hypotesen sa at lokale løsninger ville være best for miljøet, skulle konklusjonen bli en annen. Sedal ble overrasket da det viste seg at lokale løsninger ikke var bedre for klima, snarere tvert i mot i enkelte tilfeller.
– Man har en formening om at lokale løsninger er bedre for klima og miljø. Jeg hadde forventet å finne større forskjeller, og at de lokale alternative var best. Konklusjonen ble at det stort sett er mest lønnsomt å koble seg til de sentrale løsningene, sier Helene Sedal, som nå er konsulent hos Rambøll.
Sedal har gjort beregninger av klimautslipp gjennom hele livsløpet, ikke bare utslipp under bygging, men også under bruk.
Les også: Moderne bygg skal levere strøm og overvåkes med sensorer
Uten klimaeffekt
Her er konklusjonene:
- Et lokalt biogassanlegg for matavall som gir energi lokalt i Brøset-bydelen vil ikke lønne seg klimamessig. Man har fra før har et velfungerende fjernvarmeanlegg i Trondheim, så byggingen av et lokalt anlegg og utslipp fra dette vil være minst like stort som det eksisterende sentrale anlegget.
- Lokal rensing av avløpsvann og gjenbruk av vann vil kreve mer energi enn de sentrale løsningene som allerede eksisterer. Klimautslippene for rensing i det sentrale anlegget er i dag på 50 kilo CO2-ekvivalenter per person per år. Totale utslipp fra systemet ved rensing av gråvann i et konstruert våtmarksområde vil være 53 kilo per person.
- Heller ikke lokale overvannsløsninger har noen klimaeffekt. Utslippene er så lave i dagens sentrale system for overvannshåndtering at det ikke er relevant. Klimatilpasning kan imidlertid være et annet argument for lokale overvannssløsninger.
Viktige beregninger
Sedal mener derfor det er viktig å gjøre skikkelige beregninger før man velger løsninger som man tror er riktige. Hun advarer mot ukritisk å la seg styre av «lokal idealisme».
– Man må ikke bare anta hva som er best for klima. Men det er ikke alle som er like ivrig på beregningene, sier Sedal.
Hun viser til at utslippene fra transport av avfall har svært lite å si for klimautslippene.
– Man kan sende det langt avgårde før det har særlig innvirkning. Beregningene våre viser at kommunene bør konsentrere seg om valg av klimavennlige bygg og energiløsninger ved planlegging av nye boligområder, ikke om avfall eller vann- og avløp, sier Sedal.
Norge på fornybar
Forskningsleder Bjørn Harald Bakken i Sintef Energi mener at flere faktorer avgjør om lokale energiløsninger gir høyere eller lavere klimautslipp.
– Hvert eneste prosjekt er unikt. Det er ikke slik at en løsning alltid er dårlig og en annen alltid er bra, men det kommer an på hvilke alternativer som er aktuelle. Dersom det er godt utbygd infrastruktur i området fra før av, vil det som regel være gunstig for miljøet å koble seg til denne, sier Bakken.
Bakken har ikke lest Sedals avhandling, men uttaler seg på generelt grunnlag. Han viser til at Fastlands-Norge går i balanse med vannkraft. Noen våte år vil det være energioverskudd, andre tørrere år vil det være energiunderskudd. Det jevner seg ut over tid. CO2-utslippene i Europa vil også gå ned framover. Derfor vil det være vanskelig for et lokalt bioenergianlegg å «innhente» utslippene fra byggeperioden, selv om det skulle produsere aldri så mye ren energi.
– Det vil være annerledes i prosjekter der infrastrukturen er dårligere, påpeker Bakken.
Lite lønnsomt
Bakken har sett på den økonomiske lønnsomheten i å satse på lokale energiløsninger på Brøset. De lokale løsningene kommer her litt bedre ut enn tilkobling til sentrale infrastrukturer for elektrisitet og fjernvarme.
– En generell observasjon er at det er vanskelig å få lønnsomhet i småskala lokale investeringer i Norge. Strømmen vår er relativt billig. Samtidig er prisen på utslipp enda for lav til at ekstra investeringer i utslippsfrie løsninger blir økonomisk gunstige, sier Bakken.
Strømsparing gjennom energieffektivisering og lavenergiløsninger vil være mer gunstige. Dersom det norske kraftmarkedet etterhvert blir knyttet tettere til Europa vil strømprisen kunne gå noe opp, og det vil bli mer lønnsomt å investere i alternative løsninger. Nye miljøavgifter eller høyere kvotepris vil også gjøre det mer lønnsomt.
– I dag må man uansett koble seg til det eksisterende strømnettet for stabil og sikker strømforsyning. Alle ekstra løsninger utover dette, vil uansett medføre en tilleggskostnad i utbyggingen. Skal dette lønne seg, må man finne tilsvarende innsparinger andre steder, konkluderer Bakken.
Les også:
Bergen får verdens høyeste trebygg
