På et seminar om varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg, er styrelederen i Norsk Fjernvarme klar på at el vil bli mer aktuelt å ta i bruk i fjernvarmeanlegg.
– Vi må bygge ut mer fornybar el, som vi selv ikke har behov for. Det betyr at vi vil få perioder med et høyt overskudd av el og store prisvariasjoner. Vi kommer nok til å se flere varmepumper og elektrokjeler.
– Stabiliserende
Volla understreker at fjernvarme her en infrastruktur som egner seg godt til å utnytte svingninger.
– Vi kan ta mye el når prisene er lave og det er mye el. Det vil virke stabiliserende på markedet. Vi har sett at dette har kommet i Danmark, hvor vindkraften har skapt store svingninger.
Kjøling
Xrgia har laget en rapport på fjernvarmepotensialet i Norge, for Energi Norge.
– Det vil komme mye mer varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. De styrker sin konkurransesituasjon, fordi vi ser et betydelig og voksende behov for kjøling, sier Monica Havskjold, partner i Xrgia.
Lokale energisentraler
Xrgia har vurdert fjernvarmepotensialet i alle kommunene i Norge. Det totale tekniske potensialet er på hele 11,5 TWh.
– Det teoretiske potensialet er ikke så interessant. Det reelle markedspotensialet har vi kommet frem til er 4-6 TWh fjernvarme, 0,2 TWh nærvarme og lokale energisentraler kan stå for 6,8 TWh, sier Havskjold, som mener at lokale energisentraler kommer til å bli neste store viktige fase.
– Her kommer varmepumpene til å ha en viktig funksjon.
Nye byggeforskifter
Ifølge Xrgias rapport er det mulig å få på plass 3 TWh ny fjernvarme frem mot 2020.
– Et samlet fjernvarmevolum på mellom 8 og 10 TWh vil være mulig å nå mot 2030 med dagens rammebetingelser, sier Havskjold, understreker at dette er det knyttet usikkerhet til:
– Introduksjonen av passiv hus og lavenergihus vil gjøre noe med brukstiden til fjernvarmeanlegg. Dette er ting som man må forholde seg til.
Høye kostnader
Havskjold mener varmepumpe i fjernvarmeanlegg er en utmerket ressursutnyttelse.
– Utfordringen er høye kostnader. I enkelte tilfeller vært for høye kostnader for å være fornuftig, sier hun og fortsetter:
– Jeg vil gjerne utfordre bransjen på dette. Vi trenger økt kunnskap om reelle kostnader og virkningsgraden.
