USIKKER FARTSMÅLING: Fotobokser og tilhørende infrastruktur er ikke til å stole på, hevder Egil Borse Svensen, leder av Tverrfaglig Sikkerhetsforum i Polyteknisk Forening. (Bilde: unknown)

– Kan ikke stole på fotoboksene

  • Motor

– Vi må kunne stille sterkere krav til at det tekniske utstyret i og rundt fotoboksene virker korrekt. Hittil har det vært en tendens til å akseptere at fartsmålinger fra fotobokser er korrekte. Men bilistene har ingen garanti for at selve fotoboksen og tilhørende infrastruktur virker som den skal, sier Borse Svensen til Teknisk Ukeblad.

Han er leder av Tverrfaglig Sikkerhetsforum i Polyteknisk Forening.

– Grunn til tvil Egil Borse Svensen Privat

– Grunn til tvil

Han mener det er grunn til å tvile på om fotoboksene måler korrekt hastighet.

– Skal man kunne ha tillitt til fotoboksene, må man kunne stole på at det tekniske fungerer. I dag brukes generelt et system basert på inspeksjon- og kontrollstandarder, men dette brukes ikke for fotobokser. Eventuelle sertifikater har ingen mening om ikke de kan knyttes direkte til den fotobokstype det gjelder. Forskjellig myndighetssamarbeid gir ulike internasjonale standarder, og det er dessverre ikke noe definert oppdelt forhold mellom de som bygger og de som kontrollerer fotoboksene, sier Borse Svensen.

Les også: – Norsk veiplanlegging har gått ut på dato

– Politiet mangler oversikt

Han påpeker at heller ikke politiet vet om eventuelle feil i fotoboksene.

– Det er bare opp til Vegvesenet selv hvordan de setter opp og kontrollerer boksene. Men dette holder ikke mål. Ingen har i dag oversikt over feil i fotoboksene. Heller ikke politiet har oversikt over fotoboksenes tilstand, de stoler bare på Vegvesenet. Biler og bilutstyr må typegodkjennes, men slik er det ikke med fotobokser, sier Egil Borse Svensen.





– Ingen lovverk

Fagdirektør i Vegdirektoratet, Finn Harald Amundsen, er uenig med Borse Svensen.

– Det finnes ingen lovverk i Norge for kontroll av utstyr som brukes til fartsmålinger. Men fotoboksene måler hastigheten på tre ulike måter: Hastigheten på første og andre aksling på bilen med en feilmargin på pluss/minus to km/t. Den andre måten er fartsmåling som beregner hvor langt fremme i veibanen bilen bruker på en gitt strekning. Den tredje måten er måling av hastigheten som brukes til å beregne akselavstand på bilen. Disse opplysningene blir kontrollert opp mot motorvognregisteret der akselavstand på hver enkelt bil er registret. Når det gjelder treff i fotosonen, så må feilmarginen være pluss/minus 40 cm, sier Amundsen

Han mener fotobokssystemet i Norge er så korrekt som det kan få bli.

– I og med at vi bruker akselavstand som kontrolleres opp mot motorvognregisteret, så vet vi at fartsmålingen blir så nøyaktig som mulig.





Justervesenet tilbakeviser

Ifølge avdelingsdirektør Hans Arne Frøystein i Justervesenet er det ikke hold i påstandene til Egil Borse Svensen.

– Justervesenet ser ikke at denne påstanden er begrunnet i faktiske forhold, skriver Frøystein i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Fotobokser blir ofte lurt

Her ligger norske oljemilliarder

Finske veier tåler telehiv