Finske veier tåler telehiv

For å tåle det tøffe vinterklimaet best mulig, bygges finske motorveier med opptil dobbel så tykk masse av sten og pukk som norske motorveier.

  • Bygg

HELSINGFORS: Teknisk Ukeblad kjører fra Helsingfors på Ring 3 før vi svinger av på motorveien mot Åbo vest i Finland.

Dette er Finlands eldste motorvei, den sto ferdig i 1962. Gammel, men ikke utslitt.

Likt klima

Riktignok ikke av samme kvalitet som motorveiene på kontinentet, men heller ikke dumpete som følge av telehiv. Deler av strekningen er imidlertid ny.

Det tøffe finske vinterklimaet, som på mange måter kan sammenlignes med det norske, er i seg selv en utfordring når det gjelder veibygging.

Derfor legger veimyndighetene stor vekt på å bygge motorveiene så frostsikre som mulig.

To meter overbygning

– Frost i grunnen forårsaker ingen telehivskader i overbygningen (massen fra bunn til og med asfaltbelegg) dersom denne er ca to meter tykk. Er overbygningen mindre enn ca to meter tykk, vil telehiv i bunnen kunne løfte veibanen opp. Derfor bygger vi overbygningen med en tykkelse på ca to meter på motorveier, sier diplomingeniør Kari Lehtonen i Trafikvärket i Finland til Teknisk Ukeblad.

Den nye delen av motorveien mellom Helsingfors og Åbo sto ferdig for tre år siden. Ifølge Lehtonen har det ikke vært telehivproblemer på denne strekningen.

– Nei, vi har ikke sett noen teleskader her, sier den finske veiingeniøren.

BYGGER TYKKERE: - Frost i grunnen forårsaker ingen telehivskader i overbygningen dersom denne er cirka to meter tykk, sier diplomingeniør Kari Lehtonen (t.v.) i det finske Trafikvärket. Sivilingeniør Tuomo Kallionpää opplyser at motorveier med ujevn undergrunn ikke tillater telehivløfting.

Nye veier ødelagt

Norske veimyndigheter og veiforvaltning kan ikke skryte av det samme:

I vinter ble nye E18 ved Askim i Østfold ødelagt av telehiv – bare tre måneder etter at firefeltsmotorveien åpnet.

Nylig har Statens vegvesen satt i gang gravearbeid på E16 ved Isi i Bærum, også det på grunn av frostskader.

Bygger fort

Veien åpnet for to år siden. Og i fjor sommer skrev Teknisk Ukeblad om telehivskadene på nye riksveg 2 mellom Kløfta og Nybakk, to år og ni måneder etter åpning av veien.

Det neste motorveiprosjektet i Finland er den drøyt 200 kilometer lange strekningen mellom Helsingfors og Kotka øst i Finland. Her er 60 kilometer ferdig bygd.

– Den neste delen, 40 kilometer, skal bygges i 2012 og 2013, forteller Lehtonen.

Les mer: Statens vegvesen innrømmer:<br/> Må skjerpe kravene mot telehiv

Navarsete innrømmer dårlig vedlikehold

Trenger et halvt statsbudsjett for å ta igjen veiforfallet

Salt

Ifølge Lehtonen er ikke veisalt et stort problem for asfaltkvaliteten på de finske veiene.

– Men vi vil ikke anvende sementstabiliseringer i veiene, det har vi dårlige erfaringer med. Om det er sprekker i slike veier så renner saltvann ned i disse, og sementkonstruksjonene går i stykker. I Øst-Finland har imidlertid sementstabilisering fungert bra fordi salt ikke anvendes i stor grad. Det behøver vi ikke i denne delen av landet fordi vi har kontinentalt klima her.

Krav til veiskulder

For best mulig å kunne få eventuelt vann i veikroppen til å renne vekk under selve veibanen, bygger det finskeTrafikvärket relativt brede veiskuldre på begge sider av kjørebanen.

– På motorveier er skulderen på utsiden tre meter bred og på innsiden er den 1,25 meter, sier sivilingeniør og ekspert i veiteknikk i Trafikvärket, Tuomo Kallionpää til Teknisk Ukeblad.

Han forteller at målsettingen for de finske veimyndighetene er at det ikke skal oppstå telehivskader.

– Det tillates 30 millimeter løft i veibanen som følge av telehiv dersom undergrunnen er jevn. Erfaringene våre er imidlertid at det ikke oppstår teleskader i veibanen med så små telehivløft. I Finland bruker vi kuldemengde som kommer i gjennomsnitt en gang hvert tiende år når vi dimensjonerer veiene. Dersom undergrunnen er veldig frostutsatt, kan noen ganger telen trenge så dypt at det kan oppstå telehivskader også på motorveier. Men på motorveier med ujevn undergrunn tillates ingen telehivløfting, sier Kallionpää.

BEDRE BYVEIER: Inne i Helsingfors er veiene stort sett i god stand. Trikkeskinnene ligger jevnt med asfalten.

IRI-standard

Han opplyser at dimensjonerende frostdybde er minst 1,4 meter i den sørlige delen av Finland, mens den er 2,2 meter i den nordlige delen av landet.

– I de kaldeste vintrene kan frostdybden bli 0,5 – 0,9 meter mer enn dimensjonerende frostdybde. Man beregner da veikonstruksjonens tykkelse som man trenger på grunn av tillatt telehivløfting, undergrunnens frostparameter beregnes, og de ulike veilagenes isolerende egenskaper, sier Kallionpää.

– Bruker dere den internasjonale veistandarden IRI (International Roughness Index) som en grenseindikator for jevnhet i veibanen på motorveier?

– Ja, motorveienes største tillatte IRI-ujevnhet er 1,4 millimeter/meter. Andre IRI-verdier gjelder ved gamle veiers saneringsbehov, sier Kallionpää.

Les også: Splitter nye motorveier ødelagt av telehiv

Ny motorvei ødelagt for alltid

 

– Uholdbart med telehivskader

Politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, Sigrid Brattabø Handegard, innrømmer at det er uakseptabelt med telehiv på nye motorveier.

– Ja, det er helt uholdbart at nye veier skal få telehivskader. Man må kunne forvente bedre kvalitet. Det kan bli dyrt å bygge billig i første omgang, derfor er det viktig å bygge veiene skikkelig. Vi må sørge for at disse problemene vi har sett på flere nye motorveier ikke gjentar seg på nye veier i fremtiden.

– Bygg telefritt ved ujevne grunnforhold

Leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikken, Vilrid Femoen, mener motorveier bør bygges frostfrie der grunnforholdene er ujevne.

– Ved variable forhold i grunnen bør det vurderes å bygge telefritt. Dessuten bør vi få inn asfaltdekker som tåler telehiv. Man må ha et større fokus på fleksibilitet og holdbarhet på asfalt dersom det ikke bygges telefritt. Hvis ikke er deler av veibyggingen bortkastede penger som eksemplene fra nye E18 og riksvei 2 viser, sier Femoen.

Les også: Ingen norske veier bygges frostsikre