Å lade elbil innendørs er ikke farlig - såfremt man bruker riktig ladeutstyr, skriver Ståle Frydenlund, redaktør for elbil.no.

BRANN I ELBILER

«Ingenting tilsier at det er farlig å lade elbiler innendørs»

DEBATT: Likevel opplever vi stadig forsøk på å spre ubegrunnet frykt, skriver Ståle Frydenlund i Elbilforeningen.

  • forum
  • Av Ståle Frydenlund, redaktør elbil.no

Statistikken viser at elbiler brenner langt sjeldnere enn bensin- og dieselbiler, uansett om de lader eller ikke.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastslår at det ikke er noen grunn til å forby lading av elbil innendørs, og dermed heller ikke i fellesgarasjer. DSB støtter tvert imot innføring av elbiler og vil sørge for å bidra til gode løsninger for lading.

Bare en liten andel av Norsk elbilforenings medlemmer som bor i borettslag og sameier har anledning til å lade elbilen hjemme; kun 13 prosent av 7.780 respondenter svarte dette ved vår forrige spørreundersøkelse i fjor.

Det sier seg derfor selv at andelen må opp. Likeledes sier det seg selv at lading må skje på en trygg måte. Det kommer jeg tilbake til.

Forskjell på normal- og hurtiglading

Brannen i en Tesla, ved en hurtigladestasjon 1. nyttårsdag har blitt trukket fram, blant annet i et leserbrev på tu.no 16. januar, men denne hendelsen har lite eller ingenting med saken å gjøre.

Det er stor forskjell på normallading (2,3-3,6 kW/10-16A) og Teslas superlading (opptil 132 kW). Sistnevnte forekommer aldri i private parkeringshus eller garasjer.

Hurtiglading må ikke forveksles med det som forekommer, eller som teknisk sett er mulig, i forbindelse med hjemmelading.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har dessuten bestemt seg for å avslutte arbeidet med saken, uten å åpne undersøkelse.

Behov for kunnskap om slukking av brann i elbil

En elbil som brenner bør håndteres på en annen måte enn en fossilbil. Derfor er det svært bra at norske myndigheter nå samler kunnskap og vil tilby kurs for brannvesen rundt om i landet.

Det er forståelig at det kan være usikkerhet rundt hvordan slike branner skal håndteres, særlig med tanke på at de forekommer så sjelden.

Dette vet vi om brann i elbil: Det kan ta lengre tid å få kjølt ned batteripakken og avslutte slukningsarbeidet. Derfor er det vesentlig å ha god tilgang til vann, som både kjøler og slukker, og at elbilen kan fraktes enklest mulig ut.

Samtidig er det sjelden slik at brann i en elbil er nok til å sette fyr på batteripakken, som er godt brannsikret i moderne modeller. Batteripakken er plassert nederst i bilen, der det ikke er noe brennbart materiale som kan levere varme oppover. Det er heller ingen bensin som renner ut. 

Videre er batteripakken inndelt i moduler, som i praksis betyr at brann i én del ikke umiddelbart får tak i hele pakken.

Derfor er det også én åpenbar forutsetning som er glemt i fokuset på fellesgarasjer: Slik slukking vil være langt mer aktuell hvis elbilen er alvorlig kollisjonsskadd enn om den står parkert i et parkeringshus.

Den etablerte kjøle- og slukkemetoden, fastslår DSB, er å bruke store mengder vann. DSB framhever dessuten at tungskum er et enda bedre slukkemiddel hvis batteripakken brenner.

Skummet inneholder bundet vann som kleber til det som brenner og er derfor godt egnet for steder det er vanskelig å komme til. Et lite minus er at middelet har begrenset tilgjengelighet på grunn av korte slanger.

Dette sier statistikken

Vi vet at rundt 60.000 elbiler er registrert i årene 2013-2015. I perioden har den totale personbilbestanden ligget på rundt 2,5 millioner. Brannstatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), der biler har vært involvert, bekrefter dette bildet (elbiler i parentes):

  • 2015: 350* (1*)
  • 2014: 610 (0)
  • 2013: 695 (6)

* Ufullstendig statistikk pga. etterslep i rapportering til DSB

Statistikken, som ikke skiller på bilenes alder, forteller altså at det i gjennomsnitt har brent 236 fossilbiler for hver elbil. De sju elbilene (uavhengig av bilbestand) utgjør 0,4 prosent av alle bilbranner gjennom de tre årene. I perioden har elbilens andel av personbilbestanden økt fra under én til rundt tre prosent.

Da er det ingen grunn til å hevde at normallading av elbil, innendørs som utendørs, er farlig. Ingen statistikk underbygger en slik påstand.

DSB har også fastslått i sin nye standard for vekselstrømslading (AC) at det ikke er økt risiko for brann ved lading av elbil i en garasje kontra å parkere en fossilbil samme sted.

Bruk av riktig ladeutstyr er avgjørende

I leserbrevet 16. januar foreslås en detaljert liste over utstyr skribenten mener må på plass for å kunne tillate lading i fellesanlegg.

Overrislingsanlegg (sprinkler) er ett av punktene, og det kan være fornuftig avhengig av garasjens størrelse. Samtidig vil rekken av tiltak kunne bli så kostnadsdrivende at den står i veien for en fornuftig utvikling.

Den største risikoen for brann er uansett ikke tilløp i bilen, men i det elektriske anlegget. Derfor er vi krystallklare på at lading med skjøteledninger og andre «hjemmesnekrede» løsninger må unngås.

I de fleste tilfeller vil det imidlertid være tilstrekkelig å unngå lading via jordede husholdningskontakter. Disse fungerer som regel utmerket, men varmgang kan forekomme dersom Mode 2-styringsenheten (populært kalt «kladden», som blant annet sjekker at det er god nok jording i anlegget før ledningen spenningssettes) ikke avlastes via et oppheng.

I våre to veiledere, myntet på borettslag/sameier og næringsdrivende/arbeidsgivere (kan lastes ned fra elbil.no), anbefaler vi derfor dedikerte ladebokser (Mode 3 Type 2-teknologi og jordfeilvern type B) både for privat, halvoffentlig og offentlig bruk.

Man kan også utstyre et anlegg med dynamisk lastfordeling, som sørger for at tilgjengelig strøm spres jevnt ut på alle ladende biler.

Denne teknologien gir både sikker og effektiv lading. Den avbryter dessuten ved feil, og kan i tillegg - etter ønske - kommunisere eventuelle feilmeldinger i realtid.

Vi kjenner ikke til noen tilfeller der et slikt ladepunkt har utløst, eller bidratt til, brann.