STRIDENS KJERNE: - Arkitektene vil ikke at detaljene i stålkonstruksjonen skal være synlige. De vil at jeg skal forsvinne, sier ingeniøren. - At Kosche går ut i et foredrag og gjør krav på deler av pengene er en ærekrenkelse vi kan saksøke ham for, sier arkitekten. (Bilde: Fredrik Drevon)

Ingeniør og arkitekt krangler om Kollen

  • Bygg

På gjesteforelesningen "Stunning engineering and exciting architecture", ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), retter ingeniør Florian Kosche krass kritikk mot JDS Architects.





Kraftig kritikk

JDS Architects og Dipl.-Ing. Florian Kosche Her er nye Holmenkollen , med prosjektet Nye Holmenkollen Fyr – Extending Tradition.

Kosche var engasjert av Norconsult som ingeniør for tilløpskonstruksjonen, og hevder at en rekke byggtekniske tabber på anlegget kunne vært unngått hvis JDS hadde vært i stand til å lytte og samarbeide.

Ingeniøren er opprørt over at man ikke kan se hele tilløpet fra kongetribunen, at det ble brukt feil bolter i portene, og at vinduene i tårnet ikke kan vaskes utvendig.

– Vinduer som ikke kan åpnes, det er ikke bra. Disse tingene gikk det rett og slett ikke an å diskutere med arkitektene, sier Kosche, som irriterer seg over tabbene i byggeprosessen hver gang han ser Holmenkollbakken.

– Man må gjøre et grundig arbeid i forkant. Det vil alltid være noen justeringer underveis. Lærdommen er at avgjørelser som blir tatt tidlig i designprosessen, vil bli gjennomført.

HARMONI: 4. september 2007 fikk Julien de Smedt (t.v.) og Florian Kosche en sjekk på 800.000 kroner for vinnerprosjektet Holmenkollen Fyr.
HARMONI: 4. september 2007 fikk Julien de Smedt (t.v.) og Florian Kosche en sjekk på 800.000 kroner for vinnerprosjektet Holmenkollen Fyr. FOTO: Scanpix Lise Åserud/SCANPX

Pengekrangel

Isfronten mellom ingeniør og arkitekt handler også om at JDS skal ha stukket av med vinnersjekken fra konkurransen.

Kosche hevder at JDS ikke ville deltatt i arkitektkonkurransen dersom han ikke hadde oppfordret dem til å delta. Førstepremien var på 800.000 kroner, og Kosche mener at han har krav på halvparten.

JDS ønsker ifølge Kosche å usynliggjøre ingeniørenes bidrag til Holmenkollen, både visuelt og symbolsk.

– Arkitektene vil ikke at detaljene i stålkonstruksjonen skal være synlige. De vil at jeg skal forsvinne. Derfor ble stålet i tilløpet malt grått. JDS ville saksøke meg fordi jeg har brukt halvgjennomskinnelige bilder av tilløpet i mine presentasjoner av anlegget, sier Kosche i foredraget.

BILDESERIE: BILDESERIE: Rivingen av Holmenkollen

BILDESERIE: Nye Kollens første test

Ikke nevnt

Nr. 3/11 av tidsskriftet Arkitektur N, som utgis av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) har tre artikler om Holmenkollanlegget. Ingen nevner Kosche.

I landskapsarkitekt Ola Bettums bidrag får Kosche støtte for sin påstand om at feil farge ble valgt til stålkonstruksjonen. Men siden ingeniøren ikke er nevnt, får han verken ris eller ros for at bakken ble som den ble.

Tidsskriftet trykket imidlertid en rettelse i nr. 4/2011: ”Florian Kosche var konkurranseforslagets ingeniør og var videre involvert i prosjektet som fagansvarlig for stålkonstruksjoner hos Norconsult under den videre gjennomføringen. Dette fremkom ikke i presentasjonen av Holmenkollen i Arkitektur N.”

Den påståtte usynliggjøringen av Florian Kosche, enten den er bevisst eller ubevisst, står i sterk kontrast til Kosches oppfatning om at han hadde en helt sentral rolle i utformingen av Holmenkollbakken.

Selv om Kosche har bidratt til prestisjeprosjekter som Deichmanske bibliotek og Statoils Snøhvit-anlegg, er det primært Holmenkollbakken som preger internettsidene til ingeniørselskapet hans.

GRÅ: Florian Kosche hevder at Holmenkollbakken ble malt grå for å usynliggjøre ingeniørene.
GRÅ: Florian Kosche hevder at Holmenkollbakken ble malt grå for å usynliggjøre ingeniørene. FOTO: Fredrik Drevon. Fredrik Drevon

Tverrfaglig fremtid

Vi spør Kosche om byggingen av Holmenkollen er representativ for forholdet mellom arkitekter og ingeniører.

– Nei, dette er ikke det generelle bildet. Holmenkollen var et unntak og det er viktig at vi ikke generaliserer, sier Kosche, som i sitt foredrag løftet frem gangbroen i Kåfjord og DNA-broen i Slovenia som eksempler på vellykket samarbeid mellom ingeniører og arkitekter.

– Blir studentene ved AHO opplært til å like ingeniører?

– Da jeg var ansatt ved AHO, likte jeg diskusjonene i tegnesalen. Arkitektene la frem sine ideer, og deretter diskuterte vi strukturen. Diskusjonene var meget nyttige for meg, og arkitektene utviklet ideene videre i samarbeid. På den annen side er skolens fokus i stor grad rettet mot form og estetikk.

Kosche om ingeniører vs. arkitekter: Lever i hver sin verden

Truer med rettsak

Arkitekt Julien de Smedt avviser at han bør dele vinnersjekken med Florian Kosche.

– Nei, Kosche var ikke en sentral person i dette prosjektet. Han var en sub-konsulent, og var ekstremt vanskelig å jobbe med. At han går ut i et foredrag og gjør krav på deler av pengene er en ærekrenkelse som vi kan saksøke ham for.

Julien de Smedt sier at han kalte Kosche inn til et møte i begynnelsen av prosjektet, der Kosche skal ha sagt at han ville sette inn en ny søyle under tilløpet.

– En slik søyle ville vært helt malplassert. Det ble sendt mange eposter frem og tilbake om dette. En arkitekt ser helheten, mens ingeniører jobber med små detaljer av det store bildet. Hvis Kosche påstår at han er en av opphavspersonene til Holmenkollen Fyr, så er det totalt bullshit.

– Dere var nylig på scenen sammen på stålkongressen i Potsdam for å motta ECCS 2011 ståldesign pris for Holmenkollbakken. Er du og Kosche på talefot?

– Nei, han ville ikke en gang hilse på meg, sier Julien de Smedt, og legger til at han ikke ønsker å kaste bort et sekund mer på å krangle med Kosche.

Norconsults Hugo Hansen, som jobbet med Holmenkollbakkens stålkonstruksjon fra mars 2009, bekrefter at Kosche var sentral på Holmenkollen Fyr.

– Han hadde en avgjørende rolle, sier Hansen.

VINNER: Danske Julien de Smedt Architects står bak forslaget som vant arkitektkonkurransen for Nye Holmenkollen, men nå ser det ut til at den aldri vil bli bygd.
VINNER: Holmenkollen Fyr ble kåret til vinner av en enstemmig jury, i konkurranse mot 103 andre bidrag. Julien de Smedt Architects

Uheldig konge

Det var Oslo kommune som var byggherre for verdens tredje mest berømte idrettsarena. Erik Øimoen, som er utbyggingsdirektør for Holmenkollen skianlegg, sier seg fornøyd med hvordan bakken er blitt.

– Jeg synes den er blitt strålende. Jeg overtok sommeren 2009. Oppdraget mitt var å få prosjektet i havn og jeg er veldig fornøyd med resultatet, sier Øimoen.

– Hva synes du om at kong Harald har dårlig utsikt fra sin tribune?

– Det stemmer at det er noen dødvinkler. Fra kongetribunen kan man ikke se hopperne fra de setter utfor til de er midt i tilløpet, men dette er ren kosmetikk. Innendørs har kongetribunen enda dårligere utsikt til bakken, men man har tv-skjermer som kompenserer for dette, sier Øimoen, og legger til at det ikke har kommet noen klager fra kongefamilien.

Øimoen er ikke bekymret for skitne vinduer, og sier at de er selvrensende.

– Når man tar et anlegg i bruk, blir det alltid tilpasninger. At folk har ulike synspunkter på Holmenkollen er også fint. Det tyder på engasjement.





  • Uttalelsene fra Florian Kosche er hentet fra en offentlig gjesteforelesning han holdt på AHO. Han har i ettertid ikke ønsket å kommentere saken ytterligere.

BILDESERIE: Hoppbakker å strekke seg etter

NAL:

Se video: Styrkeløft i Kollen

Skal stråle i stål

Les også:

Her overtar han Holmenkollen

Høring om Holmenkollen:<br/> Dette gikk galt i byggefasen og Dårlig tidsstyring fra dag én

– Gikk galt på toppen fra dag én