MÅ SVARE: Prosjektsjef for Holmenkollenprosjektet, Hagbart Vogt-Lorentzen. (Bilde: Mona Strande)
PANELET: Direktør for tidligere kultur- og idrettsetaten Gro Balas, finansbyråd Stian Røsland, byrådsleder Erling Lae, tidligere kommunaldirektør i byrådsavdeling for næring og idrett Lasse Johannessen, direktør for idrettsetaten Anne Farseth og prosjektsjef Hagbart Vogt-Lorentzen. (Bilde: Mona Strande)

Høring om Holmenkollen:
Dette gikk galt i byggefasen

Teknisk Ukeblad er tilstede i bystyresalen, hvor høringen om Holmenkollenprosjektet pågår. Den første delen av høringen omhandlet fasen fra VM-søknad til konseptvalg.

Les også:

Nå pågår høringens andre del, om byggefasen fra 12. desember 2007 til Metier-rapporten om kostnadsoverskridelsene ble lagt frem 17. august 2009.

Denne artikkelen ble oppdatert kontinuerlig frem til høringen ble avsluttet klokken 15:45. Det nyeste nederst.

Wiig Bryn tok valget

Det var nå avgåtte byråd Anette Wiig Bryn som valgte at det skulle bygges ny bakke, til tross for byrådets vedtak om rehabilitering.

Byrådet vedtok 31. januar 2007 å rive dagens bakke, men 12. desember samme år vedtok de å oppheve dete vedtaket, og isteden rehabilitere gamle Kollen, og bygge nytt i Midtstuen. Dette fordi man mente at det ville være dyrere å bygge ny bakke.

Flere komiténotater fra byråd Anette Wiig Bryn omhandlet videre endringer i prosjektet, deriblant skrev hun "jeg har bestemt" at ovarennet skulle rives og at det skulle bygges en revidert versjon av Holmenkollen Fyr.

Skulle ikke bli dyrere

Finansbyråd Stian Røsland sier at bakgrunnen for Wiig Bryns valg var at skisseprosjektet fra JDS Architects og Norconsult viste at det var mulig å lage en revidert versjon av Holmenkollen Fyr uten å øke kostnadsrammen.

– Det skulle vært fremmet for og forankret i bystyret. Notatet ble tatt til etterretning i komiteen, og jeg mener vi fikk en kopi av det, men en så vesentlig endring skulle vært håndtert annerledes, sier byrådsleder Erling Lae.

Hadde ikke tålt restaurering

Prosjektsjef Hagbart Vogt-Lorentzen sier at man i skisseprosjektet så at belastningen på daværene Kollenkonstruksjon ikke kunne økes med den påkrevde bredere startplattformen.

– Belastningen var på grunn av Diamanten allerede i overkant hva konstruksjonen tålte. For å få på plass en bredere startplatform måtte man ha bygget en forsterkende konstruksjon utenpå datidens konstruksjon, sier Vogt-Lorentzen.

Han understreker at nye krav fra FIS aldri har vært forsinkende i prosjektet.

– Det har vel heller vært snakk om at prosjektet hele tiden har vært umodent når vi har sendt ting ut på anbud, sier han.

Fikk beskjed for sent

Tidligere kommunaldirektør i byrådsavdeling for næring og idrett, Lasse Johannessen, sier man i mars 2008 fant ut at det reviderte vinnerutkastet ville bli 25 millioner dyrere enn en rehabilitering. Men likevel skulle det være godt innenfor kostnadsrammen på 900 millioner.

– Første gang vi fikk beskjed om at rammen ikke ville holde var 21. september 2008, da byrådet la frem sin tilleggsinstilling til prosjektet, sier Johannessen.

– Rammene som ble satt kunne helt klart blitt revurdert underveis. Dermed hadde vi ikke trengt å bruke tid på ikke-realistiske kostnadsbesparende tiltak. Det hadde vært bedre å hatt et realistisk kostnadsoverslag hele tiden, ikke bare et ønskelig, sier Røsland.

Hadde fullmakt

Den første kostnadssprekken kom høsten 2008, da budsjettet måtte økes fra 900 millioner til 1,2 milliarder kroner. Opposisjonen vil vite hvorfor ikke bystyret ble informert om dette, selv om byrådet skal ha fått informasjonen 12. september. De reagerer også på at Anette Wiig Bryn tillot riving av gamle Holmenkollen før det var sett nærmere på overskridelsene.

Erling Lae understreket at det lå inne i byrådets fullmakter at de kunne gå opp til 1,2 milliarder.

Men så kom 2009, og de største overskridelsene:

Klart i mars '09

I januar 2009 oppdaget prosjektledelsen at de ikke ville klare å holde seg innenfor rammen på 1,2 milliarder, men det ble likevel ikke bedt om mer penger.

8. mars 2009 rapporterte prosjektledelsen at alt var i rute. 1. april rapporterte de at dette var feil.

Hagbart Vogt-Lorentzen sier prosjektledelsen hver måned har gjennomgått status, og gjort en usikkerhetsanalyse hver 3. måned.

- I mars 2009 var første gang vi så at det lå an til ny overskridelse. Vi mente da den ville bli på 100 til 150 millioner kroner. Vi innrømmer at vi bommet, og det var da vi bestemte oss for å få inn ekserne folk, sier han.

Første dypdykk

- Analysen vi gjorde siste uken i mars, var mer et dypdykk i kostnadsbildet for å få riktige tall på bordet. Alle prosjekter har usikkerhetsfaktorer som endrer seg underveis og må tas høyde for, også dette, sier prosjektsjef Hagbart Vogt-Lorentzen.

Den første som da kom inn i prosjektet, var Eilif Holte, Holte Consulting.

- Et notat fra prosjektsjefen viste at man hadde nådd taket på kostnadsrammen. Da var det sannsynlig at man i neste omgang ville overskride den. Vi fikk vurdert hva som var gjort tidligere, opp mot hva som gjensto, og så at det ville bli dyrere, sier Holte.

- Bekreftet våre verste antakelser

Eilif Holte sier notatet de hadde fått fra prosjektledelsen indikerte at de ikke bare hadde brukt opp hele rammen, men også hele reserven.

- Uten å regne på det, tenkte vi da at den totale kostanden ville være 2 milliarder kroner. Vi ville ikke offentliggjøre noe før vi fikk regnet på det, men analysen bekreftet våre verste antakelser, sier Holte.

Erling Lae får kritikk for ikke å ha informert tidligere om utredninger og overskridelser:

- I mai varslet Anette Wiig Bryn om at hun hadde engasjert Metier for å få riktige tall på bordet. Bakgrunnen var at det var foretatt en kostandsberegning som avviket i negativ retning i forhold til budsjett, sier Lae.

Krevende prosjekt

Metier kaller Holmenkollenprosjektet et spesielt krevende prosjekt med sviktende tekniske forutsetninger.

- Det begrunner vi med at det er ekstremt viktig å levere i tide. Derfor har man lagt opp til byggherrestyrte sideentrepriser og inngått kontrakter på uferdig grunnlag. Her er det 43 kontrakter byggherre må styre og holde kontroll på. Derfor er det krevende å styre, og det krever god organisering, sier Øyvinn Høie i Metier AS.

Dyr organisering

Det understrekes at prosjektet i seg selv har blitt dyrere på grunn av organiseringen som er valgt.

- Den saken har to sider. For det første manglet man byggekomité. For det andre fikk man først styringsdokument våren 2008, og dette hadde i tillegg en rekke svakheter og motstridende forutsetninger. Man må ha en styringskomité og et styringsdokument som fungerer på et så omfattende prosjekt, sier Eilif Holte.

Prosjektsjef Vogt-Lorentzen er enig:

- Jeg etterspurte en styringskomité allerede våren 2008. Når en byggherre vet man har manglende kompetanse, må en kompetent styringskomité på plass, for da blir du utfordret faglig og stilt de ubehagelige spørsmålene som er nødvendige i et slikt prosjekt. Uten et blir et nok vedtatt ting som vil bli fordyrende for prosjektet, sier han.

Stian Røsland sier de trakk tilbake de gamle styringsdokumentene og erstattet dem ved nye, i tillegg til en byggekomité, forrige fredag.