Finansbyråd Stian Røsland (t.v.) og byrådsleder Erling Lae. Høring om Holmenkollen-prosjektet i bystyresalen 09.09.09. (Bilde: Mona Strande)
MÅ SVARE: Otto Liebe i Bygganalyse (f.v.), Ingvild Berg i Skiforbundet, direktør for tidligere Kultur- og idrettsetaten Gro Balas, finansbyråd Stian Røsland, byrådsleder Erling Lae, arkitekt Atle Røvik i ØKAW og arkitekt Morten Haave i JDS. (Bilde: Mona Strande)

Dårlig tidsstyring fra dag én

– Når vi fikk VM hadde vi aldri tenkt at det skulle koste 1,8 milliarder. Man burde allerede i 2008 gått for en høyere kostnadsramme. Vi vurderte da å øke rammen til 1,4 milliarder, men det ble ikke valgt. Derfor har vi måttet kjempe for urimelige kostnadsinnsparinger, sa finansbyråd og ansvarlig Holmenkollen-byråd Stian Røsland da høringen om Holmenkollenprosjektet startet i bystyresalen i Oslo i dag.

– Alt har ikke gått som det burde, og mange ting burde vært gjort annerledes, supplerte byrådsleder Erling Lae, før de ble bombardert med spørsmål fra opposisjonen.

– Ikke tidspress

Den første delen av høringen omhandlet alt som er gjort siden vedtaket om å søke om VM i 2003, til og med arkitektkonkurransen og vedtak om hoppbakkekonsept 12. desember 2007.

Høringen viste imidlertid at svært lite ble gjort i denne perioden.

– Jeg godtar ikke tidspress som en unnskyldning for kostnadsoverskridelsene. Vi utredet 6-7 alternative hoppbakkekonsepter, og når utredningen var ferdig var det fortsatt fire år til anlegget skulle være klart til overtakelse. Men da skjedde det ingenting før i februar 2007, og 14 måneder hadde gått tapt. I tillegg var det full prosjekteringsstans fra september 2007 til årsskiftet 2007/2008, mens man ventet på at bystyret skulle bestemme seg for arkitekt, sier arkitekt Atle Røvik i ØKAW.

– Av de 48 månedene man hadde til rådighet fra desember 2005, er nesten halvparten ubrukt, legger han til.

Burde startet med Midtstubakken

Han mener prosjektet ville blitt enklere å administrere dersom man hadde rammesøkt Midtstubakken før 2007.

– Da var den gamle reguleringsplanen fortsatt gyldig, så man hadde sluppet omregulering. Man visste jo hvor bakken skulle ligge, så det hadde ikke vært noe problem å sprenge ut masse - uavhengig av hvordan det endelige konseptet ble seende ut. Hadde man begynt der, ville man sluppet press fra alle entreprenører på alle anlegg samtidig, sier Røvik, som mener det er feil å skylde på de prosjekterende for kostnadsoverskridelsen.

Somlet med konseptvalg

Et annet poeng er at kommunen opererte med tre ulike alternativer til hoppbakkekonsept veldig lenge.

– Vi ville vurdere flere alternativer så lenge som mulig fordi ingen av dem holdt seg innenfor prosjektets kostnadsramme. I ettertid ser vi at mye tid og ressurser kunne vært spart dersom vi ikke hadde gått de ekstra rundene, og heller innarbedet 1,4 milliarder i kostnadsrammen tidligere, istedenfor å lete etter innsparingsmuligheter på de ulike alternativene, sier byråd Stian Røsland.

Trengte ikke ny bakke

Skiforbundets Ingvild Berg avviste at de har sagt det var et krav fra FIS å bygge ny Holmenkollenbakke, noe byrådet oppfattet som et krav hele tiden.

– Jeg vet vi har sagt at det trengtes et nytt anlegg, men ikke at det er kommunisert at akkurat hoppbakken var det som måtte fornyes. FIS sa det holdt å beholde tårnet, men bygge om infrastrukturen rundt bakken. Men vi ønsket oss i utgangspunktet en bakke hvor man kunne hoppe lenger. I november 2007 valgte vi å forholde oss til at et godt anlegg kunne gjelde ved å beholde eksisterende tårn, med oppgraderinger, og forbedret infrastruktur rundt. Det er ikke noe FIS-krav med en ny hoppbakke, sier Berg.

Manglet kompetanse

Oslo kommunes etater kritiseres videre for manglende kompetanse og kronglete prosjektstyring, som har bidratt til at prosjektledelsen ble flyttet fra etat til etat - og person til person - og i tillegg at prosjektets styring ble svakere enn den burde ha vært.

I tillegg får byrådet kritikk for å velge en for lav usikkerhetsgrad på hele prosjektet: Prosjektet hadde et sikkerhetsnivå i kostnadsrammen på P50, mens den skulle vært P85.

– Man bør ikke ha så lav usikkerhetsgrad på så store prosjekter. Og vi har lært. I fremtiden kommer vi nok ikke til å ha P50 på et eneste prosjekt, sier byrådsleder Erling Lae, og legger til at han forstår og er enig med mye av kritikken som er fremsatt så langt i høringen.