STERKERE SAMMEN: SRM-direktør Sverre Narvesen (t.v) og Nammo-direktør A. Erland Paulsrud har vært sammen i industriklynga NCE Raufoss i 3,5 år. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
STERKERE SAMMEN: SRM-direktør Sverre Narvesen (t.h) og Nammo-direktør A. Erland Paulsrud har vært sammen i industriklynga NCE Raufoss i 3,5 år. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Står sterkere i klynge

Industritradisjoner på Raufoss

Raufoss har industriell historie tilbake til 1740-årene, men oppsvingen kom i 1890 da Stortinget vedtok å flytte ammunisjonsdepotet og patronfabrikken fra Oslo til den strategisk mer gunstige plasseringen beskyttet bak Mjøsa

Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) ble etter krigen et selvstendig industriselskap med staten som eier. Startet som leverandør til bilindustrien i 1956

RA ble omdannet til aksjeselskap i 1968. På det tidspunktet ble motorer til Sidewinderraketten produsert og fabrikken startet produksjon av støtfangere til Volvo

70-tallet var preget av økt bildelproduksjon, utvikling av M72 og leveranser til F16-programmet. På 80-tallet ble stålverk og byggfabrikk lagt ned

På 1990-tallet ble RA børsnotert, delprivatisert og splittet opp. En rekke omorganiseringer fant sted. Bildelproduksjonen ble til Raufoss Automotive (senere heleid av Hydro), mens ammunisjonsdelen ble til Nammo

Bedriftene i NCE Raufoss

  • Raufoss Technology
  • Raufoss Industrial Tools
  • Raufoss Water & Gas
  • TotAl-gruppen
  • Steertec Raufoss
  • Hydro Aluminium Structures Raufoss (snart Benteler)
  • Kongsberg Automotive
  • Raufoss Næringspark
  • Mustad Longline
  • Hydro Aluminium Profiler
  • Hexagon Composites
  • Raufoss Metall
  • Plastal
  • Nammo Raufoss
  • Topro
  • Hapro
  • SINTEF Raufoss Manufacturing

RAUFOSS: Industrimiljøet på Raufoss har nå 500 arbeidsplasser færre enn for et drøyt år siden. Men industriklynga NCE Raufoss har vært en avbøtende faktor, mener Sverre Narvesen:

– Vi skal ikke skjønnmale situasjonen for mye. Blant våre har vi både gasellebedrifter og dem som har 70 prosent volumnedgang. Men selv om det har vært kritisk for mange, har alle klart seg gjennom krisa så langt. Det i seg selv sier noe om at slike klynger har noe for seg, sier Narvesen.





16 bedrifter

Han er direktør i SINTEF Raufoss Manufacturing AS (SRM) som har driftsansvar for NCE Raufoss (Norwegian Centres of Expertise – tidligere RTIM) som ble opprettet for 3,5 år siden og har 16 tilknyttede bedrifter.

– Vi har erfart at det er enklere å ta vare på nøkkelkompetansen i fellesskap enn når man sitter hver for seg. I tillegg blir ikke alle bedriftene i ei klynge belastet like mye og samtidig av ei slik krise som vi nå har sett. Derfor oppnår vi en flyt av personell gjennom ulike bedrifter og bransjer. Dessuten er det viktig å kunne snakke med én sterk røst mot politikere og virkemiddelapparat, påpeker Narvesen.





To industrigiganter

På en måte går det an å si at tre år etter opprettelsen av NCE Raufoss står industrimiljøet sterkere enn noen gang.

En av årsakene er at Hydro i oktober, da de solgte bildelproduksjonen på Raufoss, likevel ikke forlot Toten for godt.

Selskapet ønsket å bidra til og utnytte seg av kompetansemiljøet i innlandsklynga og kjøpte tolv prosent av SRM fra Siva som sitter igjen med ti prosent eierandel.

Halvparten av disse aksjene overdro Hydro videre til Benteler i forbindelse med at det tyske selskapet kjøpte Hydro Aluminium Structures Raufoss.

– For oss er det rett og slett et skup å få med oss to slike industrigiganter med til sammen nærmere 50.000 ansatte, sier A. Erland Paulsrud som er styringsgruppeleder i NCE Raufoss og til daglig administrerende direktør i SRMs største eier, Nammo Raufoss AS.

Det betyr at Hydro og Benteler nå eier hver sin andel på seks prosent i FoU-selskapet. Benteler får en styreplass.

Rapport

Gevinstene av klyngesamarbeid kan være vanskelig å vise fram i powerpointformat, forklarer Paulsrud og Narvesen.

Men i forbindelse med at industrimiljøet på Raufoss har hatt NCE-status i tre år, har organisasjonen nylig gitt ut en rapport som nettopp peker ut noen konkrete resultater.

Først og fremst handler det om at NCE Raufoss har vært et premiss for målrettet forskning og utvikling på vareproduserende industri.

Første EU-prosjekt

For NCE-perioden 2006-2014 er det utløst til sammen én milliard FoU-kroner, flere doktorgradsstipendiater og tettere tilknytning til akademia; NTNU, SINTEF og Høgskolen i Gjøvik. SRM har økt bemanningen fra 30 til 90 ansatte og senteret Lean Lab Norge er etablert.

Av produkter der NCE-netterverket har vært avgjørende for utviklingen er for eksempel Kongsberg Automotives bremserørkoblinger i plastkompositt og produksjonsprosessen til Raufoss Technologys hjuloppheng i aluminium.

– I høst fikk vi dessuten vårt første EU-prosjekt. Det har en ramme på 40 millioner kroner og dreier seg om hybrid tilvirkning, forteller Narvesen.