Fiskerne i Vats mener plattformopphuggingen har ført til at krabben er borte fra fjorden. (Bilde: Ole Helgesen)

Plattformopphugging tar levebrødet fra fiskerne

Plattformopphugging:

  • Fire norske anlegg har tillatelse til å motta og behandle utrangerte offshoreinstallasjoner: AF Miljøbase Vats (Rogaland), Aker Stord (Hordaland), Scandinavian Metall AS (Hordaland) og Lyngdal Recycling (Vest-Agder).
  • Etter 2020 forventes de årlige mengdene stål som skal hugges og gjenvinnes å øke fra om lag 50 000-80 000 tonn til om lag 200 000 tonn. Det vil være behov for økt kapasitet tilsvarende ett anlegg for å behandle så store mengder.
  • Avvikling av de rundt 500 installasjonene er anslått å koste 160 milliarder kroner. Det inkluderer ikke kostnadene for fjerning av bunnfaste betongunderstell.
  • Det finnes i dag ingen nasjonale føringer for hvordan avviklingen av offshoreinstallasjonene skal foregå. Dermed er det ingen kriterier for hva slags utslipp som aksepteres og hvilke prinsipper som gjelde for rensing.


– Det finnes ikke krabbe igjen i Vatsfjorden, men det finnes masse krabbe i Yrkjefjorden som ligger like ved Vatsfjorden, sier fisker i Vatsfjorden, Arve Hersdal.

Fiskeren sier han har hatt en god del tapt inntekt som følge av de forsvunnede krabbene.

Nabo til AF Decoms anlegg og medlem av Miljøvernforbundet, Ståle Jøtne, har tett dialog med fiskerne i området. Han mener det er innlysende hva som er årsaken til at krabben er borte.

Fulle av kjemikalier

– Det kommer av at de har spist giftig fisk. Fjorden har lite sirkulasjon av vann, og egner seg derfor svært dårlig for forurensende virksomhet som plattformopphugging, sier Jøtne.

Ståle Jøtne, Miljøvernforbundet Vats
– Det kommer av at de har spist giftig fisk. Fjorden har lite sirkulasjon av vann, og egner seg derfor svært dårlig for forurensende virksomhet som plattformopphugging, sier Jøtne. Ståle Jøtne jobber iherdig med å bevise miljøskadene fra plattformopphuggingen i Vats. Privat

De gamle plattformene som sendes inn i Vats-fjorden er fulle av kjemikalier. I fjor startet også en stor rettsak mellom Raunes Fiskefarm og AF Decom, hvor fiskefarmen krevde erstatning for tapt virksomhet.

Vil bevise skadene

Miljøvernforbundet har vært tett på virksomheten i Vats i over ti år, og bruker store ressurser på å skaffe dokumentasjon på det de hevder er store miljøødeleggelser i Vatsfjorden.

Lokalbefolkningen i Vats, sammen med Miljøvernforbundet, jobber med å bevise miljøskadene som er oppstått fra plattformopphuggingen.

– Vi vil ha Havforskningsinstituttet med på laget for å bevise at det er kjemikaliene som fører til at det marine livet forsvinner, sier Jøtne.

Les også: Vill vest i plattformskroting

Kjenner tilstandene

AF Decom sier til Teknisk Ukeblad at de ønsker en mest mulig konstruktiv dialog med Miljøvernforbundet, men henviser til NIVA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har utført grundige undersøkelser av fjorden i Vats, og kjenner godt til de marine tilstandene i fjorden.

– Vi har sett på mange typer fisk, samt skalldyr og også biodiversiteten i Vatsfjorden. I tillegg ser vi på utslippene fra AF Miljøbase Vats for å kunne se om tillatelsen til forurensende virksomhet overholdes. Vi kan ikke forstå at det skal være store forandringer i krabbebestanden i fjorden på grunnlag av det vi vet om utslippene til det marine miljøet, og jeg tror det er andre årsaker enn miljøgifter som har gjort at de er forsvunnet, sier Astrid Kvassnes i NIVA.

Hun sier at de har målt gode tilstander for miljøgifter i fisk og skalldyr som brukes til mat i Vatsfjorden.

– Det er ingen indikasjoner å at det er alvorlig forurensning som kommer fra AF Miljøbase Vats' virksomhet. I våre undersøkelser har vi ikke funnet noen store forskjeller mellom Vatsfjorden og de nærliggende fjordene, sier Kvassnes.

Ingen regelverk

Miljøvernforbundet påpeker også at det ikke finnes noe regelverk for opphuggingsvirksomheten.

I 2009 ga Miljøverndepartementet et mandat til Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), i samarbeid med berørte myndigheter, om å vurdere miljøkonsekvenser ved opphugging og gjenvinning av offshoreinstallasjoner.

Bakgrunnen var blant annet et behov for å få avklart hvordan myndighetene skal håndtere en forventet økning i mengder, og dermed behov for behandlingskapasitet på land de kommende årene.

AF Decom Miljøbase Vats
AF Decom driver opphugging av plattformer i Vatsfjorden. Det har ført til miljøskader i fjorden, mener lokalbefolkningen og Miljøvernforbundet. AF Decom

Generelle føringer

I fjor kom resultatet, som var en rapport fra Klif. Rapporten konkluderer blant annet med at det er behov for gjennomgang av kravene til de fire anleggene i Norge som har tillatelse til mottak og behandling av utrangerte offshoreinstallasjoner.

Les også: Destruerer for milliarder

Men rapporten er ingen konkret regelverksbok for industrien å forholde seg til.

– Det er noen misforståelser ute og går her. Jeg har inntrykk av at noen venter på konkrete retningslinjer, men dette er mer et overordnet dokument som skal gi generelle føringer, sier saksbehandler for Vats i Klif, Bjørn A. Christensen.

– Vil det komme noe mer konkret regelverk innenfor plattformopphugging?

– Det er ikke planer om det. Rapporten som kom i fjor er fulgt opp fra myndighetenes side ved at vi kommer til å gå gjennom og eventuelt oppdatere kravstillingen til de aktuelle anleggene, sier Christensen.

Les også:

Stiller krav

Blant annet ble det anbefalt at Klif skulle overta ansvaret for plattformopphuggingen i Norge fra Fylkesmannen. Dette ble gjennomført fra 1. mars i år.

– Det betyr at vi stiller kravene vi mener er relevante til virksomhetene gjennom tillatelsene som gis, sier Christensen.

AF Decom mener de driver virksomhet etter strengeste krav for utslipp, og etter de nyeste og mest miljøtilrettelagte anleggene for riving og gjenvinning av plattformer.

Ikke opp til oss

– Det er ikke opp til AF Decom å vurdere om retningslinjene er tilstrekkelige for vår virksomhet. Dette er en oppgave for myndighetene, sier seniorrådgiver i AF Decom Evy M. H. Lærdal.

Hun understreker at bedriften er opptatt av å drive riving og gjenvinning av offshoreinstallasjoner med best mulige løsninger med tanke på helse, miljø og sikkerhet.

– I tillegg er vi opptatt av at retningslinjene skal være like for alle som driver med denne type virksomhet, sier Lærdal.

Det finnes miljøulemper

Christensen i Klif har kjennskap til brevene som Miljøvernforbundet har sendt Klif, men den nylige korrespondansen fra Miljøvernforbundet er foreløpig ikke fulgt opp.

– Vi registrerer det som kommer inn av post, men det er ikke noe vi har fulgt opp. Det er svært mange påstander som kommer frem i denne saken, og dette med krabbene har kommet i det siste. Vi vil se på det når vi begynner arbeidet med å oppdatere tillatelsene til høsten, sier Christensen.

– Er Klif tilfreds med måten virksomheten i Vats drives på?

– Så langt vi kjenner til det, og forutsatt at det skjer innenfor de kravene som er satt, drives det forsvarlig virksomhet i Vats. Men dette er store anlegg, og en kommer ikke utenom miljøulemper. Vi ser at det er baksider med dette, men vi har vurdert virksomheten som forsvarlig, sier Christensen.

Ønsker forbedring

Han tilføyer at Klif kun har mandat til å regulere industrien ut i fra sin nåværende beliggenhet, og ikke har noen rolle i å bestemme plasseringen av anlegget.

Miljøvernforbundet sier de ikke har som mål å kvitte seg med virksomheten, men snarer ønsker en forbedring.

– Det skal være så bra at det skal bevises at det er en miljøbase som ikke skremmer det marine livet bort fra fjorden. Anlegget skulle aldri vært der i utgangspunktet, men når det først er der må vi holde dem i ørene, sier Jøtne.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.