Byggingen av AF Decoms opphoggingsanlegg for oljeplattformer i Vats har ført til krig mellom naboer og næringsliv i den lille bygda.
Enig: ¿ AF Decom Offshore har ingenting i mot nasjonale retningslinjer slik Bergsvåg foreslår, sier assisterende plassjef Olav Ubøe.

Vill vest i plattformskroting

  • Bygg

AF miljøbase

AF Decom offshore utfører prosjektet for Heerema Marine Contractors som igjen har kontrakt med Conocophillips.

Kontrakten har en verdi på 1,2 milliarder kroner.

Kontraktsperiode: 2008-2014.

Totalt skal basen ta imot 120 000 tonn.

AF Miljøbase Vats har en kapasitet på inntil 50 000 tonn utrangerte oljeinstallasjoner pr. år.



AFs nye rivemaskin "Storeulv" veier 300 tonn. Saksen veier 27 tonn og kan klippe opptil 34 meters høyde

Vats/Rogaland: Byggingen AF Decoms opphoggingsanlegg for oljeplattformer i Vats har ført til krig mellom naboer og næringsliv i den lille bygda. Ordfører i Vindafjord, Arne Bergsvåg, slakter statens håndtering av saken.

– Helt siden oljeeventyret startet har myndighetene visst at installasjonene skulle hogges opp på land. Men de har likevel ikke maktet å få på plass nasjonale standarder for hvordan det skal gjennomføres. Dette skyldes unnfallenhet fra statens side.

Kardemommeby-regler

–I dag sitter har vi bare et kardemommeby-aktig regelverk om at det ikke skal være forurensing. Men det er ingen klare retningslinjer og regler. I tillegg er det fire-fem ulike departementer som er involvert, noe som gjør det umulig for oss å vite hvem vi skal forholde oss til. Dette har vi tatt opp med Miljøverndepartementet, men vi får ingen klare svar.

Bergsvåg sier de må forholde seg til blant annet Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Og når det blir bråk, slik som vi har fått i Vats, blir de redde og trekker seg unna. Da må vi håndtere dette alene. Men det er et statlig ansvar å rydde opp etter oljeeventyret, uansett hvor i landet opphoggingen foregår.

Milliardverdier

Plattformopphogging er i ferd med å bli en milliardindustri. Rundt 550 store og små oljeinstallasjoner på norsk og britisk sokkel skal hogges opp de neste 40 årene. I Norge har Aker Solutions, AF Gruppen, Bergen Group og Hellik Teigen Group posisjonert seg for offshore skrotingsjobber som totalt kan beløpe seg til et tresifret antall milliarder kroner.

Byggingen av AF Decoms svære Miljøbase Vats viser at det kan bli svært kontroversielt. Det skal ikke være utført tilstrekkelig konsekvensutredning i forkant av etableringen av AF Decoms anlegg. Naboene frykter at anlegget skal føre til store miljøskader, og har sammen med Tysvær fiskarlag og Norges Miljøvernforbund avdeling Vats engasjert advokat Arvid Sjødin og jusprofessor Ståle Eskeland for å stanse virksomheten.

–Omfanget øker

Sjødin skriver i et brev til Miljøverndepartementet at siden AF Decom inngikk leieavtale med Vindafjord kommune om leie av tomta, har det skjedd en dramatisk endring i omfanget av utslippene i forhold til det kommunen, forurensningsmyndighetene og andre var forespeilet.

– Ingen hadde ved etableringen sett for seg en slik enorm økning i virksomheten. Forurensnings- og miljøaspektet er betydelig endret ved den forventede virksomheten, skriver Sjødin.

Han ber Miljøverndepartementet ta tak i saken og vurdere om ikke tiltaket bør stanses til konsekvensutredning er foretatt. Han skriver også at det må være feil hvis man har et regelverk som sier det ikke er nødvendig å analysere konsekvensene for miljø og befolkning.





Kritikk fra helsedirektoratet

Ifølge Helsedirektoratet er helseeffektene ved driften av Vats mottaksanlegg ikke godt nok kartlagt. I et brev fra Helsedirektoratet til Helse - og omsorgsdepartementet

kritiserer direktoratet Vindafjord kommune for ikke å ha satt tilstrekkelige krav til etableringen og driften av anlegget. I tillegg skriver Helsedirektoratet at kommunehelsetjenesten ikke er blitt tatt hensyn til i den lokale saksbehandlingen. Kommunen har i to omganger ikke klart å gi Fylkeslegen en tilfredsstillende helsemessig vurdering av driften til Vats mottaksanlegg.

Helsedirektoratet skriver også at denne typen saker er for krevende for norske kommuner å håndtere.

– Det er etter mitt syn dokumentert at store mengder av fjordbunnen er dekket med finmasse som dreper alt liv. Det er dokumentert miljøgifter i fisk som langt overskrider grenseverdien for menneskeføde. Og hele yngelproduksjonen til Raunes fiskefarm har krepert, sier jusprofessor Ståle Eskeland til Haugesunds Avis.









Kan bli endringer

Miljøverndepartementet vurderer om det er nødvendig å forandre på regelverket og ansvarsfordelingen for plattformopphugging.

-Antall offshoreinstallasjoner som skal avvikles vil øke i årene som kommer. Miljøverndepartementet ser at fremtidig opphugging kan reise enkelte andre problemstillinger enn dem som har vært behandlet av forurensningsmyndighetene i tidligere saker, og vurderer dette nærmere. Vi har fokus på dette i samarbeid med Statens forurensningstilsyn, sier informasjonsrådgiver i Miljøverndepartementet, Andreas Keus, til Teknisk Ukeblad.





Oversikt

Departementet mener likevel at det har god oversikt over de miljømessige konsekvensene som følge av virksomheten ved AF Miljøbase i Vats.

-De forurensningsmessige konsekvensene er nøye vurdert, og tillatelser er gitt på bestemte vilkårsom det gjøres i andre lignende saker. Så langt har fylkesmannen og Statens forurensningstilsyn vurdert at forurensningsmyndighetene har fått en tilfredsstillende oversikt over de miljømessige konsekvensene.





Ekstern kontroll

Han mener overvåkning av virksomheten er viktig.

-Niva utfører løpende miljøovervåkning av Vatsfjorden. Slik overvåkning er sentral for å kunne dokumentere utviklingen i årene fremover, og er et sentralt grunnlag for forurensningsmyndighetenes oppfølgning av virksomheten i Vats, sier Keus.





























Milliardverdier og miljøproblematikk

AF Decom regner med at plattformskroting blir en milliardbusiness. Men naboene skaper trøbbel.

Et ufattelig drønn brer seg innover den trange Vatsfjorden. Verdens største rivemaskin er i ferd med å klippe opp deler fra gamle plattformer fra Ekofisk-feltet. Saksen med navnet Storeulv veier 37 tonn og den kan klippe opp mer enn fire centimeter tykke stålplater. Det er alt annet enn stille rundt det spektakulære monsteret og AF Gruppens nye kjempeanlegg for plattformskroting.





Store protester

Byggingen av anlegget har skapt furore i nærmiljøet. Blant annet mener den lovende torskeoppdrettsbedriften Raunes Fiskefarm at de har måttet legge ned driften på grunn av rystelser og støv fra sprenginger fra utbyggingen. Fiskeoppdretterne har nå gått til erstatningssøksmål mot AF Decom.

Blant annet på grunn av sterke reaksjoner fra naboer og lokale fiskeriinteresser mener AF Decom at de har bygget en svært sikker miljøbase. Det er bygget et 68 mål stort område med membran og faste dekker, og alt overflatevann renses før det slippes ut i fjorden.





- Vi mener dette er Europas mest moderne mottaksanlegg for oljeinstallasjoner. Anlegget er dimensjonert for å tåle en hundreårsnedbør uten at miljøgifter kommer ut i naturen, sier Olav Ubøe, assisterende plassjef på AF Miljøbase Vats i Rogaland.

Han kan ikke kommentere fiskedøden hos oppdretterne på grunn av den pågående rettsaken.





Kvikksølvutslipp

Ubøe forteller at det er en del farlig avfall tilknyttet virksomheten. Blant annet er det kvikksølv, hydrokarboner, radioaktive stoffer og asbest i installasjonene. Og i 2005 hadde selskapet et alvorlig uhell. 560 gram kvikksølv slapp ut i fjorden. I utslippstillatelsen fra SFT har selskapet lov til å slippe ut 60 gram kvikksølv årlig.

– Vi meldte selv fra til myndighetene om utslippet. Og vi har gjennomført nødvendige tiltak for å hindre at det skjer igjen, sier Ubøe.

For å øke tilliten til virksomheten fra lokalmiljøet har AF Gruppen engasjert Norsk institutt for vannforskning for å kontrollere sjøen og luften. - NIVA er en upartisk og nøytral forskningsinstitusjon og kontrollene deres hittil viser at det ikke er utslipp til verken luft eller sjø, sier Ubøe.

Enorme verdier

AF Decom har store forventninger til den nye virksomheten. I snart to tiår har leverandørindustrien ventet på at skroting av plattformer skulle bli en ny stor næring. Men det har blitt færre oppdrag enn forventet.

– Dette skyldtes at selskapene jobber hardt for å forlenge levetiden til feltene på grunn av høy oljepris, forteller Ubøe.

I juli kom et av verdens største kranskip fra det hollandske selskapet Heerema Marine Contractors inn til Vats-basen med den første plattformen fra Ekofisk-feltet.

- Vi skal ta imot 135.000 tonn stål fra ni installasjoner på Ekofisk. I tillegg har vi fått opsjon på å hogge fire installasjoner til, seier Ubøe. Kontrakten med nederlandske Heerema Marine Contractors og ConocoPhillips er verdt 1,2 milliarder kroner.

AF Decom forventer at 550 installasjoner skal fjernes fra norsk og britisk sektor de neste 30 årene. Fjerningsoppdragene har trolig en samlet verdi på 200 milliarder kroner.

Materialet gjennvinnes

Ubøe forteller at det også er store verdier i resirkulering av stålet. Det meste som klippes opp på basen i Vats, sendes til omsmelting i Mo i Rana. Olje- og gassinstallasjonene er laget av høykvalitetsstål, og dette har stor verdi. Men det er ikke bare vanlig stål og rustfritt stål som gjenvinnes og selges med fortjeneste av opphoggerne. Også turbiner, transformatorer, kopper og aluminium blir solgt for gjenbruk.

– Vi gjenvinner hele 98 prosent av plattformene, forteller Ubøe.