Rosettas 10 årige ferd mot sin utkårede komet er snart i ferd med å nå sitt klimaks. (Bilde: Reuters)

ROSETTA & PHILAE

Onsdag kan du streame en historisk rom-begivenhet

Stor milepæl etter 10 års ferd.

I 2004 ble romsonden Rosetta sendt ut på en lang og historiske reise.

Destinasjonen var 67P/Churyumov–Gerasimenko, en komet som mennesket har hatt sine øyne på helt siden 1969.

Kometen er estimert til å veie cirka 10.000 milliarder kilo og fyker gjennom verdensrommet i en hastighet på 55.000 kilometer i timen.

I august begynte Rosetta å gå i bane rundt kometen med 100 kilometers avstand. På onsdag skal en betraktelig mindre romsonde om bord som heter Philae forhåpentligvis foreta en vellykket landing.

Les også: Snart er det ikke plass til flere satellitter rundt jorda

Den store kometlandingen

På Norsk Romsenter vil det bli arrangert en landingsvake der ESAs direktesending skal følges med stor interesse. Teknisk Ukeblad skal være til stede og dekke begivenheten.

For å lade opp, har vi tatt en liten prat med Terje Wahl som er avdelingsdirektør for Norsk Romsenter.

– Det har aldri vært gjort så detaljerte og så mange typer målinger ved en komet før, sier Wahl.

Han skal følge med på livestreamen av landingen og er forberedt på at det vil ta tid.

– ESA kommer til å ha kontinuerlig program på ESA TV gjennom hele ettermiddagen. Det vil ta ganske mange timer fra den dyttes av gårde til den er på bakken. Men rundt klokken 17, mener man at vi skal ha bekreftelse på hva som har skjedd, sier Wahl.

Les også: Hundrevis av disse skal kunne sprette og rulle rundt på Mars

Har betraktet på avstand

Moderskipet Rosetta har hittil vært i stand til å foreta gassmålinger og fotografier uten direkte kontakt med kometen.

Nå sitter astrofysikerne og astronomene på kanten av deres seter mens de følger dattersonden Philae.

På onsdag skal den forhåpentligvis føre til et verdensomspennende lettelsens sukk og sende etterlengtede data om 67P/Churyumov–Gerasimenko.

Wahl mener Rosetta allerede nå har hatt en svært vellykket ferd.

– Den har både kunnet måle kjemien rundt kometen og den har gitt oss fantastisk fine bilder av overflaten sett fra noen kilometers avstand. Hvis sonden klarer å gjennomføre en vellykket landing, og kan gjøre målinger på overflaten noen dager eller noen uker, så vil det være en megasuksess, sier Wahl.

Kommunikasjonssjef ved Norsk Romsenter Marianne Moen mener dette kan gi oss kunnskap vi tidligere ikke har hatt tilgang til.

– Kometer er spennende fordi de på mange måter er rusket som ble igjen da soslystemet ble til for 4,6 milliarder år siden. Hvis Philae får boret et stykke ned under overflaten, kan vi få et glimt av hvordan den kjemiske sammensetningen av solsystemet var helt i startfasen, sier Moen.

– Kanskje vi også kommer nærmere svaret på om vannet på jorda er kommet med kometer. Og enda mer spennende: Om kometer inneholder de byggeblokkene som livet er basert på. Rosettaferden er med andre ord med på å skaffe oss helt grunnleggende innsikt i vårt eget solsystem, sier Moen.

Les også: Her lager Forsvaret sine hemmelige gadgets

Norge har bidratt

Æren for Rosetta-ferden skal Norge ha sin del av. De har bidratt med både teknologi og forskning.

– Industrielt har Kongsberg Defense & Aerospace laget motorer som styrer solpanelene. Norsk industri har også vært med på å utvikle rakettene som Rosetta ble skutt opp med, sier Wahl.

På forskningssiden var Norge viktige i en tidlig fase.

– Da det var spørsmål om hvordan man bør fly for å komme til en komet, og hvordan det vil være å gå i bane rundt en komet. Det er et veldig rart tyngdefelt. Det ble tatt to doktorgrader ved Universitetet i Oslo, der astrofysiker Kaare Aksnes ledet en del av denne aktiviteten, sier Wahl.

Rogalandsforskning, i dag kjent som Internation Research Institute of Stavanger, bidro på 90-tallet med å teste fortøyningsutstyret til landingsfartøyet i ekstreme temperaturer.

Les også:

Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi

Plasserer norsk detektor på Den internasjonale romstasjonen

Her er Tesla-sjefens nye romprosjekt