At livsvitenskap er en mulig vekstnæring for Norge, det er de fleste på Biotech-konferansen 2011 enige om. Noen få molekyler kan være verdt like mye som hele den norske lakseeksporten.
Men det krever svært mye penger å utvikle gener og virkestoffer til brukbare produkter som medisiner, og det er ikke lett å finansiere risikable teknologiprosjekter i Norge.
– Vi har lite intelligent risikokapital i Norge, sier Audun Øksendal i Forskningsrådet.
Les også: Trenger strategi for bioteknologi
– Kortsiktig kapitalnasjon
Norge har ledende bedrifter innen kreftmedisin, som Photocure, Clavis og Algeta – men for å utvikle denne klyngen videre og lage verdifull teknologi må det satses mye penger.
BI-professor Torger Reve etterlyser norske eiere som er «opptatt av mer enn aluminium og pizza».
– Vi er blitt en kortsiktig kapitalnasjon. Da er det ikke så lett å få fram nye kunnskapsnæringer, sier Reve.
– Er underfinansiert
– Spesielt er teknologisk krevende prosjekter underfinansiert, sier Ann-Kristin Hageløkken, leder for statsselskapet for industrivekst, Siva.
Siva deler årlig ut rundt 100 millioner kroner til en mengde norske næringshager og «inkubatorer». Det finnes mye lovende, norsk teknologi, men Siva mener Norge må finne ut hvilke bransjer og teknologier vi ønsker mest, og om biotek er blant dem.
– Vi må prioritere, sier Hageløkken.
Les også:
– Må satse penger
De som driver med livsvitenskap – sykehus, universiteter og den farmasøytiske industrien – er usikre på hva Norge egentlig vil. I 2011 avslutter Forskningsrådets FUGE-program der 1,6 milliarder kroner er delt ut i forskning og utvikling innen biotek, og regjeringen legger snart fram sin biotekstrategi.
– Skal vi bygge denne industrien, må vi bestemme oss for det politisk. Om dette er en industri vi vil bygge, og om vi vil sette til de ressursene som trengs av kompetanse og penger, sier Ann-Kristin Hageløkken i Siva.
– En livsvitenskapsindustri som kan konkurrere med dem ute, det har vi ikke i dag, sier Jostein Dalland i Inven2, som jobber med å kommersialisere forskningen fra Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
Les også: Snart slukkes håpet i Lier
Ønsker storsatsing
Jónas Einarsson er leder for Oslo Cancer Cluster, en av de mest lovende klyngene innen det norske livsvitenskapsmiljøet. Han håper å få inn større norske industribyggere på investorsiden.
– Det hyggelige er at de har begynt å snakke med oss.
Einarsson foreslår å gi statlige Investinor en halv milliard kroner i risikokapital øremerket biomedisin, og mandat til å utvikle kompetanse for å finne de riktige investeringsobjektene.
– Da kan de investere sammen med andre som Fredriksen eller Hagen eller andre som kanskje sier at «vi har ikke greie på det». Fint, men dere kan investere sammen med Investinor Biomedisin, de har kompetanse på dette, sier Einarsson.
Lovende klynge
I 2008 ble livsvitenskapmiljøet i Oslo rangert som en av verdens 20 mest lovende forskningsklynger innen biotek av bladet Genome Technology. Men Norge er en liten forskningsnasjon og må velge hva vi skal bruke penger på, påpeker Torger Reve.
– For et par år siden var det sol Norge skulle satse på, og vi hadde fabelaktig forskning. Nå flytter bransjen til Singapore og Kina, og den næringen er over for Norge som kunnskapsnæring, sier han.
– Har livsvitenskapen kritisk masse? Det ser litt mørkt ut.
– Vi har ikke lenger et industrilokomotiv i Norge, sier Jo Klaveness ved Universitetet i Oslo, som mener Forskningsrådet og Innovasjon Norge burde bidratt mye mer med risikokapital.
Les også:
Flytter ut av Norge
Norske selskaper innen livsvitenskap og farmasi lever utrygt. Flere av dem er kjøpt opp eller truet av nedleggelse. Blant annet skal Inpac i Lier overtas av de ansatte, og Xellia i Oslo flyttes til Kina.
– Vi har sett en reduksjon i farmasøytisk virksomhet i Norge, sier Klaveness, som likevel tror det kan være legemiddelproduksjon i Norge i 2030 hvis vi spisser kunnskapen vår innen områder der vi allerede er gode.
Teknologiutvikling er krevende. Det kan ta 10-12 år og koste flere milliarder kroner å utvikle et nytt legemiddel. Det er vanskelig å skaffe kapital. Og lovende medisiner blir gjerne kjøpt opp av utenlandske «Big Pharma»-selskaper straks det er bevist at de virker.
– Det hadde vært fantastisk hvis bare én norsk ville kjøpe noe, ikke bare amerikanere, sukker Bis Torger Reve.
Les også: Kan tape teknologiracet
