Statsråd Tora Aasland og konsernsjef Unni Steinsmo feirer SINTEFs 60-årsdag. I sin melding om forskning og innovasjon gir SINTEF de syv råd til regjeringen for å sikre norsk forskning og teknologiutvikling. (Bilde: Thor Nielsen, SINTEF)

Kan tape teknologiracet

  • Industri

SINTEFs bragder:

  • 1961: Sentralinstituttet for industriell forskning (SI) starter forskning på mikroelektronikk – legger grunnlaget for etablering av industriklynge i Vestfold
  • 1954: NUSSE, den første datamaskin bygget i Norge, står ferdig ved SI i Oslo
  • 1958: Byggforskserien startes opp – bidrar til å forme norsk byggeskikk og til å øke kvaliteten på norske hus
  • 1963: SI lager Norges første integrerte krets
  • 1972: Rufoss Ammunisjonsfabrikker innleder samarbeid med Volvo om støtfangere i aluminium – legering utviklet sammen med SI
  • 1976: Den første strømkabelen over Skagerak legges. Viktige bidrag fra EFI i Trondheim
  • 1977: Første båt med det automatiske posisjoneringssystemet Albatross er på plass i Nordsjøen. Systemet er utviklet av NTH/SINTEF og blir verdensledende
  • 1978: ”Ugelstad-kulene” – ørsmå, jevnstore partikler – blir til ved NTH/SINTEF. Brukes etter hvert blant annet til kreftbehandling og HIV-forskning
  • 1979: Med basis i NTH/SINTEF-forskning begynner Vingmed i Horten å lage ultralydutstyr for ikke-blodige hjerteundersøkelser. Bedriften i dag en del av internasjonale GE Healthcare
  • 1980: Verdens største havlaboratorium åpnes på Tyholt – får stor betydning for norsk og internasjonal maritim næring og offshoreindustri
  • 1983: SINTEFs flerfaselaboratorium innvies på Tiller i Trondheim – bidrar etter hvert til at petroleumsfelt offshore kan bygges ut uten plattformer
  • 1986: SINTEF først i verden med ideen om fangst og geologisk lagring av CO2-utslipp fra fossilt fyrte kraftverk
  • 1986: SINTEF og Televerket lanserer teknologi som blir førende for radiosystemet i Europas første felles mobiltelefon GSM
  • 1990: SINTEF lager en av verdens første hybridbiler til sitt 40-årsjubileum
  • 1993: Bedriften Sensonor i Horten, nær samarbeidspartner av SINTEF, gjør suksess med airbegsensor til biler – selger 33 millioner slike på 1990-tallet
  • 1995: Tverrfaglig samarbeid i Trondheim gjør nevrokirurger i stand til å fjerne hjernesvulster gjennom små hull – med ultralydteknologi som veiviser under inngrepet
  • 1996: Gigantplattformen Troll A innvies i Nordsjøen – det høyeste objekt som noen gang er flyttet av mennesker. Bidrag fra SINTEF/NTNU innen betong, konstruksjon, fundamentering og flerfasetransport
  • 1999: Forskningsprosjektet ”Fra sand til solceller” etableres – innleder stor satsing på framstilling av solcellesilisium, som har bidratt til å gi norsk industri en ledende posisjon
  • 2005: Den flytende vindmøllen Hywind testes i havbassenget ved Marintek – i 2009 settes Hywind i havet som verdens første fullskala, flytende vindturbin
  • 2006: SINTEF leder EUs største prosjekt på bioenergi – gir teknologi som gjør det mer attraktivt å bruke biobrensel til kraftproduksjon
  • 2007: Snøhvit, Europas første eksportanlegg for flytende naturgass (LNG) åpner i Finnmark – utnytter teknologi som SINTEF har bidratt til
  • 2007: Gass ilandføres fra havbunnsinstallasjoner på Ormen Lange med teknologi som SINTEF har vært med på å utvikle. Europas 3. største gassfelt. Norges første dypvannsprosjekt
  • 2007: SINTEF-knoppskuddet Nacre, som har utviklet kombinert hørselvern og kommunikasjonsutstyr, selges for 750 millioner kroner
  • 2007: Boka ”Klima 2000” fra SINTEF Byggforsk viser hvordan bygg og infrastruktur kan tilpasses klimaendringer
  • 2008: Gassmålesystem basert på SINTEF-teknologi overvåker astronauters arbeidsmiljø i romstasjonen ISS
  • 2010: Kronprins Haakon åpner nytt forskningsanlegg for CO2-fangst på Tiller i Trondheim, et av de mest avanserte i sitt slag i verden
  • 2008: Norsk Designråd nominerer SINTEF og Helly Hansen til hederspris for helikopterdress med smarte materialer
  • 2009: SINTEF/NTNU største aktør i EUs forskningsprosjekter innen fangst og lagring av CO2
  • 2009: SINTEF evaluerer avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Gir viktige resultater for videreføring av avtalen
  • 2009: Samarbeidsavtale med Stellenbosch University i Sør-Afrika. SINTEF har prosjekter i åtte land i det sørlige Afrika, blant annet om levekår for funksjonshemmede og bekjempelse av HIV

Kilde: SINTEF

Organisatorisk historie:

1949: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd vedtar å opprette Sentralinstitutt for Industriell Forskning (SI) i Oslo.

1950: SINTEF (Selskapet for Industriell og Teknisk Forskning ved NTH) ble etablert i Trondheim av Professorrådet ved NTH.

1980: SINTEF går fra å være selskap underlagt NTHs styre til å bli en selvstendig stiftelse.

1985/86: SINTEF-konsernet etableres. Instituttene NSFI, IKU og EFI tilsluttes SINTEF etter initiativ fra staten. I dag heter disse MARINTEK, SINTEF Petroleumsforskning og SINTEF Energi.

1993: Fusjon mellom SI og SINTEF etter initiativ fra SIs ledelse.

1999: SINTEF Fiskeri og havbruk etableres.

2007: Norges byggforskningsinstutt (Byggforsk) blir en del av SINTEF Byggforsk.

«Det er ikke lenger gitt at de tradisjonelt sterke økonomiene som EU, USA og Japan vil beholde det teknologiske forspranget,» skriver konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF i institusjonens «Melding om forskning og innovasjon» .

Meldingen utgis i forbindelse med SINTEFs 60-årsmarkering i disse dager: Les mer om feiringen

SINTEF kan skryte av å være en av de fire store innen europeisk oppdragsforskning, sammen med nederlandske TNO, finske VTT og tyske Fraunhofer.

Kutter i næringsrettet forskning

SINTEF-sjefen peker med beklagelse på at forslaget til statsbudsjett for 2011 legger opp til kutt i næringsrettet forskning.

SINTEF-sjefen peker med beklagelse på at forslaget til statsbudsjett for 2011 legger opp til kutt i næringsrettet forskning.GIR ANBEFALINGER: «Nøkkelteknologier knyttet til avanserte materialer, mikroteknologi, nanoteknologi, bioteknologi og fotonikk vil gjøre det mulig å utvikle nye virksomheter og bærekraftige løsninger som vi ikke kjenner i dag. Dette vil bidra til å sikre tilgang på mat, energi, materialer og medisiner,» skriver SINTEFs konsernsjef Unni Steinsmo. Ole Morten Melgård

Hun peker på at de teknisk-industrielle instituttene i Norge får lave basisbevilgninger fra staten sammenlignet med utenlandske konkurrenter. Det bidrar til tett industrielt samarbeid med industri og næringsliv, men gjør også instituttene sårbare. De mangler handlingsrom for strategisk utvikling.

Avansert teknologi er viktig

«Avansert teknologi er en av forutsetningene for høy levestandard og velferd også i Norge,» skriver Steinsmo etter å ha vist til en verden hvor mange nå løftes ut av fattigdom.

Nye fag utvikles nå på grensen mellom naturvitenskap og ingeniørvitenskap, medisin og teknologi. Hun mener samfunnsfagene og teknologifagene må spille på lag.

«Nøkkelteknologier knyttet til avanserte materialer, mikroteknologi, nanoteknologi, bioteknologi og fotonikk vil gjøre det mulig å utvikle nye virksomheter og bærekraftige løsninger som vi ikke kjenner i dag. Dette vil bidra til å sikre tilgang på mat, energi, materialer og medisiner,» skriver Steinsmo.

Syv anbefalinger

SINTEF har satt opp syv anbefalinger til regjeringen.

1. Etabler en helhetlig innovasjonspolitikk

«Norsk politikk for forskning, innovasjon og næringsutvikling oppleves som fragmentert. Ansvaret er fordelt mellom en rekke sektordepartementer og etater som ofte framstår som lite koordinert. Men vi har også gode eksempler på overordnede forskningspolitiske satsinger de siste årene. Stortingets klimaforlik har ført til en kraftig økning i forskning på miljøvennlig energi, og myndighetene arbeider med en helhetlig strategi for miljøteknologi.»

SINTEFs anbefaling: Statsministeren må ta det overordnede ansvaret for forskning og innovasjon, satse på tvers av departementer, involvere næringslivet og forskningen i politiske prosesser, og styrke teknologikompetansen i departementene

2. Styrk de åpne konkurransearenaene

«I en situasjon med økende internasjonal konkurranse innen forskning er det grunn til å stille spørsmål ved balansen mellom åpne konkurransearenaer og offentlige basisbevilgninger til ulike forskningsinstitusjoner. God balanse mellom direkte bevilgninger og åpen konkurranse er ønskelig i forhold til åpenhet, samarbeid og ikke minst kvalitet i forskningen. Innen området helseforskning har det vært en positiv vekst, men det er liten bruk av åpne konkurransearenaer. Dette bør endres.»

SINTEFs anbefaling: Styrk de åpne konkurransearenaene, fristill statlige oppdragsforskningsinstitutter, styrk den åpne konkurransen innen helseforskning, ta forskningsmidler fra helseforetakene og gi dem til Forskningsrådet.

3. Gi rom for sterke kunnskapsmiljøer som kan ta internasjonale lederposisjoner

«Norge er helt avhengig av å være en del av den internasjonale kunnskapsutviklingen. Vi trenger internasjonalt synlige og sterke kunnskapsinstitusjoner. SINTEF er en av disse. Det samme er universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Tromsø. I et lite land med mange små bedrifter er det viktig å ha miljøer for anvendt forskning som kan levere forskning av høy kvalitet til alle deler av næringslivet.»

SINTEFs anbefaling: Gi prioritet til de internasjonalt sterke institusjonene, se på kvalitet, gjøre det lettere å gå videre fra høyskole til universitet, la norske forskningsmiljøer samhandle og bygge robuste miljøer

4. Styrk internasjonaliseringen av norsk forskning

«De teknisk-industrielle instituttene er blant de klart største norske aktørene i EU-forskning. SINTEF har bygd mye kompetanse på viktige fagområder gjennom vår deltagelse i EUs forskningsprogrammer. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene i Norge har lave offentlige basisbevilgninger. Dette kommer fram når vi sammenligner med tilsvarende institutter i andre land, med universiteter og med statlige institutter som NOFIMA. Lave basisbevilgninger har på den ene side bidratt til tett industrielt samarbeid og markedsorientering. Svakheten er at instituttene er svært sårbare og mangler handlingsrom for strategisk utvikling.

Våre rammevilkår er en økende utfordring slik den internasjonale konkurransen innen forskning nå utvikler seg. Det er en styrke for Norge å ha et stort forskningsselskap som kan operere på den internasjonale arenaen. Sverige, Belgia, Luxembourg og Spania bygger nå tilsvarende institusjoner som SINTEF, mens Storbritannia vurderer å følge i samme spor. Fraunhofer og TNO øker sin tilstedeværelse utenfor sine hjemland Tyskland og Nederland.»

SINTEFs anbefaling: Resultatbasert offentlig tilskudd slik at institutter med lav basisbevilgning kan øke internasjonalt engasjement, større andel av offentlige midler direkte til teknisk-industrielle institutter

5. Forsterk samspillsmodellen

«Den norske innovasjonsmodellen har ført til tett kobling mellom undervisning, grunnforskning, anvendt forskning og industriell utvikling. Modellen inneholder forskningsstrategiske virkemidler som brukerstyrt forskning, kompetanseprosjekter med brukermedvirkning og krav om doktorgradsutdanning. Dette er en modell for åpen innovasjon.

Kunnskapsdepartementet har innført insentiver (”tellekanter”), som innebærer at universitetene taper på å samarbeide med forskningsinstitutter. Dette er en stor utfordring i et lite land hvor vi er helt avhengig av samarbeid for å opprettholde robuste forskningsmiljøer.»

SINTEFs anbefaling: Lag ordninger som fremmer samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter, og mellom forskning, næringsliv og offentlig virksomhet.

6. Øk investeringene i forskning og innovasjon

«Vi må våge å prioritere de områdene hvor Norge har internasjonalt sterke klynger. I Norge har vi ledende kompetanse innen områder som materialer, maritim, biomarin og ikke minst energi. Kunnskapen i disse klyngene gir grunnlag for å lykkes både innen industri og forskning, i tillegg til å levere løsninger som verden trenger. En slik fokusering kan også bidra til å videreutvikle norsk high-techindustri på flere områder, som miljøteknologi og medisinsk teknologi.

Nye teknologier er en integrert del av denne utviklingen. Gjennom vår ledende posisjon innen olje- og gassindustri har det vært mulig for Norge å utvikle sterke teknologimiljøer innen IKT og mikroteknologi. Tilsvarende vil bioteknologi og nanoteknologi kunne bidra til økt innovasjons- og konkurranseevne i de etablerte industriklyngene fremover.»

SINTEFs anbefaling: Øk investeringer i naturvitenskap og teknologi, oppretthold investeringer innen samfunnsfag og helse, styrk oppgradering og fornying av laboratorier og

annen forskningsinfrastruktur, prioriter internasjonalt sterke, norske klynger

7. Styrk verdikjeden for kommersialisering av forskningsresultater

«I Norge har vi de siste årene utviklet det vi kan kalle en bærekraftig næringskjede for kommersialisering av forskningsresultater. Aktører som samarbeider, har blitt mer profesjonelle, og de offentlige virkemidlene har blitt bedre. Men det er fortsatt mangler og svakheter som må rettes opp.

Det er særlig viktig å sikre tilgang på kapital i den såkalte pre-såkornfasen, blant annet for å verifisere teknologi før nye bedrifter etableres. Denne fasen karakteriseres av at den ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom, og er næringskjedens akilles-hæl.»

SINTEFs anbefaling: Styrk FORNY-programmet i Forskningsrådet, styrk og viderefør såkornordningene gjennom ny finansiering av nasjonale og regionale såkornfond.