BIOTEK: Karita Bekkemellem ser bioteknologi som en ny stor næring hvis den gis vekstvilkår i Norge. (Bilde: Marianne.h.Aandah/Norsk Industri)

Trenger strategi for bioteknologi

  • tumener

Tidligere Ap-statsråd Karita Bekkemellem tar til orde for at Norge bør satse på vaksineproduksjon(se reportasje ). Det skulle egentlig bare mangle siden hun nå er betalt av Legemiddelindustrien for å snakke deres sak.

Men forslaget hennes fortjener å tas på alvor. Allerede i 1996 uttalte Krokan-utvalget at helserelatert bioteknologi kunne bli en stor næring i Norge, men Norge ligger fortsatt langt etter våre naboland.

Sverige og Danmark har etablert ”Medicon Valley” i Øresund-regionen der universiteter, sykehus og 150 bedrifter jobber sammen i et innovativt miljø. Ambisjonen er å bli Europas ledende vekstsenter for biomedisin og bioteknologi.

En norsk bioteknologinæring bør bygges rundt de miljøene hvor vi allerede i dag har fortrinn. Det gjelder alt fra Oslo Cancer Cluster til en voksende klynge av forskning og kommersiell utvikling av marin bioteknologi i Tromsø. Snart åpner ”Barents BioCenter” som et resultat av Stoltenberg-regjeringens bevisste satsing på nordområdene.

I Norge springer mye av den bioteknologiske forskningen ut i fra universitetsmiljøene, men ofte ender resultatene med en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift. Antall patentsøknader er langt færre enn forskningsinnsatsen tilsier.

Årsaken er åpenbar: Helserelatert bioteknologi er enormt krevende når det gjelder overgangen fra forskning til kommersiell produksjon.

En arbeidsgruppe nedsatt av Helsedepartementet anslår at bare fem av 5000 stoffer gå videre til testing på mennesker og bare et av disse vil kunne utvikles til et legemiddel for markedsføring og salg. De svært strenge reglene for kvalitet, effekt og sikkerhet er felles i EØS.

Den samme arbeidsgruppen anbefaler regjeringen å utrede behovet for vaksineproduksjon. Til tross for sunnere livsstil og høyere levealder blir vi influensasyke. Og etter fjorårets panikkartede venting på svinedyr vaksine mot svineinfluensa er det både beredskapsmessige og økonomiske grunner til å satse på vaksineproduksjon.

Folkehelseinsituttet driver i dag småskalaproduksjon av noen få vaksiner, men som laboratorium har det stor betydning for gründerselskaper. Folkehelseinstituttet bør med sine tradisjoner og sin faglige kompetanse kunne bli et nasjonalt senter for helserettet bioteknologi. Da må også instituttet få et mer moderne anlegg for cellebasert vaksineproduksjon.

Bioteknologi vurderes fremdeles ikke som et like ”matnyttig” fag som petroleumsfag, informatikk, medisin eller industriell økonomi – til tross for at en bioteknolog er en ingeniør som jobber med mikroorganismer for å utvikle nye produkter innen ulike bransjer som helse, landbruk, havbruk, olje og miljø.

Den 14 år gamle Krokan-rapporten egner seg fortsatt godt som strategidokument. Biotek-industrien trenger nå mest av alt handling i form av en stortingsmelding om konkrete planer, finansiering og virkemidler.