Tilbringertjenesten med helikoptre er en viktig del av norsk petroleumsindustri. Dette bildet er fra produksjonsskipet Åsgard A i Norskehavet. (Bilde: Erlend Tangeraas Lygre)
(Bilde: Regjeringen)

23. konsesjonsrunde - helikoptertransport

I dag flyr helikoptrene maksimalt 200 nautiske mil. Nå skal oljeselskapene lete 243 nautiske mil fra land

Må tøye grensene for helikoptrene på norsk sokkel.

Deler av de nye leteområdene i Barentshavet ligger så langt fra land at strikken må tøyes dersom eksisterende helikoptre skal frakte folk til og fra.

243 nautiske mil

Olje- og energidepartementet utlyste 57 blokker i den 23. konsesjonsrunden i januar, og i området Barentshavet sørøst skal det letes lengst fra land.

Ifølge Oljedirektoratet ligger blokken lengst nordøst i dette området 243 nautiske mil (450 kilometer) ut i havet.

Ifølge Oljedirektoratet ligger blokken lengst nordøst i dette området 243 nautiske mil (450 kilometer) ut i havet.De rosa rutene er nyutlyste leteblokkene. Regjeringen

I dag flyr helikoptrene i tilbringertjeneste maksimalt rundt 200 nautiske mil.

Imidlertid er det mulig å klare større distanser med eksisterende teknologi. Det handler om å redusere vekten så mye som mulig og erstatte dette med drivstoff.

Men selv da snakker vi om avstander som er i yttergrensen av hva som er mulig med dagens helikopterpark, bekrefter Geir Hamre som er sjef for helikopterseksjonen i Luftfartstilsynet.

Det er to helikoptertyper som brukes i tilbringertjeneste på norsk sokkel i dag: Airbus Helicopters EC225 (og noen eldre versjoner av Super Puma) og Sikorsky S-92A.

Ifølge Statoils payload-skjema klarer disse å frakte henholdsvis 16 og 14 passasjerer 200 nautiske mil med nok reserver igjen når de utstyres med ekstra drivstoffanker.

Les og se video: Slik trener Barentshavets redningsmenn

På helikopterbasen i Hammerfest er det i dag staskjonert et EC225 allværs søk- og redningshelikoter (AWSAR). Foto: Eirik Helland Urke

Flyr 257 nautiske mil i Canada

Statoil flyr lange distanser i tøft klima allerede i dag.

For eksempel fraktes oljearbeidere fra St. John's i Canada med helikopter 257 nautiske mil ut.

Det løses ved å fly Sikorsky S-92 med to ekstra drivstofftanker og kun 7-9 passasjerer om bord i helikopteret som vanligvis har 19 passasjerseter.

På sikt kan det komme enda større utfordringer dersom frakt skal løses med helikoptre: Perseevsky som Statoil skal utforske sammen med Rosneft ligger 330 nautiske mil fra Longyearbyen og 425 nautiske mil fra Finnmarkskysten.

Spørsmålet er om det fra 2020 og utover kan ha kommet nye helikoptre på markedet med bedre rekkevidde og ikke minst hastighet.

Les også: Slik kan oljearbeiderne fly lengst ut i Barentshavet

Tre kandidater til ny base

Dagens helikopterbase i Hammerfest er for langt unna de nye leteområdene og det er nødvendig med en ny helikopterbase i Øst-Finnmark.

Det er pekt ut tre aktuelle lokaliseringer: Vardø lufthavn Svartnes, Båtsfjord lufthavn og Berlevåg lufthavn.

Ifølge Avinor-statistikk for siste to år er regulariteten på alle tre 97-98 prosent.

Høyden over havet skiller de tre alternative lufthavnene ved at Vardø og Berlevåg ligger på 30 fots høyde over havet, mens Båtsfjord ligger på 450 fot.

For helikopteroperasjoner er det en betydelig fordel å kunne fly inn under været.

Les også: Nordsjø-helikoptre får stealth-teknologi

Berlevåg-rapport

I november presenterte Berlevåg kommune og Berlevåg kraftforum en rapport som argumenterer for hvorfor den nye helikopterbasen bør legges dit.

Her framheves det at Berlevåg lufthavn ligger nede ved havnivå med stabile værforhold og god regularitet og totalt sett nærmest oljefeltene.

I tillegg kommer ikke flyaktivitet her i konflikt med noen, som på deler av Vestlandet, og det er gode utbyggingsmuligheter.

Les også: Her skal oljearbeiderne måles før de får sette seg i helikopteret

Sikkerhet og logistikk

Rapporten peker på at Statoil er toneangivende når det gjelder hvor i Øst-Finnmark en ny helikopterbase skal plasseres.

De har gjennomført en grovanalyse av dagens lufthavnstruktur og ønsker å etablere seg på en av Avinors lufthavner. Men de har det ikke travelt.

Temaet ble nøye diskutert på forrige Solakonferanse, der Teknisk Ukeblad var til stede.

Erik Hamremoen, sjef for flysikkerhetsenheten i Statoil og en av landets fremste helikoptereksperter, trakk fram Berlevåg som en het kandidat og framholdt at sikkerhet og logistikk er de to viktigste faktorene ved basevalg.

Han forklarte dessuten at det kreves en helt annen basestruktur når det skal bores over tid, i flere år, enn når det er snakk om noen måneder.

Når det gjelder beredskapen er det for området vest i Barentshavet tenkt løst ved at Statoil har spesifisert hangar på Johan Castberg slik at det kan bli aktuelt å flytte dagens sar-helikopter fra Hammerfest og ut dit. I øst er det fortsatt uavklart.

Les også: – Den største helikopter-nyheten på 30 år

SAR-helikopteret i Hammerfest kan etter hvert blir flyttet ut til Johan Castberg for å betjene vestre deler av Barentshavet.
SAR-helikopteret i Hammerfest kan etter hvert blir flyttet ut til Johan Castberg for å betjene vestre deler av Barentshavet. Statoil

Bjørnøya og Hopen

For petroleumsvirksomhet aller lengst nord, pekes gjerne Bjørnøya og Hopen ut som mulige helikopterbaser. Begge steder har hangar og drivstoffanlegg allerede.

Imidlertid er dette meget krevende steder å ha fast base, påpekte Hamremoen på Sola.

På vinteren er det kulde og polare lavtrykk som driver inn i Barentshavet mot nordøst og kjennetegnes med mye snø og kraftig vind. Dette skjer i gjennomsnitt ti ganger per år.

Dessuten er det utfordrende med helikopteroperasjoner fra Hopen og Bjørnøya også om sommeren. Begge steder har 20-25 prosent sannsynlighet for tett tåke.

Les også: Dette helikopteret har 22.500 hestekrefter

Samme sikkerhet

På Solakonferansen påpekte Geir Hamre at det er mange utfordringer knyttet til helikopteroperasjoner langt ute i Barentshavet:

Han ramset opp stikkordene søk- og redningstjeneste, flygekontrolltjeneste, værmeldingstjeneste og muligheter for nødlanding og etterfylling av drivstoff.

Hamre er også leder for Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet for norsk kontinentalsokkel (SF).

I et intervju nå opplyser han at SF i løpet av våren skal kartlegge utfordringer med operasjoner i nordområdene og jobbe med løsninger.

Spørsmålet er om det rives ned noen sikkerhetsbarrierer når rekkevidden tynes til det ytterste.

Hamre understreker at det ikke kan tillates et sikkerhetsnivå som er lavere i Barentshavet enn i Nordsjøen.

Les også:

Unike bilder viser hvorfor helikoptre støyer

Det nye redningshelikopteret kan også bli «nordsjøbuss»

Sikorsky starter opp det «revolusjonerende» helikopteret