St. Olavs Hospital i Trondheim trekkes ofte frem som et kroneksempel på vellykket bruk av samspillkontrakt. I de deler av prosjekter der samspill ble benyttet ble garantikostnadene redusert med 55 prosent/m2, skadetallene gikk ned med 60 prosent og byggekostnadene ble redusert med 3.4 prosent. Tallene er fra artikkel publisert i Lean construction journal i 2012. (Bilde: Helsebygg Midt-Norge)

SAMSPILLSKONTRAKTER

– De som taper konkurransen opplever at deres løsninger blir «stjålet»

Samspillkontrakter

  • Samspillkontrakter er en samarbeidsform som har vokst frem særlig de siste 15 årene for landbaserte entrepriser. Kontraktsmodellen blir også kalt samarbeidsentreprise eller partnering.
  • Samspill er et upresist begrep som brukes om flere forskjellige samarbeidsmodeller. Det er store forskjeller mellom de ulike formene for samspillkontrakter som brukes i Norge i dag. Forskjellene er både knyttet til omfanget av og innholdet i de kontraktsbestemmelsene som blir inngått for å angi samspillelementet.
  • Årsaken til at samspillkontrakter blir mer aktuelle i norske prosjekter blir gjerne forklart med henvisning til behov skapt ved manglende samarbeid, kompliserte kontrakter, hierarkiske kontraktstrukturer, manglende insitamenter til samarbeid og helhetstenkning i de tradisjonelle kontraktsformene. Alle disse forholdene blir gjerne sett på som sentrale faktorer bak mange byggefeil og lav produktivitet i bransjen. Et moment som også trekkes frem er fokus på tidligfasen, fordi den blir identifisert som viktig for produktivitets- og kvalitetsutviklingen. Kilde: Standard Norge
  • Åpenhet om økonomien i prosjektet er et typisk trekk ved samspillkontrakter, og dette prinsippet kalles gjerne for “åpen bok”. I samsvar med dette prinsippet skal partene gi hverandre full innsikt i økonomien i tilknytning til prosjektregnskapet. Bakgrunnen for innsynsbehovet er at regnskapet skal legges til grunn for avregningen mot målsummen. Målsummen er en forventet totalpris, så er det regler i kontrakten om hvordan ekstra kostnader eller besparelser skal fordeles.

 

I jakten på lavere kostnader og bedre samarbeid i byggeprosjekter har samspillkontrakter fått økt oppmerksomhet de senere årene. Men til tross for at entreprenørene liker samspill, er det skjær i sjøen.

Nå setter Standard Norge ned en komité som skal utarbeide standardiserte kontraktselementer for sampsill som kan knyttes til standardkontrakter.

Bakgrunnen er en rapport utarbeidet av en gruppe eksperter ledet av professor Knut Kaasen ved Universitetet i Oslo.

Rapporten konkluderte med at det ikke er behov for å utvikle nye standardkontrakter for samspill. En av begrunnelsene var at samspill fortsatt er under utvikling, og at det derfor kan være uheldig å låse seg til standardiserte kontrakter. Den avdekket også vanskeligheter, spesielt der offentlige aktører var byggherrer.

Les også: Vegvesenet vil forby tverrspente dekker i trebruer

Vil ha avklaring

Helge Opedal, leder for Veidekke Entreprenør Region Syd, ser utfordringer med dagens bruk av samspillkontrakter. Han peker på at det finnes mange varianter av kontrakter og også varianter av oppfatning av hva de skal være og hva målsetting er.

Opdedal sitter også i styret i bransjeforeningen EBA, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. Nå tar han til orde for at bransjen må sette seg ned sammen med offentlige aktører for å avklare situasjonen.

– Hvis forutsetningene for kontrakten ikke er samkjørt mellom partene kan det fort bli et problem. Nå bør vi sette oss ned sammen for å utvikle rutiner og forståelse, sier han.

Opedal sier dette aldri har vært drøftet i løpet av hans tid i EBA-styret.

– Men EBA har en veileder for slike kontrakter, og den er god. Foreningen har også løpende kontakt med både medlemmene og byggherrer for å få minst mulig avvik fra standardkontrakter og minst mulig endringer.

Juridisk direktør Gunnar Garred i Skanska slutter seg til forslaget fra Opedal om at det nå er behov for å avklare bruken av samspillkontrakter med offentlige aktører. Skanska er kritisk til hvordan samspill av og til blir brukt av offentlige byggherrer.

Les også:  Hver av disse sykkelveiene skal takle 12.000 syklister i timen

Stjeler ideer

– De trekker av og til konkurransen så langt inn i prosjektet at det nærmest blir samspill. Flere av aktørene forbereder løsninger, og opplever at byggherren plukker gode forslag og bruker dem videre. De som taper konkurransen blir sittende uten noen fortjeneste og opplever at deres løsninger blir "stjålet", sier Garred.

Han sier at Skanska har meget gode erfaringer med bruk av samspillkontrakter mot private byggherrer og at det bidrar til gode prosjekter og løsninger.

Les også: Svenskene installerer nye fallemmer i veien

Vil tidligere inn

– Problemet med offentlige byggherrer er at vi ikke kommer tidlig nok inn i en samspillfase med eksklusivitet. Det blir samspill og konkurranse på samme tid. Vår erfaring er at der vi kommer tidlig inn, får kunden mest verdi og vi får redusert risiko.

I et høringsnotat til Standard Norge skriver Veidekke følgende:

"Anskaffelsesregelverket oppleves dessverre av mange som et hinder for nye, konstruktive samarbeidsformer, og det er grunn til å tro at mange offentlige oppdragsgivere ikke tør å benytte samspillmodeller av frykt for klager og erstatningssøksmål."

– Ja, det er veldig utfordrende å velge varianter til fastpris. Det blir en ond sirkel. Mange offentlige byggherrer er redde for å gjøre feil og det fører til at de blir redde for å bruke modeller som kan gi bedre bygg og føre til at pengene brukes bedre, sier Opedal.

Les også: Rotfruktsaft skal forhindre is på veiene

Endret regleverk

Opedal sier det også er behov for å se på det offentlige regelverket for anskaffelser for å dra full nytte av samspillkontrakter.

– Jeg tror det er behov for endringer. Når det er sagt, det er også muligheter til å bruke dagens regelverk friere enn mange tror. Men det krever kompetanse.

I sin høringsuttalelse skriver også Veidekke at det er behov for en egen veileder om samspill i offentlige prosjekter, og påpeker at det offentlige anskaffelsesregelverket særlig skaper utfordringer på dette området.

Også i NCC er begeistringen stor over samspillkontrakter, selv om konsernet selv velger å kalle det partnering.

Øyvind Børstad, leder for kompetansesenter bygg i NCC Construction kjenner seg ikke igjen i Garreds beskrivelse av at gode ideer blir tatt.

Les også: Vil industrialisere bruk av sitkagran

Stoler på byggherrene

– Nei, vi stoler på byggherrene. Stort sett går det kjempebra. Det som er viktig er å få til løsninger der entreprenørene ikke kommer inn med null kunnskap om prosjektet og så får tre til fire uker på å sette seg inn i det og beregne en pris. Det går ikke når rådgivere og byggherrer allerede har jobbet med det i flere måneder.

Børstad mener entreprenørene må inn minimum fire måneder før byggestart, helst et halvt år.

Han slutter seg til ønsket om å utvikle standardelementer utviklet for samspillkontrakter som aktørene kan velge og bruke sammen med standard NS-kontrakter.

– Ja, det vil hjelpe. Vi ønsker mer bruk av samspill, sier Børstad.

Les også:

Vegvesenet vil forby rusttregt stål

Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget

Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt