FULL SVING: Birger Kullmann har designet denne redningsbåten, Stinger 630, for Umoe Schat Harding. Her tester han den selv i full sving i 38 knop. Gjengitt med tillatelse fra Birger Kullmann Design (Bilde: Birger Kullmann Design)

Bruksområde avgjør skrogtype

  • Industri

Han har ikke noe i mot step-skrog, det vil si skrog som lett slipper vannet og går opp i plan, men konstruerer båter for profesjonelle brukere, redningsbåter, militærfartøy og andre som skal tåle røffere sjø og relativt høy fart, opp mot 50 knop.

– Det er ikke nødvendigvis noe galt med stepskrog. Det spørs hvilke egenskaper du ønsker av båten og bruksområdet. De fleste hurtiggående redningsbåter har av manøvrerings og sikkerhetshensyn vannjet og opererer i området 30–40 knop, sier Kullmann til Teknisk Ukeblad.

Bård Eker: – Fartsbåtene er ikke farlige

Burud-ulykken: Livsfarlig med brå sving i høy fart

Raskere

Fordelen med step-skrog er at båten lettere planer og har mindre motstand i vannet. Det betyr spart drivstoff og høyere fart.

– Har du en båt som går svært fort, 40–50 knop eller mer, da må du kjøre deretter, sier Kullmann.

Kompromiss

Fritidsbåter er som regel beregnet på kjøring i godt vær og små bølger. – Slike båter er alltid et kompromiss. Det finnes ikke båter som er ideelle for alle hastigheter og sjøforhold, påpeker Kullmann.

Den raske RIB-en Kiwi-gründer Per Erik Burud førte da alle fire om bord ble kastet ut i fart, var beregnet på fritidsbruk, med egenutviklete stå-seter. Den 29 fot store Goldfish-båten kunne oppnå hastighet på 70–80 knop, det vil si opp i 150 km/h.

Båter for det profesjonelle markedet er som regel utstyrt med sadel der fører og passasjerer har bøyle å holde seg i og klemmer lårene mot salen og med beina i dørken. Båtene har som regel en meget dyp V-bunn som sørger for god kontakt med vannet.

– Setene gjør at man sitter, eller nærmest står støtt, og skrogform gjør at båten tåler S-svinger og 8-tallssvinger i bølger fra alle retninger og grov sjø uten at noen faller over bord på grunn av uventete bevegelser, sier Kullmann.

TEST: Birger Kullamann bak roret i en Stinger 630 redningsbåt, utviklet for Umoe Schat-Harding, under testing. Gjengitt med tillatelse fra Birger Kullmann Design
TEST: Birger Kullmann bak roret i en Stinger 630 redningsbåt, utviklet for Umoe Schat-Harding, under testing. Birger Kullmann Design

Førerkrav

Båtdesigner Geir Arnestad står bak en rekke offshore racingbåter samt fritidsbåter for Arctic Blue Boats, alle med step-skrog.

Han vil ikke uttale seg om Burud-ulykken spesielt, men sier på generelt grunnlag at alle hurtiggående båter og spesielt i hastigheter over 50 knop, setter store krav til føreren.

– Step-skrog medfører at båtene går høyt og lett i plan. Det er kilent å føre båter i så høy fart med liten kontaktflate mot vann, sier Arnestad til TU.

Frifant fører

For to år siden omkom en passasjer under testkjøring av en Obsession 33, en RIB med step-skrog. Båten "tverret" i Tromøysundet ved Arendal. Alle fire ble kastet over bord. Tre klarte å svømme i land.

Båtføreren ble tiltalt for uaktsomt drap, men frifunnet. En DNV-rapport utelukket at båten hadde truffet noe objekt i vannet.

DNV gjorde mange forsøk på å tverre båten i ulike hastigheter, men måtte over 54 knop for at det skulle skje. På ulykkestidspunktet skal ikke båten hatt så stor fart. Ulykkesårsaken synes fortsatt noe uklar.

BILDESERIE: Råkjøring med stepskrog