(Bilde: Espen Zachariassen)

– Fartsbåtene er ikke farlige

  • Industri

CE-merking:



Alle båter med skroglengde fra 2,5 til 24 meter og vannscootere skal være CE-merket (ha et produsentskilt med CE-merke som forskriften krever). CE-merket viser at angjeldende båt tilfredsstiller de grunnleggende sikkerhetskravene som gjelder.



Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv.

A. Grunnleggende sikkerhetskrav ved konstruksjon og produksjon av fartøy

Manøvreringsegenskaper

Produsenten skal sørge for at fartøyets manøvreringsegenskaper er tilfredsstillende også når det er utstyrt med den kraftigste motoren det er konstruert og bygd for. For alle motorer til fritidsfartøy og vannscootere skal den høyeste nominelle effekten være angitt i brukerhåndboken i samsvar med den harmoniserte standarden.



Vedlegg 6. Intern produksjonskontroll og prøvinger (modul Aa)

A. Konstruksjon og produksjon

På ett eller flere fartøy som er representative for produsentens produksjon, skal produsenten eller noen på hans vegne utføre en eller flere av følgende prøvinger, tilsvarende beregninger eller kontroller: a) stabilitetsprøving i samsvar med pkt. 3.2 i vedlegg 1, del A om grunnleggende sikkerhetskrav.

b) prøving av oppdriftsegenskaper i samsvar med pkt. 3.3 i vedlegg 1, del A om grunnleggende sikkerhetskrav.

FREDRIKSTAD: Etter den tragiske båtulykken i sommer der Kiwi-gründer Per Erik Burud og to andre personer omkom, går diskusjonen høylytt om skrogformer, båttyper, CE-merking og opplæring.

Båten Burud førte, en Goldfish 29 RIB, hadde såkalt stepskrog, der skroget gradvis trappes ned og luft føres under skroget for å gi den løft.

I forrige uke ble det stilt mange kritiske spørsmål til stepskrog som løfter båtene ut av vannet og skroget "smøres" med luft.

Bakgrunn: Livsfarlig med brå sving i høy fart

– Stepskrog er bedre enn et usteppet skrog. Det er ikke stepskrog i seg selv som avgjør manøvreringsegenskapene, sier Bård Eker.

Han inviterte Teknisk Ukeblad med på testtur med en Hydrolift S24 med toppfart 60 knop. Båten har tosteppet skrog, men ikke luftslange rundt, såkalt RIB, som Goldfish har.

Undervis forklarer han hvilke spørsmål som må besvares når et skrog skal utvikles: Hva skal skroget yte, hvilken bruksmåte og egenskaper skal man ha og hva slags parametre skal prioriteres? Skal hovedfokus være maks fart rett fram, eller på svingegenskaper?

– Det virkelig komplekse er å designe med fokus på alle disse ulike parameterne, sier Eker.

MODELL: Bård Eker viser modell av den første båten han designet med step-skrog.
MODELL: Bård Eker viser modell av den første båten han designet med step-skrog. Tore Stensvold

Testet med TU

Bølgene er opp mot en halv meter utenfor Fredrikstad. Eker kjører i 55 knop og vrenger rattet over. Båtene krenger lett, vi merker at bølgene slår inn i skroget. Det er ikke antydning til at skroget slipper vannet og tverrer.

– De faktorene som avgjør manøvreringsegenskapene er svært sammensatte og komplekse. Det er derfor vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som får en båt til å tverre, sier Eker.

Eker mener stepskrog er uovertruffen fordi det gir mindre friksjon i vannet og dermed sparer man mye drivstoff. Noen tar smøringseffekten ut i tilsvarende mer fart.

Eker fant fram en rekke patenter og beskrivelser av skrogteknikk før han designet sin første Hydrolift med tostepskrog i 2002.

– Jeg begynte fra bunnen av og studerte hva andre har gjort og begynte testing av ulike skrog og plassering av step, vinkler og steglister, sier han.

BILDESERIE:

Hydrolift S 25, to-step-skrog. Prøvekjøring utenfor Fredrikstad 22. august 2011. Bård eker fører båten.
FLYR: Kanaler fører luft under skrogen og skaper små luftbobler som smører og hindrer friksjon. Bård Eker med TU på demonstrasjonstur. Espen Zachariassen

Ingen tverring

Eker hevder at ingen har klart å tverre en Hydrolift-båt. Selskapet har bygget nær 350 med stepskrog siden 2002.

Tverring av båt vil si at akterenden brått slipper (skrenser) og båtens baug nærmest stopper opp i en sideveis bevegelse. Resultatet kan bli at personene om bord kastes ut.

Hydrolift S 25, to-step-skrog. Prøvekjøring utenfor Fredrikstad 22. august 2011. Bård eker fører båten.
Tverring av båt vil si at akterenden brått slipper (skrenser) og båtens baug nærmest stopper opp i en sideveis bevegelse. Resultatet kan bli at personene om bord kastes ut. LUFTIG: Det er ikke så mye av skroget som er nede ivannet når Bård Eker svinger i over 50 knop. Espen Zachariassen

Teknisk sjef i Hydrolift, Christoffer A. Haarbye, kryper under skroget til en båt som henger i to stropper. De viser vinkler, krumming, steglister og plassering av step.

Haarbye sier at de ulike skrogformene kan være akkurat like utrygge dersom de ikke er designet riktig til den bruken de er ment for.

– Under skrogutviklingen må man ha kontroll på alt fra beregnet hastighet med ulik motorisering, tyngdepunktets plassering, vektbalanse, våte flater/tørre flater, styreflater og angrepsvinkler mot vannet, forklarer han.

– Det er svært viktig å avstemme skroget i forhold til vekt på motor, balansepunkt, det vil si akselen båten vi l dreie rundt og vinkel på baugen, forklarer Haarbye.

Skrådd

Eker peker også på at baugen er skrådd bakover for at den ikke skal hogge tak i en bølge eller droppe ned i vannet blant annet i en rask sving.

– Er du uheldig med bølgene i en rask sving, kan båten brått vrenges rundt baugen. Det er også avgjørende om du har båt med en propell. Slakker du av på gassen mens båten ligger og flyter høyt i vannet på fullfart og samtidig gjør en brå unnamanøver, kan baugen droppe ned i en annen vinkel enn fartsretningen og du kan få en tverring, men det gjelder alle båttyper, sier Eker.

Birker Kullmann:

VISER:Teknisk sjef i Hydrolift, Christoffer A. Haarbye under en Hydrolift S 28 med to step. Luft føres inn under skroget via kanalene man ser tydelig nesten på tvers av skroget. Rett bak er skroget trappet ned. Ørsmå luftbobler vil dermed smøre skroget og minske friksjonen.
VISER: Teknisk sjef i Hydrolift, Christoffer A. Haarbye under en Hydrolift S 28 med to step. Luft føres inn under skroget via kanalene man ser tydelig nesten på tvers av skroget. Rett bak er skroget trappet ned. Ørsmå luftbobler vil dermed smøre skroget og minske friksjonen. Tore Stensvold

CE-merker selv

Alle fritidsbåter skal ha CE-merking. Forskrifter setter krav til båtens egenskaper og testprosedyrer. Om manøvreringsegenskaper heter det at båten skal kunne gjøre en rask unnamanøver i det øvre fartsregister båten er designet for.

Designer av Goldfish 29, Pål Sollie, sier at de har gjennomført alle tester av båtene i henhold til forskriftene. – Det er få – om noen – som tester båtene og skrogene så mye som oss, sier Sollie til Teknisk Ukeblad.

Fredrik Bolstad i Goldfishboats har ansvar for CE-merking av båtene deres. Han sier at de følger standardiserte tester og utsteder en samsvarserklæring.

– Vi bruker ikke ekstern tredjepart til testene. Vi har dyktige testførere og følger prosedyrene som er foreskrevet, sier Bolstad.

Innføringskurs

Ifølge Sollie får alle kjøpere av ny båt et lett innføringskurs i håndtering av båtene.

– Det kan diskuteres om det bør være enda grundigere kurs, men folk vil ikke sette av nok tid. Til proffmarkedet som politi og Forsvaret, kjører vi omfattende opplæring, sier Sollie.

Bård Eker i Hydrolift sier at de også gir nye kjøpere en lett opplæring ved overlevering. Han er tilhenger av raske båter og er redd diskusjonen etter ulykkene skal føre til restriksjoner.

– Spørsmålet er vel heller om CE-merkingen er hensiktsmessig slik den er nå, sier Eker. Hydrolift bruker DNV til å utføre sikkerhets- og stabilitetstester.

– Vi vil ha en uavhengig part til å godkjenne for oss, sier Eker.

Les også:

Livsfarlig med brå sving i høy fart