Tidligere våpeninspektør for FNs sikkerhetsråd i Irak og risikoanalytiker for den amerikanske tenketanken Omnis, Jørn Siljeholm, tror ikke mengdene kjemiske våpen Norge kan bli bedt om å destruere er så store. (Bilde: Odd R. Valmot)

KJEMISKE VÅPEN

Ikke så mye nervegass som mange tror

Skal Norge ta på seg ansvaret for å destruere det syriske kjemivåpenarsenalet, er det overkommelige kvantum det er snakk om.

Tidligere våpeninspektør i for FNs sikkerhetsråd i Irak, og risikoanalytiker for den amerikanske tenketanken Omnis, Jørn Siljeholm, har sett nærmere på tallmaterialet han har om Syrias kjemiske våpen.

Det er ikke så mye mange synes å tro.

Les også: – Verken dyrt eller farlig å destruere Syrias kjemiske våpen i Norge

Beskjedent

– Hvis vi ser bort fra isopropanol, som er alkoholkomponenten i binære nervegasser, har syrerne et sted mellom 300 og 500 tonn av den andre komponenten. Jeg er helt sikker på at de ikke har ferdigblandede nervegasser som i så fall ville medført en større risiko under destruksjonsarbeidet. I tillegg har de maksimalt rundt 50 tonn sennepsgass som er mye mindre farlig enn nervegass, men farligere enn den ene komponenten i nervegassen vi kan få til Norge.

Siljeholm tror ikke disse kvantaene vil gi oss store utfordringer. Et av de viktige spørsmålene er hvor stor sikkerhetssone vi skal sette av.

Trenger ikke så mye plass

– Det har svirret tall for sikkerhetsavstand til destruksjonsanlegget på opptil en mil, men hvis våpensammensetningen er slik mine tall viser er det alt for mye. Jeg tror vi klarer oss godt med et par kilometer. Selv dette er konservativt gitt at man har godt vakthold i randsonen.

– Selve destruksjonsanlegget vil få plass på et mål og periferisystemene innen ti mål, så dette er ikke store greier, sier han.

Les også: Enkelt å ødelegge kjemiske våpen

FN har ansvaret

Siljeholm sier at dette er en aksjon som er satt i verk av FNs sikkerhetsråd.

Skulle den vært organisert av OPCW - Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons - ville den vært ulovlig i følge statuttene. Deres mandat er å følge opp kjemivåpenkonvensjonen av 1992 og 1997 og den sier at slike våpen ikke skal fraktes ut av landet men destrueres der de er.

– Det er ikke slik som mange synes tro at Norge skal betale for alt sammen. Det er Sikkerhetsrådet som organiserer det hele, men vi kan bli spurt om å betale selve destruksjonen.

– Med de kvanta det her er snakk om vil vår del av regningen i så fall neppe bli på mange hundre millioner, men det er det nok verd og vel så det, sier den tidligere våpeninspektøren.

Les også:

16 spektakulære cyberangrep

Her er det nye Kongsberg-missilet for første gang montert på et norsk kampfly

Her flyr en førerløs F-16