(Bilde: HANDOUT)

Innsikt: Kjemiske våpen

Enkelt å ødelegge kjemiske våpen

Slik jobber de ferske fredsprisvinnerne OPCW når de skal destruere kjemiske våpen.

Kjemivåpenkonvensjonen

Kjemivåpenkonvensjonen regnes som en av de mest vellykkede nedrustningsavtalene som er gjort.

Den er ratifisert av 189 av 196 land og forbyr utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen. 

I tillegg forplikter partene seg til å avvikle sine produksjonsanlegg og destruere sine lagre av kjemiske våpen og kjemiske våpen etterlatt på en annen parts territorium. 

Konvensjonen ble lagt ut for signering den 13. januar 1993, og trådte i kraft den 29. april 1997.

Utenriksdepartementet var veldig aktive når konvensjonen ble vedtatt og forskningssjef ved FFI, Bjørn Arne Johnsen, var rådgiver i arbeidet.

Alle medlemsland av konvensjonen må levere inn og vedlikeholde tre ulike lister til OPWC - Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons i Haag.

Det er én liste for våpen, én for kjemikalier som kan brukes til våpen og en for vanlige kjemikalier som er tilgjengelig i landet og som kan brukes til våpen.

OPCW sender ut inspektører som følger opp. I Norge har vi små kvanta av slike stridsmidler ved FFI som brukes til testing og analyse, men det er lov i henhold til konvensjonen. Til sammen er det snakk om langt under en kilo totalt.

Fredag offentliggjorde leder i Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, at årets fredspris går til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

Dette skjer på samme tid som det diskuteres om vi kan ødelegge Syrias kjemiske arsenal her til lands.

Terrorbalanse

Mange trodde at første verdenskrig ville være krigen som med sin størrelse og gru ville eliminere all krig etterpå. Slik gikk det ikke. Etter et par tiår var de i gang  igjen.

Men en ting husket de selv under andre verdenskrig - de brukte ikke kjemiske våpen i kamp (tyskerne drepte mennesker med gassing i konsentrasjonsleire).

Begge parter hadde dem, men av frykt for hverandre ble de ikke benyttet. Ikke ulikt situasjonen med atomvåpen etter andre verdenskrig. Gjensidig avskrekkelse virker når spøkelset er stort nok.

I første verdenskrig ble 1,3 millioner mennesker påført til dels fryktelige skader av kjemiske våpen og 100 000 døde akutt. Siden har det ikke vært mye i bruk og de angrepene som har vært foretatt, har fått svært mye oppmerksomhet, slik som Saddam Hussains bruk av sennepsgass i krigen mot Iran.

Han utryddet også en kurdisk landsby med nervegass og det nylige angrepet i Syria var basert på en liknende gass.

På tross av at angrepet i Syria «bare» drepte rundt 1200 mennesker, en brøkdel av de minst 100 000 døde i borgerkrigen, reagerte verden med voldsom avsky og amerikanerne iførte seg krigsmaling. Assad var lynrask til å erklære at de ville ratifisere Kjemivåpenkonvensjonen og har sagt seg villig til å la seg kjemisk avvæpne.

INNSIKT: Hvert sekund produserer et menneske 17 millioner nye celler

Tusen tonn

Det har gått raskt å få en oversikt over Syrias kjemiske våpenlagre. Om de da ikke prøver å gjemme unna noe. Totalt dreier det seg om rundt 1000 tonn med stridsmidler.

Den må destrueres på forsvarlig vis. De landene som har mest kunnskap og erfaring på området er Russland og USA, men de er samtidig opptatt med å destruere egne lagre.

Da Kjemivåpenkonvensjonen ble vedtatt i 1997, hadde russerne rundt 40 000 tonn og amerikanerne rundt 30 000 tonn av slikt våpenmateriale.

De to stormaktene har holdt på med å destruere lagrene sine siden ratifiseringen, men er ennå ikke ferdige. Russerne har rundt 8 000 tonn igjen, amerikanerne rundt 3 000 tonn.

Amerikanerne hadde ni store lagre av slike våpen. De har investert rundt en milliard dollar per destruksjonsanlegg og lagt dem på samme sted som lagrene for å minimere transport. Russerne har gjort det samme.

Det er flere hovedgrupper kjemiske stridsmidler, men det er mest sannsynlig at de syriske lagrene består av to av dem; nervegasser og hudgasser. Av dem er det nervegassene som er farligst.

Binærvåpen: En slik kanongranat, ladet med to væskekomponenter som til sammen danner nervegassen sarin, viser prinsippet med binærvåpen. Hver for seg er de to væskene lite farlige selv om metylfosfordifluorid absolutt ikke er ufarlig. Det at de to væskene kan holdes adskilt, til og med når granaten fylles, gjør håndteringen svært mye ankler enn med ferdigblandet sarin. Når granaten avfyres brister den tynne veggen mellom væskebeholderne og på vei mot målet blandes væskene til sarin. Slike granater har tynne vegger i motsetning til sprenggranater. Poenget er å spre nervegassen som en aerosol, altså små partikler, og ikke spre granatsplinter. Sprengladningen er liten fordi den bare skak stå for spredningen.
Binærvåpen: En slik kanongranat, ladet med to væskekomponenter som til sammen danner nervegassen sarin, viser prinsippet med binærvåpen. Hver for seg er de to væskene lite farlige selv om metylfosfordifluorid absolutt ikke er ufarlig. Det at de to væskene kan holdes adskilt, til og med når granaten fylles, gjør håndteringen svært mye ankler enn med ferdigblandet sarin. Når granaten avfyres brister den tynne veggen mellom væskebeholderne og på vei mot målet blandes væskene til sarin. Slike granater har tynne vegger i motsetning til sprenggranater. Poenget er å spre nervegassen som en aerosol, altså små partikler, og ikke spre granatsplinter. Sprengladningen er liten fordi den bare skak stå for spredningen. FFI
 

Nervegass

Det finnes mange ulike nervegasser, men sarin og VX er de mest kjente. I tillegg er tabun og soman brukt. Fellesnevneren for disse gassene er at de er organiske fosfatforbindelser, såkalte organofosfater.

Sarin er dessverre lett å lage ved å blande isopropanol med en fosfordikloridforbindelse. Isopropanol er en svært vanlig alkohol som brukes i vindusspylervæske og kondensfjerner og ikke vanskelig å få tak i.

Fosfordikloridforbindelser står på listen over farlige materialer, men en kjemiker vil ikke ha store vansker med å lage stoffene.

En nervegass trenger lett inn i kroppen gjennom hud, lunger eller ved å svelge. Stoffet virker ved å blokkere overføringen av nervesignaler i overgangen mellom nerveceller.

Det overbelaster nervesystemet og det oppstår uklart syn, kramper, fråding, ufrivillig urinering og andre symptomer. Får ikke den rammede motmiddel som atropin, som kan gjenopprette signalgangen i nervesystemet, vil skader og død inntre svært raskt.

Hudgasser

Selv om nervegasser er de mest dødelige, er det hudgassene fra første verdenskrig som har satt den største støkken i oss.

Man begynte gasskrigføringen med giftige industrielle gasser som klor og fosgen, men det var utvikling av sennepsgass som gjorde største skade.

Sennepsgass er ikke like dødelig som nervegasser og symptomene kommer i løpet av noen timer. Men de kan gi enorme skader som likner på brannskader. De som dør av hudgass dør gjerne av følgeskadene fra sårene og infeksjonene i dem.

Binære gasser

I utgangspunktet er altså det vi kaller nervegass to væsker som vi blander og får en tredje. Det gjør også at de fleste slike lagre og våpen er det vi kaller binære.

De lagres separat og blandes ikke før de er i våpenet som skytes ut. Det gjør lagring av slike våpen mindre farlig.

I en granat eller bombe med nervegass er det som regel to kamre skilt av en tynn membran som brister slik at væskene blandes når våpenet avfyres.

INNSIKT: Kommunikasjons-utfordringer for næringsvirksomhet i nordområdene

Destruksjon

Det er stor sannsynlighet for at det aller meste av de kjemiske stridsmidlene, som eventuelt skal destrueres i Norge, er slike binære væsker. Den ene komponenten, isopropanol, er det ikke noe poeng å sende til Norge. Den er ikke farlig. Den andre må destrueres.

Heldigvis er de fire mest vanlige komponentvæskene enkle å destruere.

Stort sett går det ut på å blande inn vann, lut og hypokloritt. Til et tonn av for eksempel en fosfordikloridforbindelse vil det gå med fem tonn vann, 500 liter lut (NaOH) og like mye hypokloritt (NaOCl). Det bryter ned væsken til mindre farlige og lettere håndterbare komponenter.

Det er sannsynlig at Syria også har store mengder sennepsgass. Prosessen med destruksjon er liknende og baserer seg på vann, lut og hypokloritt. Behandlingen fører til hydrolyse av kloratomene og oksydasjon av  svovelatomet i sennepsgassen gjør restproduktet ufarlig.

Hvor?

Hvis Norge skal påta seg oppgaven med å destruere de syriske stridsgassene, er det viktig å finne et egnet sted langs kysten. Det må være en havn og kort vei til et sted hvor man kan sette opp et midlertidig destruksjonsanlegg.

I tillegg må man ha en sikkerhetsavstand på rundt 10 km rundt anlegget og man må ta hensyn til meteorologiske forhold som hovedvindretning.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har simuleringsmodeller som kan hjelpe til med å beregne hvordan et eventuelt utslipp vil spre seg slik at alle sikkerhetsmarginer blir ivaretatt. Det er sannsynlig at både russerne og amerikanerne vil låne ut mobile anlegg til arbeidet som vil ta minst et år.

FFIs kompetanse vil kunne bli benyttet til å analysere hvilke kjemikalier som kommer til landet og kontrollere hvilke produkter som finnes i avfallsvæsken etter destruksjon. Dette er viktige resultater som skal bekrefte at Syrias kjemiske våpen virkelig er destruert. I tillegg vil overvåking av aktivitetene følges med sensorsystemer.

Bjørn Arne Johnsen, forskningssjef ved FFI
FFIs kompetanse vil kunne bli benyttet til å analysere hvilke kjemikalier som kommer til landet og kontrollere hvilke produkter som finnes i avfallsvæsken etter destruksjon. Dette er viktige resultater som skal bekrefte at Syrias kjemiske våpen virkelig er destruert. I tillegg vil overvåking av aktivitetene følges med sensorsystemer.Bjørn Arne Johnsen, forskningssjef ved FFI Jensen, Tom-Egil

Kilde: Forskningssjef ved FFI, Bjørn Arne Johnsen