Dette solfangeranlegget i Vojens i Sør-Danmark er verdens største. (Foto: Lago Laumark-Moeller/Vojens Fjernvarme)

SOLFANGERE

I Danmark bygger de anleggene i hopetall. I Norge har vi bare ett

Derfor bygger vi ikke ut solfangeranlegg i stor skala i Norge.

SOLFANGERE

  • Forskjellen mellom solceller og solfangere er at førstnevnte lager elektrisitet mens solfangere varmer opp vann. Solfangere høyner temperaturen i varmtvannet slik at man slipper å bruke så mye annen energi på å varme vannet til temperaturen man vil ha.
  • Enkle solfangere består av et ytre gjennomsiktig lokk av for eksempel glass og en indre del (absorbator) som er svart. Denne skal absorbere mest mulig stråling. Absorbatoren blir varmet opp, som gjør at stråling blir sendt ut igjen. Denne strålingen har imidlertid lengre bølgelende enn den innkommende og kan derfor ikke komme ut. Dermed skaper man en drivhuseffekt.
  • Den absorberte varmen overføres til et varmemedium som sirkulerer i et rørsystem med varmevekslere. Rørsystemet går via en akkumulatortank som fungerer som varmelager.
  • Det vanligste er at solfangere varmer opp vann. I Norge må derfor solfangere frostsikres ved å tilføre vannet en glykolblanding.

Kilder: Enova og Store Norske Leksikon

SOLFANGERE I NORGE

Produksjonen av fjernvarme i Norge var i 2013 5,3 TWh (5,3 milliarder kilowattimer).

I Norge finnes bare ett solvarmeanlegg som leverer til fjernvarmenettet, som betyr at det utgjør en forsvinnende liten del av de totale leveransene.

Andelen av fjernvarmen kom fra disse kildene:

  • Spillvarme (49,1%)
  • Bio (18,7%)
  • Fleksibel elektrisitet (15,5%)
  • Omgivelsesvarme (10,9%)
  • Gass (4%)
  • Olje (1,9%)

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norsk Fjernvarme

Våre danske naboer har i mange år hatt verdens største solfangeranlegg i Dronninglund i den nordlige delen av landet. Anlegget er 37.573 kvadratmeter stort og forsyner 1350 husstander med varme.

I juni åpnet imidlertid det som nå har tatt over verdensrekorden: Et 70.000 kvadratmeter stort anlegg til 120 millioner danske kroner i Vojens i Sør-Danmark.

Les også: Slik fungerer lyspærene alle vil få i stua si

Gir varme til 2000

I den ene delen ligger et gigantisk basseng på 203.000 kubikkmeter. Det er likevel ikke av typen du legger på svøm i: Her pumpes det fra april til september inn oppvarmet vann som holder mellom 80-90 grader.

Gjennom vinteren fordeles vannet ut igjen til 2000 forbrukere og dekker 45 prosent av varmeforbruket i området hvert år, skriver Ingeniøren.

Danmark størst i verden, Norge i bakevja

En rapport fra Solar Heat Worldwide, som er underlagt det internasjonale energibyrået IEA, viser at Danmark leder klart an i verdenssammenheng når det gjelder antall solfangeranlegg.

I slutten av 2014 hadde man bygget 61 av dem, langt foran Tyskland (25), Østerrike (25) og Sverige (22).

Alle landene på listen ligger langt foran Norge, hvor det foreløpig bare finnes ett – selv om dette med sine 13.000 kvadratmeter er ett av de største i Europa.

Stor test: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold

Dette solfangeranlegget på Lillestrøm er Norges eneste. Akershus Energi

Dekker 250 husstander

Anlegget ligger på Lillestrøm, ble startet opp for tre år siden og produserer over 4 GWh hvert år. Det er nok til å varme opp rundt 250 husstander.

Solfangerne her er laget av mørke metallplater som er påmontert kobberrør.

Når sola varmer opp vannet i rørene overføres varmen til 18 meter høy «termos» (akkumulator) i fjernvarmesentralen før det går videre ut til kundene.

Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder

Derfor bygger man ikke i Norge

Daglig leder Frank Sagvik tror det er flere grunner til at man ikke bygger flere slike anlegg i Norge.

– De største fjernvarmeanleggene er avfallsbasert, som vil si at de har et overskudd på avfallsvarme i sommerhalvåret når solanlegget er mest effektivt. Sånn sett har de ikke behov for tilskudd i den perioden av året. Vi har ikke spillvarme fra avfall som energiressurs, og må produsere varme på andre måter, sier han.

– De mindre anleggene har derimot et lavt uttak om sommeren i forhold til å bygge et større solanlegg, mens vi har et stort fjernvarmenett med betydelig leveranse blant annet til tappevann for blokkbebyggelse i sommerhalvåret, forklarer han.

Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering

Sjelden nok plass, men lønnsomt nå

Sagvik trekker i tillegg frem at fjernvarmeanlegg ofte ligger relativt nærme bystruktur og at man ikke alltid har 30-40 mål tilgjengelig i byområder.

Han mener likevel det er riktig å bygge ut mer nå.

– Produksjonsmessig er det ingen tvil om at anlegget leverer som forventet. Nå når renten er lav er det enda mer gunstig å bygge. Jeg er ganske sikker på at man bør bygge stort og industrielt. Det må være et anlegg som monner i forsyningen. Jeg er glad for at vi gikk for et så stort anlegg når vi først gjorde det. Prisen per kWh blir rimeligere, rett og slett.

Akershus Energi brukte for øvrig 28 millioner kroner på anlegget, men Enova dekket halvparten av prosjektkostnadene.

Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk

Verdens største solfangeranlegg i Vojens i Sør-Danmark spenner over 70.000 kvadratmeter og leverer varme til 2000 husstander. Lago Laumark-Moeller/Vojens Fjernvarme

Tror ikke det er lønnsomt nok

Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i bransjeforeningen Norsk Fjernvarme tror grunnen til at det er få anlegg i Norge rett og slett handler om lønnsomhet.

– Fjernvarmen i Norge er allerede basert på fornybar og gjenvunnet varme. Fjernvarmeprisen er også lavere fordi den er regulert til å være lavere enn kraftprisen, og dermed er det vanskeligere å få lønnsomhet, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Utfordringen i Norge er å erstatte den lille fossile spisslasten som er igjen vinterstid med fornybare kilder, sier han.

Fortsetter utbyggingen

I Danmark er det imidlertid ingenting som tyder på at utbyggingen skal stoppe opp.

I 2009 hadde landet installert 100.000 kvadratmeter med solfangere, i år er tallet 750.000 kvadratmeter. I tillegg er 500.000 nye kvadratmeter planlagt, skriver Ingeniøren.

En av grunnene er at landet har ført en politikk som har gjort det attraktivt å bygge ut, blant annet gjennom gunstige rammebetingelser. I tillegg spiller teknologi en rolle.

Selskapet Arcon-Sunmark, som har installert 80 prosent av de største solfangeranleggene i Europa, har blant annet økt ytelsen med 22 prosent på sine paneler.

Statnett selger anlegg: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden

Danmark har flest solfangeranlegg i verden. Dette er det største som fins. Lago Laumark-Moeller/Vojens Fjernvarme

Liten andel av totalvarmen

I tillegg har gamle anlegg bevist at de holder mål.

– Solvarmens suksess de seneste årene skyldes at det er stor tillit til teknologien. De eldste danske anleggene er over 25 år gamle, men virker fremdeles, sier avdelingsleder Per Alex Sørensen i rådgivningsselskapet Planenergi til nettstedet.

Selv om landet bygger ut i stor skala dekker solvarmeanleggene knapt åtte prosent av fjernvarmeproduksjonen fra verkene som ligger utenfor de store byene. Dette utgjør rundt én prosent av den samlede fjernvarmeproduksjonen i landet.

Det kan imidlertid endre seg snart ettersom Danmark nå innfører sesonglagre som kommer til å øke andelen kraftig.

Tror på solfangere

Daglig leder Frank Sagvik på Lillestrøm er uansett ikke i tvil om at solfangeranlegg er en god investering.

– Solanlegget i Lillestrøm produserer på en god dag opp mot 50.000 kWh. Til sammenligning produserer de største solcelleanleggene i Norge noe tilsvarende på et helt år, sier han.

Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark