Hydro krever direkte tilgang til vannkraften også når de tvinges til å være minoritetseiere. (Foto: Mona Sprenger) (Bilde: Mona Sprenger)

HJEMFALLSLOVEN

Hydro vil endre hjemfallsloven

Vil spare skatt og sikre forutsigbar kraftpris.

Hjemfall

  • Hjemfall er en vederlagsfri overføring av kraftverk til staten når konsesjonstiden utløper.
  • Ble innført i 1909
  • Hensikten med hjemfall var å sikre offentlig eierskap
  • I juni 2007 kom EFTA-domstolen til at Norges praktisering ikke var forenlig med EØS-avtalen
  • Norge svarte med å forsterke prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftressursene. Private skulle ikke lenger få vannkraftkonsesjoner og de må selge kraftverkene sine når konsesjonen går ut. Men private kan fortsatt eie inntil en tredjedel av offentlig eide vannkraftverk.
  • Private verk med rettigheter fra før 1909 berøres ikke av den nye ordningen, og verk som faller under grensen på 4000 naturhestekrefter, slipper fortsatt konsesjonsbehandling.

I Norge har ikke private selskaper rett til å eie mer enn en tredel av et selskap som produserer vannkraft i stor skala.

Bakgrunnen for dette er at Efta-domstolen i 2007 kom til at Norge forskjellsbehandlet private og offentlige aktører ved at private selskaper ikke fikk evigvarende vannkraftkonsesjoner.

Strammet inn

Norge svarte med å stramme inn konsesjonslovene slik at private selskaper ikke engang skulle få anledning til å få forlenget sine tidsbegrensede konsesjoner (se faktaboks).

Dette kunne den rødgrønne regjeringen gjøre siden Efta-domstolen aksepterte at offentlig eierskap kunne være et mål i seg selv.

Lovendringen gjorde at Hydro og Elkem tvinges til å selge sine kraftverk når konsesjonsperioden går ut.

Les også: Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning

Foreslår lovendring

Hydro har tidligere klaget over at tap av vannkraftverkene vil gjøre det vanskeligere å sikre seg en forutsigbar kraftpris.

I et notat Hydro har sendt til Olje- og energidepartementet (OED), og som Teknisk Ukeblad har sett, ber Hydro om OED at endrer konsesjonslovene igjen.

De fleste kraftselskaper i Norge i dag er enten organisert som aksjeselskaper eller som såkalte ansvarlige selskaper (ANS). Private aktører har imidlertid ikke lov til å eie andeler i vannkraftprodusenter som er organisert som ANS.

Det er nemlig en forutsetning i industrikonsesjonsloven at vannkraftprodusenten er organisert som et aksjeselskap.

Les også: Vil eksportere overskuddskraft som hydrogen

Fysisk kraft

I notatet forklarer Hydro hvorfor det ville være mer fordelaktig for dem å eie en andel i et ANS enn i et aksjeselskap.

I et aksjeselskap har Hydro ifølge aksjeloven kun anledning til å ta ut et eventuelt overskudd i selskapet i form av utbytte, det vil si som en ren økonomisk ytelse.

I et ansvarlig selskap kan derimot eierne av selskapet avtale seg imellom at deltakerne skal kunne ta ut ikke bare en andel av det økonomiske resultatet i selskapet, men også en andel av den fysiske kraftproduksjonen i selskapet.

“Det er nettopp muligheten for å kunne ta ut “utbytte” i form av naturalia – kraft – som gjør denne ansvarsformen attraktiv for en industriell aktør som har et stort egenforbruk av kraft”, skriver Hydro i notatet.

Les også: Strømpris: 44 kroner per kWh

Skattefordel

Med dagens skatteregler for grunnrente har industriaktører nemlig en skattemessig fordel ved å bruke egen kraft til industriformål. Det kommer av at selskapet skates ut fra en kraftpris basert på en prisreferanse godkjent av Finansdepartementet.

“Denne skattemessige ordningen kan industriaktører fortsette å bruke ved en ANS-modell, fordi aktøren skattemessig i en slik modell kommer ut på samme måte som om aktøren produserte kraften selv”, skriver Hydro.

Les også: Kjernekraftstopp kan gi prisboom

Redusert risiko

Med eierskap til egen kraftproduksjon og fysisk uttak til kost, vil mange risikoelementer knyttet kjøp og salg av kraftkontrakter fjernes. Risikoen som prises inn i en lang kontrakt, spesielt ut i tid, vil reduseres, noe som er viktig for langsiktige industrielle aktører, påpeker Hydro.

Selskapet understreker at det er kraftselskapet, og ikke Hydro selv, som skal bestemme når kraften skal produseres. Hydro, som minoritetseier, skal kun få ta ut en andel av kraften som til enhver tid produseres, og skal ikke få kontrollere produksjonsplanleggingen og kjøring av kraftverkene.

– Stor frihet

Den viktigste begrunnelsen for at dagens lov forbyr private selskaper å eie kraft gjennom ANS er ifølge forarbeidene til lovendringen i 2008 at det “i utgangspunktet ikke [vil] være mulig å ha reelt offentlig eierskap i selskaper som reguleres av selskapsloven”, blant annet på grunn av stemmereglene i selskapsloven, med krav om enstemmighet.

I sitt notat understreker Hydro imidlertid at selskapsloven gir stor frihet med hensyn til organisering av selskapet, også når det gjelder å avtale andre stemmeregler enn hva framgår av selskapslovens hovedregel.

“[Det er] fullt mulig å etablere et ANS som i praksis fungerer og er organisert på samme måte som et aksjeselskap”, skriver Hydro.

Hydro foreslår derfor “å endre loven slik at privat deltakelse i ansvarlige selskaper ikke utelukkes per definisjon, men at det åpnes for dette i enkelttilfeller der organiseringen av det konkrete ansvarlige selskapet er slik at vilkåret om mer reelt offentlig eierskap er oppfylt”.

Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler

– Kun en justering

Hydro har også fått Kluge Advokatfirma til å vurdere om endringen vil kunne bryte med Efta-domstolens premisser i hjemfallssaken.

I et eget notat, som Hydro har sendt til OED, konkluderer advokatfirmaet med at det ikke er EØS-rettslig nødvendig å hindre private selskaper å eie ansvarlige selskaper, siden det er mulig å sikre “reelt offentlig eierskap” i et ANS.

Informasjonssjef Erik Brynhildsbakken i Hydro sier til Teknisk Ukeblad at notatet er del av den løpende dialogen selskapet har med myndighetene om rammevilkår.

– Forslaget innebærer kun en justering av loven. Slik vi ser det, vil ikke dette svekke prinsippet om offentlig eierskap, sier han.

Like før jul fremmet de fire opposisjonspartiene et forslag på Stortinget som er i tråd med Hydros ønske. Forslaget er ennå ikke behandlet.

Det lyktes ikke Teknisk Ukeblad å få kommentar fra OED til saken tirsdag.

Les også:

Matematikere skal gi forutsigbar strømpris

Det svenske AMS-havariet  

Slik kan hackere mørklegge Norge