Den nyutviklede Prosjektbanken gir delvis svar på omfanget av offentlige midler til forskning siden 1997. (Bilde: Colourbox)

PROSJEKTBANKEN

Hvor mye skattepenger bruker vi egentlig på forskning?

Ny prosjektbank fra Forskningsrådet.

I all stillhet åpnet Forskningsrådet i sommer "Prosjektbanken".

Dette er et pilotprosjekt som viser tall og statistikk knyttet til forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet. I prinsippet er den ferdig, men i disse dager ligger den ute som en beta-versjon.

Her kan du sette sammen egen statistikk over bevilgninger siden 1997, inkludert EU-prosjekter. Den gang ble papirskjemaene fjernet til fordel for en heldigital søknadsprosess.

Alle som er interesserte kan for eksempel finne fordelingen av bevilgninger til universitetene, eller hvor mange og hva slags prosjekter som har fått midler fra Forskningsrådet.

Du kan finne frem ved å søke eller klikke deg ned i detaljene, og det er her it-utviklerne har hatt sine utfordringer.

Les også: IT-bedriftene knuser andre næringer på forskning og utvikling

Åpent verktøy

– Vi sitter på informasjon om tusenvis av prosjekter fra 16 år tilbake. Tidligere hadde vi et prosjektarkiv med beskrivelser av dem, men statistikk over hvor mye penger som er tildelt ulike forskningsområder var ikke så tilgjengelig, forklarer Jon Solberg om bakgrunnen for den nye "banken".

Han er seniorrådgiver ved Kommunikasjonsavdelingen og jobber med tjenester på nettet.

Derfor bestilte Forskningsrådet et åpent verktøy som kan sette sammen og analysere all informasjonen.

– Vi ser for oss at dette vil være nyttig for både departementsfolk, næringslivet, politikere og journalister, men også allmennheten, sier Solberg.

Les også: – Bruker mobiljammer for å få fred på toget

Ved å søke på stikkord eller bare klikke deg frem på emner og underkategorier, gir Prosjektbanken en grafisk fremstilling av hvordan statlige penger er brukt på forskning tilbake til 1997. Forskningsrådet

Koblet BI og søk

Forskningsrådet hyret inn et knippe it-leverandører, blant dem Comperio med sin kompetanse på søketeknologi.

Comperio måtte gjøre litt pionérarbeid i dette prosjektet, i form av å kombinere søk og business intelligence (BI).

BI-delen handler om at brukerne finner frem til ulike prosjekter under de ulike departementene ved å søke eller ved å klikke seg frem uten å bruke søkeord.

Det gir en visuell fremstilling av de økonomisk største forskningsområdene eller hvor mye hvert departement har bevilget på ulike områder. I tillegg finner du de faktiske forskningsprosjektene.

Hver gang noen søker på et stikkord eller velger et emne/område ved å klikke, foregår det mellom 10 og 20 søkeoperasjoner "under panseret".

– Dette var et teknologisk utfordrende prosjekt på grunn av det komplekse datagrunnlaget og krav til stor fleksibilitet, sier Ole-Kristian Villabø hos Comperio.

Han er consulting manager i selskapet som for ti år siden spant ut av Fast search & transfer, som senere ble kjøpt opp av Microsoft.

Blant annet var det en del jobb med å få sortert søketreffene på relevans for brukeren og presentere innholdet grafisk.

Les også: «Pirat-Netflix» støtter nå Apple TV

Ole-Kristian Villabø og kollene i Comperio måtte drive litt nybrottsarbeid under utviklingen av Prosjektbanken for Forskningsrådet. Espen Zachariassen

Forvirrende

Forskningsrådet legger ikke skjul på at den nye tjenesten kan gi resultater som forvirrer brukerne.

Årsaken er blant annet at informasjonen om et prosjekt er koblet til det aktuelle departementet på det tidspunkt prosjektet fikk bevilgning om støtte.

– Men strukturen på departementene endrer seg ofte, og det kan bryte historikken i dataene du henter frem, sier Jon Solberg.

Et annet poeng er at ett forskningstema kan få ulike navn fra prosjekt til prosjekt.

– Innen helse kan en sykdom vi i dag kaller ME også ha blitt kalt utmattelsessyndrom. Verktøyet kobler ikke slike variasjoner, sier Solberg til Teknisk Ukeblad.

Det samme gjelder blandingen av norske og engelske prosjektbeskrivelser. Et søk innen fiskeri på "torsk" fanger ikke opp engelske "cod".

Les også: Her gjør Norges formelle ekspertise på forebyggende it-sikkerhet en sikkerhetstabbe

Jon Solberg et knippe kolleger hos Forskningsrådet har lagt mange timer i datagrunnlaget for Prosjektbanken. Forskningsrådet

Underholdningsverdi

Grunnen til disse manglene er penger.

– Det ville blitt for dyrt å koble alle begreper og fange opp endringer i departementsstruktur, sier prosjektlederen.

Prosjektet kostet drøyt fem millioner kroner.

– Vil det si at Prosjektbanken i første rekke har en underholdningsverdi?

– Definitivt ikke. Det er svært mange interessante sammenhenger å finne.  Men fordi løsningen er lett å bruke, er det også et element av underholdning. Når brukerne kan lage sine egne søk, kan statistikken gi rom for feiltolkninger.  En åpen og relativt enkel løsning er både en styrke og en svakhet, mener Solberg.

Les også: Kjetil (26) er eneste nordmann på Googles New York-kontor

Fanger doktorgrader

Grunnlaget vil bli bedre med tiden.

Den skal kobles mot forskningsinformasjonssystemet Cristin, slik at nye publikasjoner fra prosjektene vil vises i Prosjektbanken.

Neste skritt blir en engelsk versjon av tjenesten.

– Og vi planlegger å fange opp flere verdier, som antall doktorgrader som er avlagt ved prosjektene, slik at det kommer endamer statistikk inn i banken, sier Jon Solberg.

Les også:

Hele Norge spleiser på 10 professorater i cybersikkerhet  

Byggenæringen satser minst på forskning og utvikling

Enkle inngrep gir mobilkameraet Kinect-funksjon