(Bilde: Mattias Lundblad)
Romutstyr: På Planetary Robotics Lab arbeider man med utstyr som skal sendes ut på romekspedisjoner. (Bilde: Mattias Lundblad)
På Personal Robotics Lab arbeider man med å få robotene til å fungere som en slags hjemmehjelp. (Bilde: Mattias Lundblad)
Anerkjent: Carnegie Mellon er et av verdens mest respekterte universiteter innen kunstig intelligens. Alle foto: Mattiea Lundblad (Bilde: Mattias Lundblad)
Dekanen Andrew Moore ser store muligheter og er ikke bekymret for fremtiden. (Bilde: Mattias Lundblad)
Muligheter: Dekanen Andrew Moore ser store muligheter og er ikke bekymret for fremtiden. (Bilde: Mattias Lundblad)
Akademia: Stephen Nuske foretrekker den akademiske verden til tross for flere tilbud fra næringslivet. (Bilde: Mattias Lundblad)
Velkommen: På Carnegie Mellon, hilses man velkommen av roboten Tank. (Bilde: Mattias Lundblad)
Kunstig intelligens: Mye av den kunstige intelligensen havner i apparater som får plass i håndflaten. (Bilde: Mattias Lundblad)

National Robotics Engineering Center

Her hentet Uber 40 ledende forskere og plasserte dem på topphemmelig prosjekt

Forskningslaboratoriet mistet nesten halvparten av sine ansatte.

Uber masserekrutterer fra verdens ledende robotlab, og Google støvsuger oppstartsbedrifter. Kunstig intelligens er hett akkurat nå, og risikokapitalen ligger et skritt foran i talentjakten.

Men hva skjer med forskningen når den også flyttes fra det åpne universitetsmiljøet til hemmelige teknologisentre?

– Problemet vil komme om omtrent ti år når noen våkner opp og oppdager at ingen støttet grunnforskningen og ideene har tatt slutt, sier Brenda Russel, professor i biovitenskap ved Illinois-universitetet i Chicago.

Verdens største robotinstitutt ligger verken i Silicon Valley, Japan eller Kina. Nei, det ligger i en kupert, gammel stålby i delstaten Pennsylvania, akkurat der tre elver krysser hverandre. Robotinstituttet på toppuniversitetet Carnegie Mellon i Pittsburgh åpnet i 1979.

De forsker på alt fra automatisering av jordbruk til datasyn. Her forsket man på teknologien bak Iphones talestyring Siri og på selvkjørende biler allerede to tiår før det kom i mediene.

Instituttet har mange avdelinger med skiftende fokus for de drøyt 600 ansatte. Det mest tilpassede laboratoriet er NREC, National Robotics Engineering Center, som bygger prototyper. Et par kilometer fra campus har NREC en testlab som er like stor som 1–2 fotballbaner, samt et stort skogområde noen mil bort der de prøver/tester robotpakkesler og andre militærrelaterte maskiner.

Uber-rekruttering

Uber rekrutterte i februar ca. 40 forskere fra NREC. Det førte til et gapende personalhull i det drøyt 100-mann store sentret.

I forbindelse med vervingen annonserte Uber åpningen av sitt nye, avanserte teknologisenter i Pittsburgh. Der skal de utvikle bedre kart og sikrere kjøretøy, men ikke minst være med i konkurransen om selvkjørende biler.

Til tross for at sentret på papiret er et samarbeid mellom Carnegie Mellon og Uber vil ingen universitetsledere snakke noe om dette. Etter et mislykket forsøk på å finne en adresse, viser det seg at senterets plassering er hemmelig.

Uber har ikke ønsket å la seg intervjue om sin rekruttering av 40 forskere fra robotlaben NREC. Vanligvis har 5–10 robotforskere årlig blitt rekruttert fra NREC til næringslivet.

Robotlab: Field Robotics Center er universitetets største robotlab. Mattias Lundblad

Hemmelighetskremmeri

– Ingen vet hvor det ligger. Ikke engang mine gamle kolleger som jobber der, får vite hvor det er, forteller en av Carnegie Mellon-forskerne.

Hemmelighetskremmeriet er uvant for en nordmann, men er ikke noe nytt i USA, der Apple opptrer på samme måte, og Google holdt sitt selvkjørende bilprogram hemmelig i flere år.

Slik kan det være når noe er riktig hett. Forskerne kjemper mot klokken på hemmelige steder i kampen om å komme først til mål. Det er et veldig annerledes klima sammenlignet med det man finner på universitetene. Og insitamentene er helt forskjellige.

Innen akademia gjelder det å være først med å publisere kunnskap i vitenskapelige tidsskrifter. Publish or perish – publiser eller dø, er mottoet. Framgang måles i publisering av artikler.

Innen industrien går forskningen i stedet ut på å skape nye produkter og på å tjene penger.

Det er stor avstand mellom disse målene, men på et sted som NREC, som utvikler prototyper, kombineres disse.

– Gutta hos NREC var langt fremme når det gjaldt kunnskap og teori, men en del hadde også tydelige industrielle tilpasninger, sier Stephen Nuske (32), systemforsker innen robotikk på CMU.

Det var kanskje ikke så merkelig at akkurat disse forskerne ble lokket av en jobb i næringslivet.

Uber har gitt 43 millioner kroner til Carnegie Mellon-universitetet som bidrag til ansettelse av en ny fakultetssjef og til tre forskningsstipendier.

Romutstyr: På Planetary Robotics Lab arbeider man med utstyr som skal sendes ut på romekspedisjoner. Mattias Lundblad

Næringslivet tar forskerne

John Bares er en av Ubers nyansatte. Han drev NREC-laben fra 1997 til 2010. I et intervju med New York Times forteller han hvordan han elsket jobbens intellektuelle utfordringer, men var frustrert over å produsere prototyper for kunder som aldri anvendte dem.

– Vi kunne gjøre en fantastisk ingeniørjobb og skape avanserte prototyper som havnet i et hjørne, sier han,

En annen tidligere NREC-ansatt fortalte at han og hans 20-personers team var overrasket over hvor mye penger som veltet inn i robotsektoren de siste årene.

I fjor kjøpte Google smart-termostatfirmaet Nest for 2,9 milliarder euro. Makerbot, som lager billige 3D-skrivere, ble kjøpt av et annet selskap for 550 millioner euro.

– Vi ble helt paffe, sa den tidligere NREC-ansatte til NYT som påsto at han og hans team kunne ha laget produktene «på to uker». Etter å ha planlagt å hoppe av og starte for seg selv, ble han til slutt overtalt til å begynne å jobbe for Uber.

Også robotforskeren Stephen Nuske, opprinnelig fra Australia, har fått tilbud fra næringslivet, men han foretrekker å bli på universitetet.

– Her får jeg fundere på saker som er spennende for meg og søke midler for å utforske mine ideer, uten å ha noen over meg, sier han.

Grunnforskningen taper

Nuske liker også at han får snakke med hvem han vil om sine forskningsresultater, noe som ikke alltid er tilfelle i en bedrift. Han synes det er helt greit at næringslivet rekrutterer folk. Spørsmålet er bare hvordan det kan gjøres på en bærekraftig måte.

Robotikk er en såpass fersk disiplin at det er få etablerte spesialister utenfor akademia. Dette øker rekrutteringen fra universitetslaben. Men det er langt fra det eneste området der lærestedene har vanskelig for å måle seg med næringslivets vilkår.

Professor Brenda Russell er bekymret for utviklingen. Hun driver et bioteknologiselskap i tillegg og har fulgt utviklingen innen akademia i flere tiår.

– Moralen på universitetet er lav. Doktorandene vet at de har små muligheter for å få fast jobb eller forskningspenger, forteller hun.

Livsvitenskapene – Life science – får forskningsmidler fra det nasjonale helseinstituttet NIH, som har fått redusert sitt budsjett med 22 prosent siden 2003. Bare ett av ti forskningsforslag får bevilgninger, og Brenda Russell har merket at forskningen blir stadig mer tilpasset.

– Det handler om skattebetalernes oppfatning om hva de vil ha for sine penger. De vil kunne kurere ulike sykdommer , men dette er kortsiktig tenkning, sier hun.

Grunnforskning kan sammenlignes med å spre frø i jorden. Det er vanskelig å vite hvilke ideer som har potensial til å vokse, men dersom man ikke sår, kan man heller ikke høste.

På Personal Robotics Lab arbeider man med å få robotene til å fungere som en slags hjemmehjelp. Mattias Lundblad

Anvendt forskning

Russell har sett hvordan stadig mer av NIHs forskningspenger går til kliniske tester av legemidler og apparater – tester som tidligere ble betalt av legemiddelselskapene, men som nå finansieres av skattepenger. Hun ser en sammenheng mellom USAs økte militære utgifter (før krigen i Afghanistan og Irak) og den avtagende satsingen på lærestedene.

USAs økte skoleavgifter har ført til en formidabel studiegjeldskrise. Studielån har økt med 40 prosent på bare syv år, og det betyr at det blir enda vanskeligere å få ungdom til å satse på en akademisk forskningskarrriere, fordi industrien betaler bedre.

Kanskje er det en av grunnene til at USA begynner å tape terreng som forskningsnasjon. Isteden har Asia, med Kina på topp, økt sin andel av verdens forskning og utvikling fra 25 prosent i 2001 til 34 prosent i 2011.

Tendensen mot stadig mer anvendt forskning bekreftes av flere andre akademikere som Teknisk Ukeblad har snakket med.

– Det begynte for 10–20 år siden innen det økonomiske fagfeltet, mener jordbruksøkonomen Steve Wu, som er ass. professor på Purdue-universitetet i delstaten Indiana.

– Her ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg merker vi utviklingen ved at stadig mer av forskningen er prosjektbasert, forteller rektor Stefan Bengtsson.

Prosjektene er vanligvis ikke fullfinansierte, og da tvinges universitetene til å ta av basisbevilgningene for å dekke opp, noe som minsker midlene til grunnforskningen. Stefan Bengtsson ser faresignaler i en altfor kortsiktig vektlegging i studiene.

– Ingen kan vite hvilken kunnskap som kan bli viktig i fremtiden, sier han.

Ikke i Norge

Ved NTNU merker også tidligere rektor Torbjørn Digernes at de tvinges til å bidra med egne midler til ikke fullfinansierte offentlige prosjekter. For å skape en bedre balanse mellom anvendt forskning og grunnforskning prøver NTNU derfor å være strategiske i sine valg av prosjekter.

Universitetets totale budsjett har i realiteten økt med over 20 prosent de siste ti årene. Pengene til grunnforskning har til og med akselerert, f.eks. gjennom stipendiatstillinger som institusjonen kan benytte fritt.

Digernes er også bekymret for den frie grunnforskningens kår, men NTNU har ikke sett noen tendens til forskerflukt.

– Den typen av store raid tror jeg er et ukjent fenomen i Norge. En del av universitetets samfunnsoppdrag er jo også å levere kompetente mennesker til samfunnet, men det bør ikke skje på en destruktiv måte for institusjonen, sier Torbjørn Digernes.

Han mener at NTNU ikke bare konkurrerer på lønn, men har bedre forskningsvilkår.

Ikke bekymret

Vi vender tilbake til Pittsburgh. Høstluften akkompagnerer oss inn i den moderne datainstitusjonen i glass og med svart fasade som ble bygget i 2009 med penger fra Bill Gates.

Her holder robotinstituttet til, og dekanen Andrew Moore, som har vendt tilbake til universitetet etter åtte år med oppstart av Googles Pittsburgh-kontor, er temmelig ubekymret for grunnforskningens tilstand.

– Ta for eksempel gjengen som skapte den første selvkjørende bilen (et arbeid ledet av John Dolan og Steve Smith, red.anm.). Nå jobber de med neste milepæl: scenarioet at alle biler er selvkjørende og at man ikke lenger behøver noen stoppskilt, fordi alle biler kommuniserer med hverandre. Å komme dit teknologisk vil bety enorme framskritt innen kunstig intelligens mellom multiple objekter, og det vil kreve en stor mengde grunnforskning, forklarer Moore.

Han er en avslappet 50-åring, men med en energi som minner om Silicon Valley. Han trykker i seg en take away-salat i løpet av vår samtale og forteller at det skjer utrolig mye spennende innen både industri og forskning akkurat nå.

Dekanen Andrew Moore ser store muligheter og er ikke bekymret for fremtiden. Mattias Lundblad

Store muligheter

Moore ser store utviklingsmuligheter. Dels handler det om boomen innen Big Data og hvordan man ved hjelp av kunstig intelligens nå begynner å kunne lage modeller for å forstå verden, basert på disse datamengdene.

– Det handler om byer, utbrudd av sykdommer, av kriminalitet og oppblomstringen av hatgrupper på sosiale medier – nå kan datamaskiner begynne å hjelpe oss med å forutse framtiden og ta smarte beslutninger.

Som eksempel nevner Moore hvordan man kan forstå et gatebilde ved hjelp av Big Data og forutse hvordan fotgjengerne og trafikken kommer til å bevege seg. Disse forutsetningene kan senere bygges inn i de selvkjørende bilene.

Den andre store nøtten som må knekkes er manipulasjon.

– Å få en robot til å løfte en kaffekopp er vanskeligere enn å få den til å kjøre 110 kilometer i timen på en motorvei, ler Moore.

Ikke et skandinavisk problem

Verken Sverige, Norge eller Finland har hittil hatt problemer med masserekruttering av forskere.

En langtidsstudie ved Karolinska institutet i Stockholm viser at 90 prosent av de patenterte oppfinnelsene forsvinner ut fra universitetene, først og fremst til små og mellomstore bedrifter.

Der kan de forhåpentligvis utvikles til et produkt. Bare seks prosent av forskerne på KI patenterer sine oppfinnelser. Det er et høyt tall internasjonalt og på samme nivå som USA.

Alle land streber etter størst mulig utbytte mellom akademi og næringsliv. I Sverige driver Stiftelsen för strategisk forskning programmet Strategisk mobilitet, der forskere og folk som jobber i næringslivet oppmuntres til å bytte arbeidsplass i 1–2 år (med lønn fra stiftelsen).

Trenden med mindre penger til grunnforskning kommer ikke alltid fram i den offisielle statistikken. Helsevitenskap har riktignok fått mindre penger enn andre sektorer i USA, men totalt har grunnforskningens andel – drøyt 18 prosent av den totale forskningen – ligget konstant historisk, ifølge den nasjonale vitenskapsstiftelsen, NSF.

Det er riktignok vanskelig å føre statistikk på området på grunn av manglende skille mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Kilder: National Science Foundations indikatorer för 2014, Uber, NYT, Joseph Stiglitz: The Great Divide, Charlotta Dahlborg och Danielle Lewensohn vid Karolinska institutet Intellectual Property (KIIP)-projekt