INDUSTRI

Her bruker de 3D-printer for å lage titankomponenter til flyindustrien

Reduserer materialsvinnet drastisk.

 Norsk Titanium på Hønefoss har siden 2007 utviklet en teknologi som gjør at man bruker en 3D-print metode for å fremstille titankomponenter.
Norsk Titanium på Hønefoss har siden 2007 utviklet en teknologi som gjør at man bruker en 3D-print metode for å fremstille titankomponenter. Bilde: Peder Qvale
4. mars 2015 - 06:00
Vis mer

HØNEFOSS: Titan er en viktig bestanddel i flyindustrien. I en Dreamliner utgjør omtrent 16 prosent av totalvekten dette grunnstoffet.

Metallet er svært motstandsdyktig mot korrosjon, men attraktiviteten ligger først og fremst i styrken: Titan er like sterkt som stål, men veier omtrent halvparten så mye.

Dette er interessant for flyprodusentene, som ønsker å bygge lettere fly som er billigere i drift. Titan brukes blant annet til å feste flaps fast til vingene, i dører, lasterom - kort fortalt til mye av det som utgjør det indre skjelettet i et fly.

Les også: Se Boeing-pilotene leke seg med den nye Dreamlineren

Sløsing i produksjonen

Problemet så langt har vært den høye prisen på titankomponenter. Den tradisjonelle måten å gjøre det på er å begynne med store titanblokker og maskinere dem til delene man trenger.

Ett eksempel er en produsent som begynte med et titanstykke på 210 kilo og endte opp med en del som veide 13 kilo. Selv om dette ikke er normen, forsvinner mye av råmaterialet når man gjør det på den tradisjonelle måten.

3D-printing

Norsk Titanium på Hønefoss har siden 2007 utviklet en teknologi som gjør at man bruker en 3D-print-metode for å fremstille komponenter fra bunnen.

Bedriften bruker titan i tråd-form og fôrer det inn i «printeren» som smelter materialet. På forhånd har programmerere lagt inn spesifikasjoner som bestemmer hvordan det ferdige resultatet skal se ut.

Komponentene bygges opp i lag, omtrent som man gjorde på barneskolen når man la leireslanger oppå hverandre for å lage krukker.

Les også: Denne bilen er 3D-printet

Bruker mindre råstoff

Maskinene inneholder en plasma-varmekilde som plasserer det flytende materialet på riktig sted til riktig tid.

Til slutt får man ut komponenter med en utstrekning fra fem til ti centimeter, opp til en lengde på nesten to meter. Målet er også å lage større ting i fremtiden.

Selv om selskapet nå satser på flyindustrien, kan man lage alt fra flenser, seismisk utstyr og subseakomponenter til deler på satellitter i disse maskinene.

Poenget er i alle tilfeller at man bruker mindre råstoff og lager komponenter mye raskere enn man vanligvis får til. I tillegg er det svært enkelt å endre design.

Les også: Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid

Skal bygge fabrikk

I det siste har administrerende direktør Jon André Løkke vært mye på farten i USA. Selskapet går nemlig svangre med planer om å bygge en stor fabrikk som skal produsere produkter til flyprodusentene.

Det er en stor milepæl etter åtte års teknologiutvikling her i Norge.

– Kvalifiseringsløpet til flyindustrien tar fem år alene, men nå er vi i ferd med å komme i mål. Man må ha tålmodige investorer når man begir seg ut på sånne løp, medgir Løkke.

– Kan du si noe om fabrikken dere planlegger å bygge?

– Vi ser for oss tre produksjonslinjer, der hver produksjonslinje får en omsetning på omkring 100 millioner dollar i året. Dette krever rundt 200 ansatte i første omgang, men vi ser for oss at vi kan doble antall ansatte etter hvert.

– Hvorfor USA?

– De fleste kundene er i USA og Europa. USA ligger lenger fremme kommersielt sett, så derfor begynner vi der. Vi vil være nær kunden, sier han.

Les også: Nytt superstål er like bra som titan, men langt billigere

Blir i Norge

Selv om det nå ser ut som det definitive gjennombruddet er på trappene, skal teknologiutviklingen fremdeles skje her i Norge.

– All kompetansen på teknologisiden skal sitte i Norge. Teknologisenteret på Eggemoen vil til enhver tid ha en av de to siste printerne på plass for å kunne lansere neste generasjon printere, sier Løkke.

Les også:

I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring

Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?

Slik vil de bygge bruer som lager strøm  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.