MÅNELANDINGEN PÅ MONGSTAD

– Helge Lund burde rapportere direkte til statsministeren

Den avgåtte miljø- og utviklingsministeren mener regjeringen gjorde flere tabber i det omdiskuterte karbonfangstprosjektet på Mongstad.

Han tar et kraftig oppgjør med hvordan den såkalte månelandingen ble organisert og fulgt opp.

– Man satte bort oppgaven til et selskap som ikke har teknologiutvikling på dette området som forretningsidé, sier Erik Solheim i et intervju med Teknisk Ukeblad i forbindelse med utgivelsen av boken «Politikk er å ville».

Han viser til at Statoil i «bunn og grunn» er et oljeselskap, og har oppmerksomheten rettet mot nye store petroleumsfunn – det er der prestisjen ligger.

Les også: – EU kan betale månelandingen

«Overoptimistisk»

Den tidligere SV-statsråden omtaler gasskraftverket på Mongstad som en av de vanskeligste sakene da den rød-grønne regjeringen ble dannet i 2005.

Mens Arbeiderpartiet mente at gasskraftverk i Norge kunne erstatte kullkraftverk i Europa, mente SV at Norge hadde et særlig ansvar for ikke å forurense og derfor ikke burde bygge ut gasskraftverk, skriver Solheim i boka. Løsningen ble å rense kraftverket.

«I forhandlingene ble det skapt et inntrykk av at man relativt raskt kunne få til et system hvor gassen på Mongstad ble renset, ført inn i rør og sendt ned under havbunnen til lagring. I ettertid er det åpenbart at dette var overoptimistisk,» mener Solheim.

Han kaller det et «vidunderlig politisk kompromiss», der Statoil fikk gasskraftverk, og regjeringspartiene fikk holde sammen.

«Problemet var bare at framtida ikke kan vedtas, den må skapes. Og det har vist seg veldig mye vanskeligere å skape denne teknologien enn å vedta den,» påpeker Solheim.

Les også: Slik fungerer månelandingen

Kritiserer Jens

Da Jens Stoltenberg proklamerte at rensingen av gasskraftverket var det norske svaret på den amerikanske månelandingen, burde han også fulgt det opp på samme måte.

– Når man kaller noe en «månelanding», og lager et nasjonalt prosjekt av det, burde Helge Lund hyppig rapportert direkte til statsministeren om framgangen i prosjektet, sier Solheim til Teknisk Ukeblad.

I stedet ble det hele organisert som et hvilket som helst prosjekt, ifølge den tidligere miljøvernministeren. «Månedlandingen» ble forankret i Olje- og energidepartementet, ikke hos Statsministerens kontor.

Les også: 3000 skjebnetimer for CO2-fangsten

Redd for feil

Solheim understreker at den rådende ideologien har vært at Regjeringen ikke skal blande seg opp i næringsvirksomhet, og at Jens Stoltenberg alene ikke har ansvaret.

Han mener opprettelsen av statsforetaket Gassnova var et resultat av politikernes redsel for å gjøre feil og bli hengt ut.

– Jo mer ansvar du legger til et utlendingsdirektorat, et politidirektorat, et Gassnova eller hva det nå er, jo mer er det noen du kan skylle på hvis noe går galt, påpeker Solheim.

Den tidligere miljø- og utviklingsministeren understreker imidlertid at det ikke er noen vei utenom karbonfangstteknologien, dersom man skal hindre global oppvarming.

– Det første rensede gasskraftverket kan godt være et dundrende underskuddsforetak. Hvis det er starten på masseproduksjon, er det av stor global interesse uansett.

Teknisk Ukeblad har henvendt seg til Statsministerens kontor for å få en kommentar på Solheims kritikk om at statsministeren burde fulgt opp «månelandingen» direkte. Statsministerens kontor henviser saken til Olje- og energidepartementet.

Les også:

Betong spiser CO2  

Ny giv for CO2-rensing på Svalbard

Vil produsere hydrogen fra vindkraft