En meget engasjert Torgeir Waterhouse snakker begeistret om nye teknologier. (Bilde: Maria Amelie)

PROFIL: TORGEIR WATERHOUSE

Han ser ut som en sjørøver og forsvarer pirater

...men det er bare frykten for nye teknologier Torgeir Waterhouse vil til livs.

  • IT

Torgeir Waterhouse

  • Alder: 42 år.
  • Utdanning: Mediekunnskap fra Høgskolen i Telemark og billedmediekunnskap fra NTNU.
  • Jobb: Direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

Det store, krøllete gråsvarte håret og det fyldige skjegget kan ses på lang avstand. Den lille gullringen i øret er en beskjeden påminnelse om at rebellen og piraten Jack Sparrow har vært her før.

Han er i dag direktør for internett og nye medier i IKT-Norge. Han kaprer ingen fremmede skip, men har i mange år engasjert seg for digitalisering og slåss mot den alminnelige frykten som nye teknologier bringer med seg.

Han er heller ikke en mann av få ord. Fra jeg setter på båndopptakeren og til jeg tar bilder og sier «ha det», snakker han som en foss. Ikke om seg selv, men om nye teknologier, gjerne ispedd anekdoter fra virkeligheten.

– Ledelsen i plateselskapet EMI inviterte i 2006 en gruppe tenåringer for å diskutere hvordan de hørte på musikk. De fortalte, og folk noterte. Før alle skulle gå sa EMI-folka – her er de aller nyeste musikkcd-ene våre, bare å forsyne dere helt gratis, forteller Waterhouse.

Til EMIs store overraskelse tok ikke ungdommene med seg en eneste cd.

– Det EMI trodde var gullet deres, var ikke kjernekundene deres interessert i. De laster jo ned alt og tar i bruk ny teknologi. Teknologi er en «changemaker» – den rokker ved de etablerte maktstrukturene.

Les også: Se på innsiden av skipstunnelen

Ulovlige radiostasjoner

Det er ikke tilfeldig at Waterhouse nevner musikkbransjen. I 2008 sa han at musikkbransjens kamp mot piratnedlasting av innhold har sinket utviklingen av lovlige tjenester og kunne sammenlignes med frykten for den industrielle revolusjonen på 1700-tallet.

Han var blant de første som støttet Telenors avgjørelse om ikke å stenge forbindelsen til den ulovlige nettsiden Pirate Bay, fordi han mente at den type sanksjoner ikke skulle pålegges teleoperatørene, men politiet og retten.

– Grunnen til at man kaller slike aktører for pirater, er fordi de tar i bruk teknologi som er utenfor gamle etablerte systemer, sier Waterhouse.

Han henviser til radiostasjoner i Europa som i sin tid var drevet på ulovlig vis, men med årene har blitt store kommersielle aktører.

– Digitalisering skaper store omveltninger i bransjer som film, musikk og litteratur. Men ikke bare der, ny teknologi blir en av premissgiverne for alle deler av vårt samfunn. I stedet for å kjempe imot, bør man prøve å lage nye forretningsmodeller basert på de nye teknologiene, sier han.

Waterhouse påpeker flere ganger gjennom intervjuet at nye teknologiske løsninger først og fremst er verktøy for å forbedre hverdagen­ og samfunnet vårt. Fornekter man det, går man glipp av muligheter og potensielle nye inntjenings­modeller.

– Bare tenk på at i dag tvinger vi filmbrukere inn i gammeldagse kinosaler fordi støtteordningen for film i Norge er koblet til antall solgte kinobilletter. Men enhver har jo lerret i lomma og kan strømme film hvor som helst. Man bør konsentrere driften rundt det potensialet som teknologien gir.

Les også: Statoil stopper 2,5 millioner e-poster hver uke

Refset Steve Jobs

Kampen for immaterielle rettigheter og digi­talisering har tatt ham så langt at Waterhouse i sin daværende jobb i Forbrukerrådet i 2007 refset­ selveste Apple og Steve Jobs. Etter noen heftige nasjonale og internasjonale debatter­ endret Jobs radikalt kursen – kopisperrer på musikken som ble kjøpt opp på Itunes ble opphevet­. Kjøpte man musikk der, kunne man fra 2007 spille den av på flere plattformer enn Ipod.

Samme året ble Waterhouse kåret til å være en av verdens 50 mest ledende personer innen immaterialrett av tidsskriftet Managing Intellectual Property.

Fokuset på immaterielle rettigheter, bredbåndsutbygging og kompetanseheving var blant tiltakene som ble foreslått av det regjeringsoppnevnte Digitutvalget som Waterhouse ledet i 2013. Målet var å identifisere utfordringer og hindre for digital verdiskaping.

– Jeg husker nærmest med smerte innslaget på Dagsrevyen mens vi jobbet med utredningen. Landbruksministeren var bekymret for papir­industrien og arbeidsplasser fordi folk leste mindre aviser, og det var dermed også færre reklamebilag, sier Waterhouse.

Han gjør en pause, tar igjen pusten og fortsetter.

– Ja, det kan godt være at færre folk skal hogge trær og leve av det. Men det er ikke sånn at vi er tomme for oppgaver i Norge. Teknologi handler om å gå videre og ikke holde på det som har vært før uten god grunn.

– Det samme gjelder forlagsverdenen, mener Waterhouse.

– Snakker du med forlagsbransjen, får du inntrykk av at det er selve boka som er viktig, den fysiske gjenstanden boka, ikke innholdet. Dessuten er det ikke bare fint at vi ikke lenger trenger å drepe trær for å formidle innholdet?

Les også: Endelig en fin smartklokke

Torgeir Waterhouse
Waterhouse mener at diskusjoner rundt IT i for stor grad handler om moralisme. Maria Amelie

Datanerd

En undrer seg over hvorfor Waterhouse er så interessert i teknologi. Han sier selv at det blant annet er fordi det er gøy.

– Jeg har holdt mye på med datamaskiner helt siden jeg var liten, for eksempel med Commodore 64. I tillegg hadde pappa en Mac, så jeg plukket mye på den maskinen. Da jeg jobbet som lærer, brukte jeg digitale verktøy en del i undervisningen, sier Waterhouse.

Vi sitter på et av møterommene til IKT-Norge, paraplyorganisasjonen for dem som jobber med digitalisering og it. Man skulle tro at det bare er plass til datanerder og ingeniører her, og at Waterhouse er en av dem. Men han er ikke ingeniør. Datanerd, derimot, er han, og han vil at dine barn skal også bli det.

Et av forslagene han har kommet med er at barn skal introduseres for teknologi allerede i barnehagen og at programmering innføres som valgfag i ungdomsskolen.

Selv om digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene for barn og unge, ifølge Kunnskapsløftet i 2006, så er ikke det realiteten på norske skoler mener han.

Han mener at for mye moralisme preger diskusjoner om hvordan it-verktøy skal brukes i skolene. Argumentet han hører ofte er – skal barna sitte enda mer foran skjerm nå?

– Du hører at foreldre bekymrer seg for barnas stillesitting fordi de spiller for mye eller sitter mye foran dataskjermen. Men du hører aldri en voksen bekymre seg for barnas stillesitting fordi barn sitter og leser bok. Der kommer moralismen inn. Sånt er det mye av.

Waterhouse påpeker at heldigvis tar stadig flere i bruk spill i undervisningssammenheng og ser at teknologi er en viktig del av barns liv.

– Norske e-læringsspill som Kahoot og Dragonbox brukes over hele verden. Educational technology (EdTech) er blitt et eget begrep. Er det noe vi har potensial for å lykkes med internasjonalt?

– Ja, absolutt! Det er sammensetning av flere ting. Vi har mange høyt utdannede mennesker og dyktige gründere som får til mye.

Waterhouse sier at Norge er et stort hjemme­marked og et laboratorium for dem som vil lage e-læringsverktøy, nettopp fordi så mange her har råd til utstyr og tilgang til nett.

– I tillegg bor vi så spredt i dette landet at vi er helt avhengige av å få brukt dette i skolene.

Les også: Se hva som har skjedd med elbilene på seks år

Lær kidsa koding

I april 2013 startet han og Simen Sommerfeldt fra Bouvet den frivillige bevegelsen «Lær kidsa koding» (LKK) inspirert av lignende i USA og England.

– Det har gått over all forventning. Over 2000 frivillige har vært involvert på ulike nivåer og i overkant av 20.000 barn har vært innom og lært seg koding.

– Er det mange jenter som deltar på det?

– Ja, det er høy andel jenter. Vi er ikke over 50 prosent, men det er mange flere jenter enn vi hadde turt å håpe på. Opplegget er også kjønnsnøytral­t, og det er ingen gutte- eller jente­leker.

Waterhouse vil ikke ha mye ære for LKK, fordi mange av disse treffene mellom frivillige og barn som er nysgjerrige på koding ville skjedd uansett.

– Det er fordi noen har holdt på med det selv i det små. Vi bidro med å bringe folk sammen og gi dem verktøyene for å arrangere alt selv, samle informasjon på ett sted og oversette en del oppgaver fra code.org.

Han gestikulerer engasjert og sier at det ikke er selve teknologien som er målet, men hvordan ungdom kan bruke det når de kommer ut i arbeidslivet.

– Vi må jo forberede ungene på det samfunnet de skal ut i. Det er det skole handler om. Det er behov for teknologiforståelse og -kompetanse uansett hvilken sektor du skal jobbe i.

– Har du barn selv?

– Ja, gutt og jente på syv og ni år.

– Har de begynt å programmere?

– Ja, så vidt.

– De har ikke noe valg kanskje?

– De har det, sier Waterhouse og ler.

Så legger han til.

– Jeg sliter mellom det å ikke påvirke dem og si at dette skal dere, og dette må dere kunne. Jeg er opptatt av at de mestrer disse tingene. Men ja, de opplever nok litt mer press enn andre på enkelte områder, og mindre på andre områder.

Et sted på slutten av intervjuet siterer Waterhouse Douglas Adams, forfatteren bak Hitch­hikers Guide To Galaxy.

– Når du blir født, føles alt rundt helt naturlig. Og så kommer du i alderen 15–30 år, og da er alle teknologier rundt deg superkult og du kan bygge karriere på det. Men så blir du eldre og alt som kommer virker unaturlig. Det er som om noen trenger seg inn og ødelegger «the natural way of things».

Waterhouse avslutter med å si på godt norsk «embrace it».

– Oppfinnelsen av traktoren er jo et godt eksempel. Ikke si, vi har jo okser, derfor sier vi nei til traktor. Stakkars okser liksom. Det er viktig at vi kommer oss videre.

Les også:

Dette sjakkbrettet veier 200 gram og får plass i en konvolutt

Nå blir Siri Kalvig doktor i offshoreteknologi

Slik kan du bruke Excel-ark til «alt»