SERTIFIKATLOVEN VEDTATT: Energiminister Ola Borten Moe (Sp) fikk vedtatt sitt forslag til lov om elsertifikater i Stortinget i går. (Bilde: Stortinget)

– Halvparten havner i Norge

  • Kraft

Småkraftforeningas daglige leder Henrik Glette har sådd tvil om Norge vil være i stand til å tiltrekke seg halvparten av de 26,4 terawattimene fornybar kraft som det norsk-svenske elsertifikatmarkedet skal utløse.

Norske og svenske strømkunder skal dele likt på regningen for utbyggingen, men det er usikkert hvor investeringene vil komme. Hvis konsesjonsbehandlingen av norske fornybarprosjekter tar for lang tid eller de ikke får nettilknytning i tide, kan Sverige, som allerede har et sertifikatmarked, stikke av med en stor del av utbyggingene.

Les også: – Sommel hemmer kraftutbyggingen

Beroliget bransjen

I går vedtok Stortinget loven om et felles norsk-svensk elsertifikatmarked, og under debatten beroliget energiminister Ola Borten Moe (Sp) de som frykter at svenskene skal stikke av med sertifikatkronene.

– Jeg tror det viktigste vi kan gjøre nå i Norge er å sørge for at konsesjonssystemet vårt er dimensjonert for å ta unna søknadsmengden fortløpende, slik at det å skulle få tillatelse til å sette i gang ikke står på konsesjonssystemet, sa Moe.

Les også: Slakter norsk sertifikat-hemmelighold

Vi klarer det

Han understreket også at det er viktig å sørge for at vi bygger ut nødvendig nett så fort som mulig, slik at heller ikke tilgangen på nett blir proppen i systemet.

– Da er det min oppfatning at klarer vi dette. Vi bør være vel i stand til å å ta vår halvpart at disse forpliktelsene innen utgangen av 2020, sa Moe.

Les også: NVE advarte OED mot sertifikat-nekt

Forskjellsbehandling

Men ulikt regelverk mellom Norge og Sverige kan også bidra til at investorene foretrekker svenske prosjekter. Hvis et norsk prosjekt blir forsinket og settes i drift etter utgangen av 2020, vil det ikke få sertifikater. I Sverige vil et tilsvarende prosjekt få sertifikater, med en liten avkortning.

Opposisjonen argumenterte for at også forsinkede norske prosjekter skulle få sertifikater, uten å få gjennomslag.

Energiministeren har tidligere forsvart forskjellsbehandlingen slik: Nekter sertifikater til forsinket vannkraft

Nederlag for småkraften

Opposisjonen ønsket også at småkraft over 1 MW bygget mellom 2004 og 2009 skulle få sertifikater slik de var lovet, men også dette forslaget ble nedstemt av representantene fra regjeringspartiene.

Venstre foreslo at den kraftkrevende industrien også må kjøpe sertifikater, men dette forslaget ble også nedstemt.

Les også: Moe knuste småkraftdrømmene

Få nye prosjekter

Glette er glad for at Stortinget vedtok sertifikatloven, men er kritisk til at ikke de gamle prosjektene får være med i overgangsordningen slik de var lovet. Han tror ikke ordningen vil føre til at mange nye prosjekter blir bygget.

– Med mindre en gjør radikale endringer i konsesjonsprosessen er dette en støtteordning for de som har vært smarte og sittet på gjerdet og ventet med å bygge ut kraftverkene de har hatt konsesjon for. Det blir ikke nye prosjekter, men gamle konsesjoner som blir bygget ut, sier han til Teknisk Ukeblad.