I 2030 vil selskaper som er gode til å kommunisere med kundene forhandle ned kraftprisen på vegne av enorme grupper med husholdningskunder, slik at kraftprodusentenes fortjenestemarginer skvises, sa BI-forsker Per Espen Stoknes (t.h.) på Statnetts høstkonferanse i går. Til venstre Audun Ruud i Sintef, i midten Berit Henriksen i DNB. (Foto: Øyvind Lie)

SMART STRØMNETT

– Google og Apple vil ta inntektene fra kraftbransjen

Bransjen vil komme i skvis, tror BI-forsker.

Det skjer en demokratisering i kraftmarkedet fordi kunden er i ferd med å ta makta, sa Lyse-sjef Eimund Nygaard på Statnetts høstkonferanse i Oslo i går.

For Statnett er ikke dette spesielt gode nyheter. Vi i kraftbransjen er jo vant til å styre dette som vi vil. Men nå kommer kundene til å styre selv, tilkobling vil skje uavhengig av hva vi måtte ønske, sa han.

Som Teknisk Ukeblad har omtalt flere ganger tidligere, har Lyse satset mye på å være tidlig ute med smarte løsninger i forbindelse med at automatisk strømmålerutstyr installeres i hjemmene.

Lyse satser på løsninger som går langt utover det som er kravet i forskriftene og som gjør det mulig å tilby en rekke ekstratjenester. Blant annet skal husene kunne styres slik at man kan tilby helsetjenester.

Les også: Energi Norge refser egne medlemmer for å være lite innovative

Tjener mindre

Nygaard utdypet Lyses filosofi.

– For at vi skal kunne klare å overleve i den framtiden vi ser, må IKT ikke anses som en støttefunksjon, men som en integrert del av forretningsmodellen i alle virksomhetsmodellene, sa han.

For inntekten fra vannkraftproduksjon vil synke.

– Vi må innse at for oss som vannkraftprodusenter vil verdien fortsette å forsvinne i tråd med utviklingen vi ser, sa Nygaard.

Forsker Per Espen Stoknes ved BI Handelshøyskolen mente Lyse var på riktig vei, men kom med kraftig kritikk av resten av kraftbransjen.

Han mente kraftselskapene er veldig dårlige på kundekommunikasjon. For de forstår ikke at folk ikke bryr seg om selve strømmen, men derimot om hva den gir, som varme, informasjon og underholdning.

Les også: Nettleia kan i fremtiden bli avgjort av størrelsen på sikringa

Google kommer

Folk vil ifølge Stoknes ha oppmerksomhet og innsikter umiddelbart.

De vil vite hvordan temperaturen er i sitt eget hus sammenlignet med naboene der og da, de vil ikke ha tørre søylediagrammer over kraftforbruket lang tid i etterkant.

– Hjemmet er den nye kamparenaen for IT. Markedsføringsmarkedet er mye mer rentabelt enn strømgreiene. Apple og Google kommer inn og tar kunderelasjonene. De posisjonerer seg mellom kunden og elektronene deres, sa han.

Stoknes ga et dystert bilde av situasjonen for kraftbransjen om 15 år.

– I 2030 vil forbruket i alminnelig forsyning gå ned med 30 prosent og dere vil lure på hva dere skal gjøre med alle elektronene som ingen vil ha. Andre aktører som er mye flinkere på kommunikasjon og markedsføring har laget et meglerlag mellom dere og kundene deres, slik at dere møter enorme kundegrupper aggregert opp for å forhandle knallhardt på pris som allerede er veldig lav. Så styrer de kundemassen for å maksimere gevinsten, ved å gå inn og styre noen millioner duppedingser bedre enn det kraftbransjen gjør, sa Stoknes.

Les også: Da kundene måtte betale for effekt i stedet for forbruk, gikk strømforbruket ned med 20 prosent

Traust bransje

Audun Ruud i Sintef Energi , som også var med i debatten, minnet om at kraftbransjen har en traust historie og at det også i fremtiden vil være behov for linjebygging til for å sikre strøm i stikkontaktene.

– Jeg er veldig bekymret hvis anarkiet skal råde. Man er nødt til å ha noen definerte spilleregler. Hvis man åpner for anarki, kan det bli ganske kaotisk. Det er ganske mange sektorinteresser som må forenes. Man er nødt til å ha forutsigbarhet, sa Ruud.

Det er dessuten ikke sikkert at det vil være samfunnsøkonomisk optimalt hvis alle aktørene får gjøre helt som de vil.

– Man er nødt til å være enig om å gi og ta litt. Man må akseptere at det er noe som heter lokal næringsutvikling, lokale identiteter og at folk skal få leve uten at det er altfor kostnadseffektivt. Det er mange slike politiske dimensjoner som ofte utfordrer det anarkiet du er så glad i, sa Ruud til Stoknes.

BI-forskeren lot seg imidlertid ikke overbevise.

Når jeg hører Audun minner det meg litt om apotekerne for 15 år siden. Hele medisinbransjen advarte om at et frislipp i apotekmarkedet ville føre til at helvete brøt løs, med anarki og medisiner over alt. Men så kom apotekloven og alle ble mye mer fornøyd med apotekene som var åpne når folk trengte dem. Så det er ingen motsetning mellom anarki og markedsdynamikk, sa Stoknes.

Les også:

Nå måler Lyse installatørene med stoppeklokke

AMS skal redusere forbruket, men uten skjerm bruker kundene mer strøm