LOVER: NITO-president Marit Stykket etterlyser mer innovasjon i norsk næringsliv, og Trond Giske svarer med å love at styrene i statseide selskaper skal få klar beskjed om å prioritere både teknologiutvikling og innovasjon. (Bilde: Mona Sprenger)

Giske krever innovasjonspolitikk

  • Industri

Nesten sivilingeniør

Næringsminister Trond Giske ble nesten sivilingeniør.

Hans far var sivilingeniør, og selv er han nærmest vokst opp med Gløshaugen som begrep.

– Da jeg var ferdig på videregående skole i 1985 søkte jeg NTH, og jeg kom inn, forteller Giske.

Men så lokket California, og i stedet valgte den unge trønderen å satse på college i USA.

– Siden ble jeg fanget av politikken, og dermed gikk muligheten for å bli sivilingeniør fløyten. Min far likte aldri det, forteller næringsministeren.

Han er i dag litt usikker på hvilken linje han kom inn på.

– Jeg husker ikke navnet, det lå innen dataområdet. Elektroteknikk? Nei, jeg husker det ikke.

– Aker Solutions er blant de mer innovative selskapene vi har, den gang både Statoil og Hydro var oljeselskaper bidro de voldsomt til innovasjon og FoU. Vi diskuterer nå hvordan vi skal stille forventninger til statlige selskaper om en aktiv innovasjonspolitikk, det kommer i Eierskapsmeldningen når den blir lagt frem til våren, lover næringsminister Trond Giske.

Må ligge i forkant

Det var under et møte mellom ham og NITOS president Marit Stykket Giske gjorde det klart at han ville stille krav til bedrifter der staten sitter med store eierandeler om at de skal satse tungt på FoU, innovasjon og at noen av dem måtte sikte seg inn på å bli teknologilokomotiver.

– Våre forventninger kommer frem i dialog med styrer og i generalforsamlinger. Da skal vi gjøre det klart at vi ønsker teknologiutvikling. Det betyr ikke at nye styremedlemmer er teknologer, men de må dele synet at selskapene skal være teknologilokomotiver og de må ha forståelse og interesse for teknologiutvikling.

Næringsministeren understreket gjentatte ganger overfor Marit Stykket at ansvar for knoppskyting og teknologiutvikling skal markeres tydeligere enn i dag.

– Hvis Norge fortsatt skal være en velstående nasjon må vi ligge i forkant på noen områder. Vi trenger en høyproduktiv og kompetent industri. For å få det trenger vi teknologi.

Universitetene må prioritere

Da er hvilke områder vi skal være gode på helt sentrale. Det er gjentatte ganger kommet kritikk mot at offentlige forskningsmidler blir spredt for mye utover og at det ikke blir valgt noen områder som vi skal satse mer på.

Giske avviser at den kritikken er rettferdig overfor Forskningsrådet, men retter sterk kritikk mot universitetene for manglende prioriteringer.

– Det er grundige debatter om dette hvert eneste år i Forskningsrådet. I universitetene tar man ikke den debatten i tilstrekkelig grad. De er veldig flinke til å be om mer penger, men de er ikke flinke til å si at her er vi kanskje ikke flinke nok så dette omprioriterer vi.

– Hvordan skal du rette opp det?

– Gjennom sterkere ledelse. Både på toppen, i fakultetene og på instituttene.

Verktøykassen

Gjentatte ganger er det påpekt at til tross for at næringsdepartementet er blant de viktigste departementene vi har så er verktøykassen til næringsministeren nærmest tom. I samtalen med NITO-presidenten viste Giske gjentatte ganger til arbeid som skjer i andre departementer enn hans eget.

– Hvis du kunne velge, hvilke verktøy ville du hatt i kassen din?

– Jeg er ikke enig i at verktøykassen er tom og jeg er ikke så opptatt av verktøy. Vi har eierskap, vi har Innovasjon Norge, SIVA, næringspolitiske strategier, forskningsmidler og handelsavtaler. Min viktigste oppgave er å åpne dører for næringslivet inn til andre departementer. Hele regjeringens portefølje av departementer er min verktøykasse, da er kunnskapsministrene de viktigste næringsministrene, i tillegg til næringsministeren, svarte Giske.