I kloakken: Rottefella (innfelt) senkes ned slik at bare en portal dekker røråpningen. Når en intetanende firbent, uønsket gnager går gjennom der er det det siste den gjør i levende livet. Ut av røret over portalen kommer en bunt av bolter som effektivt avliver rotta. Den andre enheten står like under komlokket og sørger for kommunikasjon og strøm.

Nye rottefelle-metoder

Gift er ut - nå er det high-tech-metoder som skal ta livet av rottene

Rottene både knuses og grilles.

De gamle metodene for å bekjempe uønskede gnagere med fjærladede feller med ostebit og gift står for fall. Nå skal høyteknologien ta knekken på rotteplagen. Eller i det minste redusere den.

For ikke bare synes mange det er ubehagelig å dele bolig med mus og rotter, det koster også: De tre siste årene er det utbetalt 200 millioner kroner på grunn av gnagernes gnaging.

Bare i kloakksystemet i Oslo er det anslagsvis 88.000 rotter, om vi antar at de koser seg der nede og oppnår samme populasjonstetthet som i København. Her bor det fire slike firbente per 100 meter.

I tillegg kommer alle som heller vil bo tettere oss tobente i bygningene våre.

To felletyper

Sammen med Anticimex har teleselskapet Com4, som driver et landsomfattende maskin-til-maskin-telenett, utviklet teknologi for å automatisere overvåkningen av en ny type feller.

Det er to felletyper. I kloakken settes det ned feller som rottene må passere om de skal bevege seg inn i grenrør. Når sensorene fanger opp at en rotte er i ferd med å passere utløses en bunt av bolter:

I kloakken: Rottefella senkes ned slik at bare en portal dekker røråpningen. Når en uønsket gnager går gjennom der er det det siste den gjør i livet. Ut av røret over portalen kommer en bunt av bolter som effektivt avliver rotta. Den andre enheten står like under komlokket og sørger for kommunikasjon og strøm.
I kloakken: Rottefella senkes ned slik at bare en portal dekker røråpningen. Når en uønsket gnager går gjennom der er det det siste den gjør i livet. Ut av røret over portalen kommer en bunt av bolter som effektivt avliver rotta. Den andre enheten står like under komlokket og sørger for kommunikasjon og strøm. Foto: Anticimex

Boltene knuser inntrengeren effektivt, som deretter blir med vannstrømmen til nærmeste renseanlegg for å bli til metangass og bussdrivstoff.

En annen felletype, for montasje i bygninger, ser ut som en kasse på høykant med et lite rottehull nederst. Når den nysgjerrige rotta tar en titt inn der blir det det siste den gjør: 6000 volt sørger for å konvertere den til en ex-rotte som deretter deponeres i et slags rotte-likhus lenger inn i kassa.

I løpet av det siste året har rundt 4000 av de to felletypene ekspedert omkring 300.000 rotter.

– Vi har utstyrt fellene med ekstra robuste SIM-kort før tøft miljø, som kan rapportere aktiviteten tilbake til vår postal-løsning. Her får Anticimex beskjed om hvor mange rotter som er drept og batteritilstand. I tilfellet med den elektriske fella varsles det når den må tømmes sier administrerende direktør i Com4, Stein André Larner.

Krever giftfri metode

Skadedyrbransjen har beveget seg over i en ny hverdag der kravene til giftfri bekjempelse er økende.

Fangstrapport: Den moderne rottefelle varsler selv når noen er gått i fella.
Fangstrapport: Den moderne rottefelle varsler selv når noen er gått i fella. Foto: Com4

– Spesielt på bedriftsmarkedet stilles det helt andre krav nå enn for bare noen år siden. Stadig flere bedrifter er miljøsertifiserte og vil unngå bruk av gift. Det er vi også opptatt av. Med smarte rottefeller har vi både en langt mer effektiv løsning for å bekjempe skadedyr, samtidig som vi ikke belaster miljøet, sier produktsjef i Anticimex Erik Thomas Gjølme.

Kjenner du til andre, kreative metoder for å bekjempe skadedyr? Tips oss! Send epost til orv@tu.no

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)